Kanskje, kanskje ikke.

Jeg har en fin bok som jeg bruker som do-bok. Den heter «Blås i bagatellene», skrevet av Richard Carlson. Det finnes fler andre utgaver som «Blås i bagatellene på jobben – i parfoholdet og hjemme. Den sistnevnte har jeg også. Veldig bra bøker.

Boken inneholder 100 små kapitler med gode råd til og blåse i bagatellene. Jeg har lært masse og har tatt til meg mange av de gode rådene i boken. Her er ett av rådene:

Slå deg til ro med at du ikke vet

» I en landsby fantes det en gang en meget klok gammel mann. Folk i landsbyen gikk til ham med alle sine spørsmål og bekymringer, og de stolte på at han ville gi dem svar.
En dag kom en bonde i landsbyen til vismannen og sa fortvilet: «Vise mann, hjelp meg. Det har skjedd noe forferdelig. Oksen min er død, og nå har jeg ikke noe dyr til å hjelpe meg å pløye åkeren min. Var ikke dette det værste som kunne ha hendt?»  Den kloke mannen svarte: «Kanskje, kanskje ikke». Bonden ilte tilbake til landsbyen og fortalte naboene at vismannen var blitt gal. Selvfølgelig var dette det verste som kunne ha hendt. Hvorfor innså han ikke det?

Men neste dag fikk bonden øye på en sterk unghest like ved gården. Siden han ikke hadde noen okes til å hjelpe seg med, kom han på at han kunne fange hesten til erstatning for oksen – og det gjorde han. Bonden frydet seg. Pløyingen hadde aldri vært lettere. Han gikk tilbake til den kloke gamle mannen for å be om unnskyldning. «Du hadde rett, vismann. Det var i virkeligheten en velsignele! Ellers hadde jeg aldri fanget den nye hesten min. Du må jo være enig i at dette er det beste som kunne ha hendt.» Den kloke gamle mannen svarte igjen: » Kanskje, kanskje ikke». Ikke nå igjen, tenkte bonden. Nå måtte i alle fall vismannen ha blitt gal.

Men enda en gang visste ikke bonden hva som skulle skje. Noen dager senere red sønnen hans på hesten og ble kastet av. Han brakk benet og ville ikke kunne hjelpe til med avlingen. Nei, nei, tenkte mannen, nå kommer vi til å sulte ihjel.

Enda engang gikk han til vismannen. Denne gangen sa han: «Hvordan visste du at det ikke var bra at jeg fanget hesten? Du fikk rett igjen, sønnen min er skadet og kan ikke hjelpe til med avlingen. Denne gangen er jeg sikker på at det er det verste som kunne ha hendt. Det må du være enig i». Men nå som før så gamlingen rolig på  mannen og svarte: «Kanskje, kanskje ikke». Bonden stormet tilbake til landsbyen og raste over den vettløse vismannen.

Neste dag kom det noen tropper til landsbyen. Alle friske unge menn ble utkommandert til å kjempe i krigen som nettopp hadde brutt ut. Bondens sønn var den eneste unge mann i landsbyen som ikke måtte dra. Han skulle få leve, mens de andre sikkert kom til å dø.

Sannheten er at vi vet ikke hva som vil skje – vi bare tror vi vet. Ofte overdimsenjonerer vi situasonen. I tankene blåser vi opp forestillinger om alle de forferdelige tingene som kommer til å hende. Som oftest tar vi feil. Beholder vi roen og stiller oss åpne for mulighetene, kan vi være noen lunde sikre på at alt går bra. Husk: «Kanskje, kanskje ikke».

Ha en fin dag!

Linda

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.