30 dager dagbok – dag 10 og 11. Munker, akupunktur, lite søvn og glade mennesker!

I går natt, våknet Eskil og slo på lyset for å finne smokken sin. Da så jeg på klokken, den var 0315 og jeg hadde ennå ikke sovnet! Jeg hadde ligget våken i flere timer uten å få sove. Derfor hadde jeg meget vondt i hodet dagen etter. Her i huset kaller vi det for «rufus» når vi har vondt i hodet av for lite søvn. Det var mandag i går og småjentene var på taekwondo, mer husker jeg ikke.

Det pleier å gå et par munker nedover gata noen ganger. Lurer på hvor de kommer fra og hvor de skal?

I dag har det skjedd to store ting! Først dro vi, etter å ha kjørt barna til skolen, til min mamma for å hente noe gull. Vi skal bestille nye gifteringer og trengte litt mer gull. Mamma hadde noe gull som vi kunne få til dette formålet. Hun hadde noen gifteringer i en eske som hun dagen før lette etter i to timer! Vi kom i dag for å hjelpe til å lete. Og gjett hvor lang tid det tok for meg å finne den? Jo, under ett minutt! Mamma kunne ikke tro det da jeg kom med esken. Den hadde falt ned fra et sted den hadde ligge tidligere, bakom en hylle. Der fant hun frem de gamle gifteringene til henne og pappa, som nå skal få nytt liv i våre nye gifteringer. Det blir bra! Både mamma og min yngste bror William går på en akupunkturskole, og siden Dan ikke er helt i form form i dag, fikk han litt akupunkturbehandling. Han var veldig flink:) Dan, altså…til å ligge der med nåler i seg.

Så dro vi og bestilte nye ringer. Fett! Deretter dro jeg å hentet barna på skolen og på vei tilbake møtte vi som avtalt, tv-teamet, på Rygge storsenter. Vi skulle inn i dyrebutikken for å kjøpe ting til rottene våre. Det gikk fint. Jeg hadde vondt i hodet, men det gikk fint. Så ble teamet med oss hjem for å se at vi ordnet i buret til rottene. Det er veldig hyggelige folk, men i dag var det igrunn greit at filmingen ikke varte så lenge. Det er bare neste uke igjen med filming, faktisk. Det har gått fort, og vi har blitt kjent med så mange hyggelige mennesker. Jeg kommer til å savne dem.

Silje og jeg har vært på aktivitet med jentene i kirken i dag også. Da lagde vi rundstykker som vi kjørte og leverte til noen vi kjenner som vi ville gi en hyggelig oppmerksomhet til.

Forresten, jeg har møtt så mange smilende mennesker i dag. Helt fra jeg kjørte barna til skolen. En dame jeg traff i en sving, smilte til meg fra bilen sin. Og på butikken, smilte og hilste de som jobbet der. Jeg fikk en litt lei beskjed i dag, og var en stund litt lei meg. Og disse smilende menneskene løftet dagen for meg uten engang å vite det! Det er noe å tenke på. Mennesker jeg ikke kjenner kan ha så mye å si. Det fikk meg til å tenke på at hva jeg gjør eller ikke gjøre også vil ha noe å si for dem jeg møter i min hverdag. Dama på helsestasjonen er en engel. Det er alltid en fryd å ringe dit eller å komme inn der. Jeg har så lyst til å si det til henne mange ganger. Er der noe jeg har blitt minnet på i dag, så er det å dele ut smil!

Nå har jeg ikke vondt i hodet leger, så jeg tror jeg skal koble av å slenge meg på sofaen med kjærsten min.

Linda

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.