Kjære statsminister, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort

I dag morges, etter å ha sendt skolebarna av gårde til skolen, gjorde jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha gjort. Jeg tok med meg min lille gutt og la meg i senga igjen med han. Vi koste og døste og sang og lo. Vi hadde all verdens tid. Etter en lang stund syntes vi det var på tide å stå opp så da gjorde vi det.

Litt senere så jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha sett. Mine to små som er under skolealder og jeg, gikk en tur i skogen. Vi hadde god tid. I skogen fant vi snegler. Snegler er noe av det mest spennende som finnes om dagen. Mark også forresten. Vi studerte sneglene. De har veldig pene mønstre og fine farger, spesielt de brune og kremgule stripete sneglene, hvor stripene snirkler seg inn mot midten. Så er de så avstressa og beveger seg så sakte og bedagelig.  Å se mine barns begeistring for slike små skapninger var fantastisk, de var helt oppslukt. Jeg holdt snegler også og vi beundret dem sammen.

snegle-300x199

Da vi hadde spist matpakken vår og kommet hjem, hørte jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha hørt. Jeg holdt på å ordne noe inne i huset, og hadde verandadøren åpen. Barna var rett ute i hagen. Jeg hørte de le og jeg hørte masse brøl. De lekte ville tigere i hagen.  Jeg slo av radioen, for jeg ville høre dem  uten forstyrrelser.¨

I dag gjorde jeg  noe som ingen kan bedre enn meg. Min sønn tråkket på en veps. Jeg fant frem aloe vera og smurte på, tok ut brodden, og trøstet han. Han hadde vondt og ville bare sitte på fanget mitt. Jeg hadde all den tiden han trengte. Jeg vugget han og strøk han over hodet. Han roet seg etter hvert og vi begynte å tøyse litt og så ble han helt glad igjen. Han hadde fått et plaster og var klar for mer lek. Jeg er så glad jeg kunne være der for han, for han trengte trøst og han trengte den fra meg. Ingen kunne gjort det bedre enn meg.

Kjære statsminister, jeg liker så godt å ha barna mine hos meg.  De vokser så fort og jeg vil ha med meg så mye jeg kan. Den tiden jeg kan ha sammen med dem er mer verd for meg enn penger. Den tiden jeg bruker sammen med dem, er for meg den beste måten å bruke tiden på, jeg føler at det er ikke noe viktigere jeg kunne ha gjort. Jeg har små barn og jeg har små barn NÅ. Den tiden jeg bruker sammen med dem, kommer ALDRI tilbake, jeg må gripe den NÅ.

Jeg har seks barn og et barn som sparker i magen, så jeg gir deg 7 fremtidige skattebetalere. Jeg gjør alt jeg kan for at de skal være ressurssterke og trygge og ansvarsfulle borgere som skal se behovene rundt seg og ha et ønske om å gjøre noe med det, for så å gjøre det.

Kjære statsminister, disse 7 statsborgerne er mine barn, og jeg akter å være tilstede.

107 Comments:

  1. Du skriver godt om et viktig tema! Er ikke sikker på om Jens Stoltenberg personlig (eller regjeringen for den saks skyld) er mot at folk er hjemme med barna sine da? Å jobbe for at alle som ønsker det skal få barnehageplass (og det finnes tross alt mange som har ventet i kø når de egentlig vil ha plass i mange år) er ikke det samme som å jobbe mot hjemmeværende..? Likeens er kontantstøtten opp til 2 år høynet, så det er jo en sponsing fra staten som gjør at flere får mulighet til å nyte disse første viktige årene med de små. Mener du det skal belønnes mer fra skattebetalernes penger at foreldre er hjemme med barna sine? Det er jo ingen som nekter oss å velge din rute…?

