30 dager – dag 17. Husarbeid, katten døde og mye kos!

Hei!

Lilli lagde kakao i dag. Hun er så flink. Hun gjør det selv uten at jeg hjelper henne. Jeg bare passer på så hun ikke skader seg på noe vis.

Jeg har i dag strøket enda mer av den store strykehaugen. Det er koselig å stryke tøy, egentlig. Jeg liker å stå der inne på vaskerommet i mine egne tanker. Men jeg skulle ønske mannen min kneppet OPP knappene når han tok av seg skjortene sine før de gikk til vask! Jeg synes det er mye bedre å stryke en ukneppet skjorte. Han stryker de selv også da, og de fleste er sånne fantastikse strykefrie skjorter. Jeg elsker de skjortene!

Når jeg stryker, ligger Eskil på gulvet åppå hesten sin. Jeg løp for å hente kamera, men jeg var ikke kjapp nok, for da jeg kom tilbake hadde han flyttet på seg.

Etter at jeg hadde strøket klær, paret jeg sokker. Da lå han også ved siden av meg og koste med hesten sin. Så lenge han bare ligger sånn å koser seg i nærheten av meg, er det ikke noe problem å få gjort mye husarbeid. Det er værre når han er vilter. Husarbeid må jo gjøres. Iallefall det viktigste. Har også skiftet på senger og vasket to maskiner med tøy, brettet og lagt på plass. Det er sånne ting som ikke synes at jeg gjør annet enn hvis jeg IKKE gjør det, eller barna ikke finner klær i skuffene sine om morgenen. Utifra hvordan det ser ut i stua akkurat nå, skulle en ikke tro jeg har gjort noen ting i dag. Men jeg har jo gjort masse!

Jeg fikk også en spennende telefon i dag. Men det kan jeg foreløbig ikke si noe om.

Idet Dan Richard kom hjem kl 1800, var det to barn her som hylte. To stk slo seg på en gang, gitt. Jeg, Silje og guttene var på vei til å dra. Snakk om å bli kastet inn i det. Det er ikke rart Dan ble litt stressa. Og Eskil gråt fordi jeg skulle gå. Men han er lett å avlede som regel. Gutta lekte sammen i dag, og Eskil elsker det. Han blir gira opp noen hakk når de kommer hjem fra skolen.


Guttene var i svømmehallen sammen med de andre guttene og jentene som er mellom 8 og 12 år i kirken. Silje og jeg var på Unge Kvinner (gruppe med jenter i kirken mellom 12 og 18 år). Vi hadde sangøvelse og til slutt spilte vi volleyball sammen med gutta. Det var morro!

På vei hjem, fikk jeg en sms av Dan om at den ene katten vår var blitt påkjørt rett utenfor huset vårt. Det var trist. Den døde med en gang, så den slapp å lide. Det med katter er at de er liksom aldri helt dine. De kan stikke av og du vet aldri helt hva som skjedde; om de stakk av eller om de ble på kjørt eller noe sånt. Vi bor i et rolig område. Men det kjører jo biler her såklart. Den som kjørte på den, hadde bare kjørt videre. Nabojenta hadde hørt en bil som bråbremset og ble nyskjerrig. Da fikk hun se katten som var påkjørt og ringte på hos oss og var så lei seg. Lilli var den som ble mest lei seg av barna her.

Til slutt på kvelden gjorde vi unna de siste leksene i ro og fred fra de yngste i huset.


Linda

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.