Hold rådene dine for deg selv, og vær heller et medmenneske!

For en tid tilbake fikk jeg et godt råd. Det var iallefall godt ment. Men det falt ikke i god jord hos meg. Det var en som ville gi meg noen gode kostholdsråd. Og det kom i en periode hvor jeg hadde nok med å like meg selv hver dag. Jeg hadde nok med å holde humøret oppe. Det vedkommende sa skal jeg ikke gjengi, for jeg husker ikke alt. Jeg husker bare følelsen jeg satt igjen med etter rådene jeg ikke hadde spurt etter. Jeg følte meg feit, feitere enn på lenge. Jeg følte meg mislykket og teit som liksom ikke skjønte dette med energi inn og ut (klart jeg skjønte det), og masse andre kjemiske formler og ting som jeg sikkert hadde studert fysikk for å lære om jeg hadde villet det. Ting jeg absolutt ikke kom til å huske dagen etterpå. Av og til har enkelte en så sneversynt måte å oppføre seg på og se andre på,  og det virker som om de kun er ute etter å vise hvor smarte de selv er som har forstått.

Jeg følte meg altså ikke det spor smartere, men heller mer lei meg. Hvis du ikke blir spurt om råd, så vil jeg råde alle til å holde de gode rådene for seg selv. Ikke tre de nedover andre. Du vet ikke hvor på veien de er, du vet ikke når de rådene absolutt ikke er på sin plass. Hvis du blir spurt, så kan du svare og da kan du t.o.m. regne med at dine råd mottas med takk.

Jeg følte ikke for å takke for de rådene jeg fikk den kvelden. Hva skulle jeg si? «Takk for at du minte meg på hvor håpløs jeg er. Jeg var faktisk på god vei med å finne min egen vei, en vei jeg må finne selv. Nå føler jeg meg nedfor for at du påpekte og rotet rundt i det som er mest sårbart for meg. Tusen hjertelig takk skal du ha» ?

Hva skal jeg si neste gang jeg møter denne personen? Vedkommende kommer sikkert til å ville gi meg flere gode råd.

Så nå spør jeg etter råd fra andre, og det er lov å svare.

Hva skal jeg si til denne personen neste gang vedkommende gir meg råd jeg ikke spør etter?

Linda

7 Comments:

  1. Veldig vanskelig å svare på, for det kommer jo helt an på settingen når dere treffes igjen. Stå opp for deg selv. Si det som det er, at du ikke trenger hennes råd. Gjerne med en litt frekk tone, med et snev av sinne. Få henne til å føle seg liten ! For det gjorde hun med deg. Snakk om å tråkke på folk a!

  2. du kan for eksempel si: «takk, men nei takk. De forrige råda du ga meg gjorde at jeg følte meg så ille om meg selv, så vil ikke tenke på følelsen jeg får etter dette. men jeg sier ifra om jeg lurer på noe jeg. ok?»

    Da kommer sikkert vedkommne til å si et eller annet som kan virke som et råd angående «attituden» din eller noe sånt, så da kan du si «ja ja. godt jeg er sikker nok på meg som slipper å ubedt rådføre andre for å virke som en gluping selv. skulle jo nesten vært en misjonær med ugudelig pågangsmot du sånn som du holder på» og så kan du smile og si «vi snakkes, hils folket da, hade bra» hehe.

    Da kansje personen lærer noe, mens du kan gå med hue hevet og føle deg bedre om deg selv fordi du ikke lot deg bli tråkket over 😀 vinn, vinn. haha 😉

  3. Jeg ville bare ha spurt:
    Har jeg bedt deg om råd?? Og snudd meg vekk…. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.