    • Hehe, jeg ventet på denne kommentaren. Neida, selvfølgelig er det ikke sånn at statsministeren eller regjeringen er imot at folk er hjemme med barna sine. Jeg er glad det er mulig å velge og jeg vil bare utrykke min glede over all den tid jeg har med barna og hvilken stor verdi det er for meg. Jeg mener heller ikke at hjemmemammaer skal få mer penger for å være hjemme. Jeg hadde vært hjemme uansett om jeg hadde fått kontantsøtte eller ikke. Det er ikke pengene som styrer det for meg. Jeg har heller ikke noe imot at andre velger en annen rute enn meg, jeg heier på alle mammaer, og synes alle skal kunne velge sin vei uten at noen rakker ned på det. Det er ingen tjent meg. Det blir ofte oppfattet sånn at de som velger en ting, fordømmer noe annet. Men det er ikke sånn for meg når det gjelder dette temaet. Jeg skjønner at noen kan tenke det. Men jeg har aldri sagt noe annet enn at jeg ønsker at alle mammaer skal få velge sin vei uten at noen fordømmer det.

      • For et fantastisk skrevet artikkel! Hundre prosent enig! jo det har faktisk kommet slik n[ at regjeringen vil at vi skal fortere ut i jobb saa fra naa av far man ikke kontantst;tte etter fylt 2ar. . Noe som tvinger oss ut i arbeid. Jeg elsker a vare med datteren min og nyter tiden til det fulle, jeg ser hun er mye tryggere en noen barn som har gatt i barnehage fra de var 9 mnd. Det har blitt saa vanlig og normalt aa ville ha barna fortest i barnehage fordi vi har endelig karrierer og likestilling og alt det, at vi burde kanskje sp;rre oss selv om vi burde og om det er rett. ikke bare gj;re det fordi naa kan vi.

        Hilsen Alexandra

        • Tusen takk Alexandra. Ja, det virker unektelig som om regjerigen vil ha oss i jobb så fort som mulig. Det bygges barnehager og legges vekt på pedagosisk utdanning for de so skal jobbe der, men til det beste for HVEM egentlig? Barna eller staten? Hvem gavner det mest at småbarnsmødre jobber? Barna eller staten? Mange kvinner VIL virkelig jobbe, det skjønner jeg. Men mange jeg vet om ønsker egentlig å være mer sammen med barna sine, men de føler at de må jobbe og deres økonomi tilsier at de må ut i jobb. Jeg er glad vi har ordnet oss sånn at jeg kan få med meg så mye som mulig av dagene:)

      • Da er enige. Det som provoserer meg mest er folk som er kategoriske. «Alle» barn har best av å gå i barnehage. «Alle» mødre som er hjemme gjør en tabbe. Jeg tror vi «alle» prøver å snekre sammen livene våre som best vi kan for familien vår. Ikke alltid man får til det man ønsker mest. Jeg synes for eksempel det var alt for tidlig å sende datteren min i barnehagen da hun var 13 mnd, og har litt vondt i hjertet for det. Håper å strekke det lenger om vi får en til. Synes valget ditt er beundringsverdig. Ikke sikker på om jeg hadde klart å være hjemme hver dag med så mange barn, men alle foreldre som prioriterer tid med barna fremfor mer penger fortjener applaus synes jeg.

        • ;D Tror det er mange som synes det er vondt å levere barnet sitt i barnehagen når det er rundt ett år, sikkert eldre også. Det er blitt veldig vanlig. Tusen takk for en koselig kommentar, Susanne:)

  2. AMEN ! <3 Så utrolig viktig i vår travle verden Linda 🙂 Å se og vite verdien av de små men viktige ting i livet.. For det er nettopp en oppvekst med sånne små verdier som gir store verdier og resultater senere på livets reise….er og har alltid vært MIN mening <3

  3. Så vakkert skrevet! Jeg er en av de som velger å ha barnet mitt i barnehage, men setter stor pris på at jeg kan ha korte dager på jobb så han kan ha korte dager der. For de som vil ha barna hjemme hos seg synes jeg det skulle være mulig, også økonomisk. Folk er forskjellige, og vi burde legge bedre til rette for det – vi som faktisk har sjansen til å gjøre så. Tenker med gru på flere utenlandske venner som må ut i jobb tre uker etter at de har født sine små. Jeg er takknemlig for å kunne ha vært hjemme ett år. Nyt tiden med dine små!

    • Jeg nyter tiden så godt jeg kan, det er jo mange plikter også, men jeg koser meg veldig mye med å være så mye sammen med barna. Nyt tiden du også, så fint at du får til å ha korte dager, høres kjempedeilig ut!

