Hvorfor si det så tidlig at du er gravid?

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg har gått ut med det så tidlig at jeg er gravid. Hva om jeg mister en gang til?

Jeg har mistet to ganger, en gang i uke 14 (2002) og en gang i uke 9 (2011). Det er ganske vanlig å miste, mange opplever det flere ganger, mens noen ikke opplever det i det hele tatt.
Nå har jeg prøve å ikke fortelle noen at jeg var gravid, for så å miste, og ingen visste det bortsett fra noen få. Det føltes litt ensomt, egentlig. Ikke det at jeg ville ha mye sympati, men det å bli gravid er en stor begivenhet. Det er liksom blitt sånn at man ikke sier noe før de 12 «sikre» ukene er gått. Vel, hva om jeg fortalte det etter de 12 ukene, for så å miste to uker senere?

Man er aldri helt sikker selv om risikoen minker mer og mer.
Denne gangen tenkte jeg «Hvorfor ikke fortelle det tidlig»?
Det er ingen regel som sier at jeg ikke skulle kunne gjøre det, så det må være opp til hver og en.

Jeg håper det skal gå fint denne gangen. Og gjør det ikke det, er det mange som vet hva det vil si, og jeg tror at det kan være en trøst for andre som også opplever det. Det er opp til hver og en, noen vil ikke snakke om det, noen vil men gjør det ikke fordi det er litt tabu. Det trenger ikke å være tabu.
Jeg vil ta dere med på hele reisen denne gangen,uansett utfall.

Jeg gleder meg veldig mye til å holde en bitteliten baby igjen!

Klem, Linda

PS. Bildet er fra graviditet nr 3, jeg er ca 7 uker på vei nå.

8 Comments:

  1. Enig med deg linda. Mistet tidlig en gang, ingen visste, og mange rundt meg lurte på hvorfor jeg var trist osv. Neste gang fortalte jwg det tidlig, men mistet i uke 18….da fikk jeg den støtten jeg trengte!

    • Mistet du i uke 18? Da er man jo omtrent halvveis! Det var trist å høre. Da hadde dere kanskje en begravelse og sånt da? Og du visste kanskje om det var gutt eller jente?
      Det var leit, men godt at du fikk den støtten du trengte.
      Klem!

  2. Et nytt liv er en begivenhet.
    Men selv var jeg så livende redd for at ting ikke skulle bli bra at jeg ikke fortalte andre enn pappa’n før langt ut i svangerskapet.
    Nå skal det sies at «babymage» fikk jeg ikke før i femte måned, så det var ikke noen spørsmål heller.
    Slik var det bare for meg, andre har andre opplevelser og meninger om dette.
    Ha en fin dag 🙂 og lykke til fremover.

  3. Gratulerer masse med en ny liten spire 🙂 Jeg har alltid tenkt at når jeg en dag ble gravid ville jeg dele det med verden straks jeg fant ut av det. Og skulle det gå ille, så ville jeg da føle meg mindre ensom, rett og slett bare fordi folk vet 🙂

    • Ja, det er akkurat den erfaringen jeg har gjort. Hvem beskytter du ved å ikke si det til noen? Det er alltid en viss fare for at det kan gå galt, det vet jo alle. Jeg synes det er bedre at noen vet enn ikke. Det har vært en slags uskreven regel at man ikke sier det til alle før etter de 12 ukene, bare i fall det kan gå galt. Det må være opp til hver og en. Men nå synes jeg det er fint for meg å fortelle hele verden at jeg er gravid 🙂

  4. Vi har også mistet tidligere, og da hadde vi ikke fortalt det til noen. Det ble en veldig tung bør å bære og vi følte oss veldig alene. Derfor har vi fortalt det til våre foreldre denne gangen. Skulle det går gærnt (Gud forby) så skjønner de i alle fall hvorfor man blir trist og lei.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.