Er du et sunt forbilde for barna hvis du ikke er veltrent og spiser sunt hele tiden?

Det første man gjerne tenker på når man hører «sunne forbilder for barna» er kanskje kosthold? Trening? Sunnhet?

Det er ikke feil å si at når du er flink med kostholdet så er du et sundt forbilde for barna, eller når du er i god fysisk form er du et godt forbilde for barna. Men det er ikke dermed sagt at det motsatte er riktig heller; altså at du er et dårlig forbilde om du ikke er veltrent og alltid spiser sundt.

Det er aller viktigst å være et godt forbilde for barna når det gjelder hvordan du prioriterer din tid i forhold til din familie.

Min far døde 49 år gammel, de som vet hvem han er vet at han var hverken så veldig sunn eller i særlig god form. Det var en grunn til at han døde så tidlig, for å si det sånn.
Men alikevel var han et svært godt forbilde når det gjelder veldig mange andre ting. Han var veldig smart, han leste mye, han var en dyktig musiker og sanger, og fremfor alt prioriterte han alltid familien først. Han kom å  hentet oss ungdommene midt på natta uansett hvor vi var. Han lærte oss å arbeide sammen. Alt som ble gjort i hagen eller i huset, gjorde vi sammen. Han var spontan og han likte å være sammen med oss. Han tok oss med på fisketur og han spilte brettspill og kortspill mye med oss. Og han spilte og sang sammen med oss. Veldig mye. Han oppmuntret oss til å utvikle våre talenter. I flere år hadde han et band i kjelleren hvor han sang og spilte sammen med mine to eldste søstre, og jeg var også med der noen ganger. P.g.a hans fysiske form, kunne han ikke spille fotball, eller gjøre slike ting, men han støttet alltid opp og gjorde utrolig mye annet sammen med oss.

Om han hadde vært sunnere og tatt bedre var på helsen sin, hadde vi hatt gleden av å hatt han hos oss mye lenger. Men uansett så lærte han oss mer enn mange klarer på et helt liv. Hans problemer når det kom til helse og det psykiske rundt det, vet jeg ikke så mye om. Men det jeg vet er at han lot ikke sine problemer komme i veien for å være der for familien. Alle jeg møter som kjente ham har bare gode ting å si om ham.

Så til alle som føler de er sunne forbilder for barna sine ved at de er iherdig opptatt av en idrett for eksempel, eller bruker ekstremt mye tid på jobben, eller tjener ekstremt mye penger. Det er ikke dumt med mye penger, men hvis det medfører at du er veldig mye borte fra familien, er det egentlig så sunt da? For familien, for barna?

Noen ganger blir ting og aktiviteter så viktige at vi glemmer det som er viktigst; barna.

Det blir for enkelt å si at man for eksempel er et dårlig forbilde for barna sine om man røyker. Man har en dårlig vane, ok, og det er ikke sunt. Men vedkommende er kanskje et flott eksempel på nestekjærlighet.
Er man et sunt eksempel når man drar på treningsstudio flere ganger i uken? Hva om det går på bekostning av tid med barna? Kunne man kanskje tatt en sykkeltur sammen istedenfor?

For meg er det å være et sunt forbilde for barna å formidle gode verdier og bruke tid på å prente inn i dem at de er elsket og at de er viktige. All den tiden du bruker på dette, vil aldri være bortkastet. Tid med familien er sunt.

Man trenger ikke være perfekt for å være et godt forbilde. Hva er perfekt egentlig? Å aldri ha problemer? Alltid være sunn? Alltid være i matchvekt? Ikke ha noen uvaner? Aldri bli sint?
Er det noen som er sånn?

Prioriter familien din.
Ikke vær så streng mot deg selv. Det er naturlig å ha dårlige dager, du er ikke et dårlig forbilde av den grunn.
Moderer familiens aktiviteter hvis tempoet er for høyt.
Vær hjemme noen ganger. Du må ikke alltid gjøre noe, bare vær hjemme litt.
Ta del i familien din, det er det som er livet.
Ikke glem å fylle inn tid til familien i kalenderen.

Ha en fin dag!

Linda

 

 

4 Comments:

  1. Enda et klokt innlegg fra deg 🙂 Jeg er veldig enig i det du skriver. Også tenker jeg når det gjelder å være et forbilde på sunnhet, at den psykiske sunnheten kanskje er den aller viktigste? Å vise at jeg aksepterer og er glad i meg selv og kroppen min. At jeg ikke snakker nedsettende om mitt eget utseende, selv om det er ting jeg er misfornøyd med. Sånne ting.

    Og det du sier om å ta seg tid – så uendelig viktig! Tida sammen er jo det aller mest verdifulle vi har. I dag skal det jo helst skje noe absolutt hele tida, men jeg tror ikke det er godt for noe(n). Tror det er viktig at barna lærer seg å kjede seg også 🙂 Merker stor forskjell sånn sett på mine to barn som ikke er i bhg, og de to som var det gjennom hele småbarnstida. De som er hjemme med meg er mye flinkere til å finne på leker / fantasileke selv. De andre to måtte bestandig ha noe å leke med, og leken måtte gjerne igangsettes. Det tror jeg er noe bhg tar fra barna, med sin evige organisering og pedagogiske aktivisering – evnen til den spontane, kreative fantasileken som gjerne springer ut av å ikke gjøre noenting…

    God natt! Klem fra KristinB

    • Takk, og veldig intressant erfaring du har med to bhg-barn og to hjemmebarn. Jeg er heller ikke så overbevist om at barna «trenger» denne organiseringen og pedagogiske aktivisereingen. LItt system og orden er godt å forholde seg til, men jeg tror det er deilig for dem å ikke ha alt planlagt. Tror også det kan være nyttig.

      Klem!

  2. Så vakkert du skriver om pappaen din Linda. Skulle ønske jeg hadde møtt ham.Jeg har jo møtt mammaen din og hun er også et herlig menneske. Jeg tror du gjør en utmerket jobb med å følge i deres fotspor og spre glede til familien din og oss andre rundt om.

    • Takk Linda! Ja, jeg håper pappa er stolt av meg. Alle er vel litt avhengig av foreldrenes anerkjennelse. Det er overraksende hvor mye jeg siterer dem i min oppdragelse her. Jeg er glad for alt jeg lærte av dem:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.