  4. Linda, takk for dine ord. Som en pensjonert bestemor som naa er hjemme med mitt yngste barnebarn (3 aar gammel) fordi min datter er enslig mor, kan jeg forstaa din glede over aa vaere hjemme med barna dine; jeg gjorde det samme selv for mange aar siden etter skillsmisse; jeg bestyrte leiligheter i mange aar som enslig mamma etterat jeg var hjemme i 11 aar med mine tre barn mens jeg var gift.

    Min dattersonn og jeg gaar lange turer og jeg ser verden paa en helt annen maate enn jeg ellers ville ha gjort. Barn er en glede aa vaere sammen med – jeg er takknemlig for at jeg kan gi min dattersonn den nest beste tingen: bestemor’s tid naar mamma ikke kan fordi hun maa jobbe.

    Igjen, takk for dine vise ord! Ha en fin uke med dine barn! 🙂

    Mange hilsen fra en nordmann som naa bor i Oregon, USA

    • Takk for en kjempehyggelig kommentar! Så heldig barnebarnet ditt som får så mye tid med deg, Du er det nest beste! Ha en fin dag videre i USA:)

  5. Kjempegodt innlegg 🙂 Har gjort meg mange tanker om samme tema, småbarnstia er så viktig, går så altfor fort, og kommer aldri igjen! Lykke til med dine små 🙂

  6. Tårene rant når jeg leste dette. Kjempebra skrevet. Jeg er stolt av deg.

  7. Du er bare super, super til å skrive, suprere til å tenke og suprest til å være mamma

  8. Kathrine Falck

    Linda: tusen stjerner i (mamma) boka til deg 😉
    Jeg har jobbet i barnehage fra jeg var 16 til 19. Jeg så hvordan foreldre leverte 7:30 og hentet 16:30. Når de små barna endelig så foreldrene sine brast de ofte sammen i gråt og foreldrene ble irriterte fordi de var slitne og lurte på om barnet hadde vært slik i hele dag? Nei, svarte jeg. Men når hun så deg nå gikk det plutselig opp for henne at du har vært lenge borte og at hun egentlig har savnet deg. Hun vil bare ha kos og nærhet.
    Er det egentlig så ille stilt i vårt samfunn at BEGGE foreldrene MÅ jobbe fulltid? Jeg tror egentlig ikke det! Jeg tror det holder med at begge jobber 60% eller mor 50%.
    Man MÅ ikke ha den feteste bilen, det dyreste huset, klærne, lekene.
    Kanskje ikke alle føler seg inspirert i det hele tatt til å gå turer, tilbringe timesvis med ungene hver dag. Kanskje noen får barn fordi det føles naturlig – og så stuer dem vekk i barnehagen fordi de ikke orker noe annet…
    Jeg har vært hjemme med mine 3. I hvertfall i 3 år med hvert av dem.
    Nå er jeg slik at jeg elsker å bygge togbane med dem, klatre i trær, gå turer i skogen, besøke bondegårder, male, tegne, leke m plastelina osv… Jeg har opplevd mødre som sier de vil ha ungene i barnehage fordi det «ikke er sundt å bare være sammen med foreldrene hele tiden».
    Og at barna MÅ sosialiseres. Jeg syntes barna forandrer seg negativt når de begynner i barnehagen jeg… Blir rampete, konkurrerer med alt rundt seg, frekke, begynner å banne, blir utsatt for mobbing eller blir med på mobbing. Sosialiseres? Vel.
    (Joda, noen er sikkert STORfornøyde med absolutt alt barnehagene har å tilby. Jeg savner personlig kontakt, medmenneskeligheten og ekte omsorg.)
    Store barnehager = sauepassing. Det syntes jeg. (Ingen trenger å bite av meg hodet fordi de blir sinte på den meningen. Det er MIN mening.)
    Merkelig at vi overlevde som rase i 200.000 år – med barna på ryggen og når de var store nok var de med kvinnene og vasket klær i elven, sanket nøtter og bær.
    Jeg syntes barn blir distanserte for mye fra den virkelige verden, der alle oppgavene og jobbingen forbundet med et hjem ligger.
    Det er synd.
    Jeg har selv bodd i Maya landsber og sett det fantastiske forholdet mellom mor og barn der. Barna er del av alt de voksne gjør. Matlaging, klesvask, rydding, husvask, snekring, sanking av mat etc. Mødrene virker ikke slitne. Barna er rolige og jeg har aldri sett et hyperaktivt barn heller.
    Nei, familien er, etter min mening, det rette miljøet for et barn å vokse opp i. Skulle ønske vi bodde sammen, flere generasjoner, slik vi gjorde før. Jeg er sikker på at respekten for eldre hadde vokst frem igjen… 🙂
    Takk for inspirerende innlegg, Linda 🙂 Beklager mitt lange svar, men ditt innlegg vekket mange sannheter i meg 😉
    Klem, Kathrine

