Karriere-mamma eller mamma-karriere?

Jeg kom over et trist innlegg på et forum i dag. En mamma forteller om sin dårlige samvittighet over å jobbe så altfor mye at hun ser sin 3,5 år gamle datter altfor lite. En dag i uken var hun hjemme kl 1800 så de fikk spist sammen. Det var pappaen som leverte og hentet i barnehage og ofte var hun ikke hjemme fra jobb før datteren hadde lagt seg. Hun hadde det ikke bra med seg selv. Hun fikk endel svar på innlegget sitt:

«Da ville jeg virkelig revurdert jobben min. Jeg er av den mening at har man satt barn til verden, så fortjener de mer enn som så. Også for egen del. »

«Selv synes jeg det er viktig å realisere seg selv selv om en har blitt mamma, men ikke til en hver pris.»

«Er nok medaljens bakside dette med å skulle sjonglere mamma-rolle med karriere.
Tror man nesten bare må gå i seg selv å se om det er verdt det».

«Min ærlige mening er at når man har små barn bør man vente med dette karrierejaget. Gi barnet det det fortjener først og fremst, og gi karrieren alt du makter ved en senere anledning. Regner med det er lenge til du er pensjonist.»

Alle mammaer har det nok ikke fullt så travelt med jobben sin, eller har fullt så dårlig samvittighet over dette. Mange får dette til helt fint! Men ikke alle vil det samme. Mange sier de ikke har noe valg, at de MÅ jobbe. Livet og diverse oppfatninger forandrer seg når du får barn. Kanskje synes du ikke at det er så enkelt som det har sett ut å levere barnet fra deg i barnehagen. Jeg synes det er synd at det skal være så vanskelig for en familie å klare seg på èn inntekt. Selv har min mann opplevd å bli nærmest ledd av når han har søkt om lån uten å ha en kone i arbeid. Det har aldri vært aktuelt for oss at jeg skal ut i jobb så lenge vi har små barn. Og på et vis har vi alikevel klart å få kjøpt oss et stort nok hus med stor deilig hage rundt, i et idyllisk område der alle hilser når vi kjører forbi. Dette skulle egentlig ikke vært mulig for oss. Men vi har fått det til! Så det er mulig.

Jeg er enig med alle svarene over. Å være hjemme med barna er ikke det samme som å ikke realisere seg selv, eller å ikke ha utvikling. Jeg føler meg fullstendig hel og føler jeg utnytter alle mine resurser til fulle ved å være mor. Jeg har til tider følt på en viss motstand (fra samfunnet) over det jeg gjør, altså å være hjemme med egne barn. Men den motstanden har aldri klart å dra meg ned, fått meg til å føle meg mindre verdt, eller seriøst fått meg til vurdere å begynne å jobbe utenfor hjemmet så lenge barna er små. Jeg kunne helt sikkert vært en flott lærer, eller sykepleier, jordmor, lege, advokat eller statsminister for den sakens skyld, men det er bare EN som er mor til mine barn, og det er meg. Og jeg akter å være tilstede. Hele tiden!

Jeg går for mamma-karriere!

Linda

2 Comments:

  1. Så flott å se og lese om andre som også velger å være hjemme med sine små! Nå har jeg bare to, men vi endret kurs og tok eldste ut av barnehagen etter noen mnd og jeg skal være hjemme mens de er små!
    Jeg har da ikke planer om å stoppe opp, men å vokse videre både som mamma, medmenneske og jeg er ganske sikker på at jeg blir en annen type medarbeider når jeg skal tilbake i jobb engang!

    Masse lykke til i årene hjemme!

    • Såå fint å høre! Ja jeg koser meg bare h let gløgg ihjel jeg, så jeg ville ikke gjort noe annerledes! Lykke til videre med mamma.karrieren din:) Jeg tar en titt på bloggen din jeg:)
      klem!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *