Dagen i dag – to møter, og det var nok for meg, hehe!

Jeg hadde et telefonmøte idag og det gikk fint.
Men så hadde jeg Foreldre og Barn her, som gjorde et intervju med meg og skulle ta noen bilder av barna. Intervjuet gikk fint. Men bildene. Jeg måtte selvsagt også være med på noen bilder. Siden jeg har lagt på meg litt i det siste, synes jeg ikke det er så kult, men det får så være. Det var ikke bare, bare å klare å samle barna og sette de der fotografen ville ha dem. Dessunte måtte vi gå til en del av huset der jeg ikke hadde rydda i dag. Og det trenger ikke mange timene etter en ryddig før det ser veldig rotete ut. Særlig ikke når Eskil har gått rundt omkring med tørre nudler og smula utover. Det får han ikke lov til, men det forekommer alikevel. Og dessuten var det sagflis litt utover teppet der nede vi var, fordi vi har en rotte på badet som dessverre nylig døde, og Eskil roter rundt der inne noen ganger. Jeg rekker altså ikke å rydde opp i alt som skjer her. Jeg kunne helt sikkert gjort mer, men så er det sånn at barna har tildelte områder og jeg prøver å ikke gjøre jobben deres. Derfor må jeg tåle at ikke alt blir gjort akkurat når jeg skulle ønske det. Men jeg skulle ønske jeg hadde gjort det i dag. Jeg lurer fælt på hva fremmede tenker når de ser sånt rot.
Jeg var skikkelig sliten etterat de hadde dratt, og lei meg fordi de så at det var så rotete her. Jeg hadde bakt boller med sjokolade, da, for å gjøre det hyggelig og for å ha en hærlig duft her.
Jeg håper de ikke satt igjen med inntrykket av at det ikke var orden her.

Vel, når barna skjønte at jeg var lei meg på grunn av hvordan det så her, tok de fatt i oppgavene sine rimelig kjapt. Det tok ikke lange stunden før det var fint her.

En av Elias sine oppgaver er å holde det rent i trappa og veggen langs trappa.

Siljes område er gangen nede, blant annet. Veggen til høyre er kvistlakket to ganger nå, og er klar for å bli malt. Det skal bli bra! Mia ryddet hele rommet sitt, det var der inne vi tok bildene. Julian var syk, så jeg tok hans område i dag. Lilli vasket sammen med Elias. Eskil gikk rundt og var søt. Han elsker genseren med biler fra Polarn O. Pyret.
Heldigvis har jeg fått hengt opp et forheng inn til fellesgarderoben, for inn der trenger ingen å se, for å si det sånn.

Beklager hvis jeg virker litt sytete i dag, altså, men håper da ingen har trodd at jeg aldri er det, hehe.

Jeg hentet Dan R. på toget og så handlet vi mens barna var hjemme og gjorde rent. Vi handla lenge, for vi ble stående å prate og flørte. Vi må benytte muligheten til å få pratet mens vi ikke har barna rundt noen ganger. Så selv om vi ikke handlet mye, brukte vi veldig lang tid.

Så lagde vi middag, og etter det, så vi på «Prinsesseakademiet» med hele familien.
Nå er barna i seng, og det er tid for seriøs kjærstekveld. Jeg håper vi skal se film og jeg har kjøpt noe salte geier. Jeg elsker salt lakris og sterke saker som dunderdsalt.

Ha en fin kveld!

Linda

2 Comments:

  1. Off jeg må innrømme at jeg fikk litt vondt av deg når jeg leste toppen av innlegget. Den derre følelsen av redsel for hva andre tenker og tror er så forferdelig. Jeg forstår at du aller helst ville hatt tid til å få ryddet skikkelig før magasinet kom på døren, men noen ganger så blir det ikke slik man ønsker, og et hus med 6 barn! Det er umulig å ha kontroll over rotet til enhver tid. Hadde du hatt det hadde ikke ungene fått mye tid sammen med deg.

    Hvorfor skal man stresse med å få alt i tipp topp stand slik at det ser perfekt ut, når det perfekte egentlig er å se at det er liv og røre? At det leves! <3

    Og for noen flinke unger du har, og for en flink mamma de har! Prøv å ikke tenke så mye på alt som burde blitt gjort eller som skal gjøres. Du er midt i noe som krever oppmerksomheten din samtidig som du har gullene dine. Det er nok i seg selv. Superkvinner er vi ikke noen av oss. Det har jeg lært meg nå.. tror jeg.. 😉

  2. Ja, man stiller ofte litt for høye krav til seg selv. Det er riktig at om jeg hele tiden skulle holdt det tipp topp her, hadde jeg ikke fått gjort mye annet. Og noen dager får jeg rett og slett inne gjort all verden. Og det er ikke alltid jeg vet når de dagene er. Hadde magasinet kommet i går, hadde alt vært tipp topp, for da hadde alle i huset ryddet rommene sine og det så fint ut i omtrent hele huset samtidig! Det var supert, det:)
    Vi er temmelig dødelige, ja. Ikke noe superkvinner. Hva er det egentlig? Jeg har iallefall følt meg temmelig dødelig de siste dagene.
    takk for trøstende ord Ane! Håper du koser deg i helgen og er på bedringens vei:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.