    • Tusen takk for en kjempefin kommentar! Jeg har de samme tankene rundt at barn har godt av den virkelige verden, slik det egentlig er. Jeg håper mange leser din kommentar! Å vake tøy og å vaske hus er naturlige ting som barna må lære. Jeg kunne også tenke meg generasjonsbolig. Tenk så fantastisk for besteforeldrene å ha barnebarna rundt seg! Tror også at respekten for eldre hadde voks frem igjen da.
      Takk igjen for en fin og lang kommentar!

    • KJEMPE BRA SAGT KATHRINE FALCK ! Er så godt å lese dette, da føler jeg meg ikke alene lenger!:)

      • Kathrine Falck

        Vel da er vi vel to 😉
        Takk for at du gidder å skrive tilbakemelding 😉
        Det er en stooor trøst at vi er flere ;-D

        • Det synes jeg også, vi er nesten en utdøende rase, haha. Men jeg gir meg ikke! Takk for mange gode ord og for at du deler dine tanker og erfaringer. Det er erfaringer fra personer som jeg synes er mest interessant.
          Klart jeg svarer tilbake, jeg ønsker å ta vare på leserne mine:D

    • Forskning har vist at barn får bedre sosiale evner av å være i barnehage. Barnehager og sykehjem er også viktige for en effektiv velferdsstat.
      Om du vil være hjemme med barna eller jeg vil være hjemme og spille data er vår sak, men da bør vi betale det selv

      • Jeg tror forskning kan vise mye forskjellig, og også være motstridende. Jeg synes det er noe forskjell på å være hjemme med barna og å være hjemme å spille data. Å spille data er helt unyttig, men å oppdra barn er nyttig, også for samfunnet. Jeg har aldri bedt noen betale for meg. Min mann forsørger vår familie og jeg kan love deg at han betaler skatt, MYE skatt. Men dette handler om holdninger og verdier. Jeg betaler dyrt for å være hjemme. Dessuten ville staten betalt mye mer om barna mine var i barnehage, men det slipper de. Kontantstøtten er det ikke jeg som har bedt om, og jeg hadde vært hjemme med barna okke som. Men kontantstøtten kommer godt med, det skal jeg ikke bestride. Holdninger som dine, om at å oppdra barna og spille data ikke er store forskjellen, faktisk det samme, er det jeg ønsker å formidle at det ER en stor forskjell på. Jeg er glad jeg ser forskjell på det iallefall.

      • forskjellen er at å spille data har netto null effekt på andre, mens å være hjemme med barna har NEGATIV effekt på dem, i og med at forskning viser at de får dårligere sosiale evner.
        Ergo er å spille data mer nyttig.

      • Kathrine Falck

        http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/208506
        Uttalelsen din, Eirik, er så lavmælt at jeg blir rent arg.
        Men istedenfor en utblåsning skal jeg si deg dette:
        Vis meg den forskningen som viser at det er bedre for barn å være i barnehage enn hjemme med mor.
        Klarer du det, så skal jeg lese den og komme med min konkrete tilbakemelding, men til dess er dine ord bare løse ord.
        Jeg baserer mine uttalelser på egen erfaring, samt 15 års arbeid med barn, som barnehageassistent, svømmelærer, hjelpelærer for barn med adferdsproblemer, og i ungdomshjem/barnehjem for barnevernet.
        Du har ikke engang barn, og mener det er bedre for barna å være i barnehagen enn å være hjemme med oss mammer. Vel: det hadde utifra dine uttalelser i hvertfall vært bedre for et barn å være i barnehagen enn hjemme med deg!

      • en metaanalyse ga «mixed results» på spørsmål om sosial kompetanse. Det ser imidlertid ut som barnehagebarn får bedre akademiske, og spesielt språklige, ferdigheter.
        http://www.vl.no/samfunn/barn-i-barnehage-far-bedre-sprak/

        http://rer.sagepub.com/content/80/1/34.full

      • for øvrig, Kathrine, var innlegget ditt ulogisk (generalisering fra anekdoter), asosialt («bedre å være i barnehagen enn hjemme med meg») og dårlig formulert («lavmælt uttalelse»?). Om du mener mitt faktabaserte innlegg reflekterer dårlige forelder-egenskaper, tyder ditt på at du helst bør jobbe ved et samlebånd, der du slipper å tenke, skrive eller snakke med noen

      • Kathrine Falck

        Gratulerer. Du kan nå ikke synke lavere. Du gikk til personangrep. Det var bare det som manglet. Lykke til med farskapet i fremtiden.

      • hehe, ironisk nok er det du som har nådd bunnen. Som jeg nevnte var innlegget ditt ubrukelig grunnet mangel på logikk, personangrep og dårlig formuleringsevne. Og nå, til slutt, tyr du til hersketeknikkene «du kan ikke synke dypere nå» og offerrollen før du avrunder med enda mer personangrep.

        • FRIVILLIGHET SPARER SAMFUNNET FOR MILLIARDER AV KR.

          Gjestespalte i Nationen: Det må bli lettere å delta!

          Halvparten av Norges befolkning deltar i frivilligheten. Å styrke frivilligheten er veien å gå for å øke deltakelsen i samfunnet, skriver generalsekretær Birgitte Brekke i Frivllighet Norge i gjestespalten i Nationen 23. mai.

          Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge
          Frivillighet Norge skriver med jevne mellomrom gjestespalter i NAtionen. Under følger innlegget slik det står på trykk onsdag 23.05.

          Det må bli lettere å delta

          Det finnes et lag eller en forening for alle. De frivillige organisasjonene er et godt utgangspunkt for å fange opp dem som faller utenfor. Hvordan kan frivillige organisasjoner og det offentlige samarbeide om å øke deltakelsen? Sivilsamfunnet er for mange den letteste veien inn i det norske demokratiet. 100.000 frivillige organisasjoner engasjerer nordmenn i saker som er viktige for dem, i barns hverdag, lokalmiljø, helse, kultur og mye mer.

          I den norske velferdsmodellen et mål at alle skal delta i arbeidsliv og i samfunnsliv. Deltakelse i samfunnsliv sikrer levende demokrati, sosial kapital og trivsel. Arbeid sikrer inntekt for den enkelte og økonomisk verdiskaping.

          Frivillige organisasjoner spiller hver dag en viktig rolle i vår velferdsmodell. De er pådrivere for politisk og sosial utvikling, og løser nødvendige samfunnsoppgaver. Et levende demokrati trenger impulser fra borgerne. Frivilligheten danner kanaler inn i offentligheten for interessegrupper og engasjerte borgere. Organisasjonene er skoler i samfunnsdeltakelse.

          Samfunnsforskere observerer at sammenhengen mellom deltakelse i arbeidslivet og samfunnslivet har forsterket seg i de senere årene. Det betyr at jo mindre tilknytning til arbeidslivet en person har, jo mindre sjanse er det også for at vedkommende deltar i samfunnslivet.

          Sivilsamfunnet har ulike funksjoner og behov. Noen organisasjoner trenger praktisk bistand til å pusse båter, pakke klær, vaske gulv, lage mat osv. Andre har behov for personer som kan hjelpe elever med lekser, lære dem å fiske, snekre og strikke, besøke innsatte og stelle håret til eldre på sykehjem. Derfor har frivillige organisasjoner et enestående fortrinn: Det finnes oppgaver til alle.

          Frivillige organisasjoner er ikke underlagt samme krav til inntjening og effektivitet som bedrifter og etater. Derfor har mange organisasjoner et handlingsrom som ikke arbeidslivet kan gi. Dette kan gi muligheter for læring og arbeidstrening for dem som i dag faller utenfor.

          I 2011 hvor avgjørende sivilsamfunnet er for å skape endring, håndtere kriser, og gi samhold og trygghet. Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at de frivillige organisasjonene fyller en rekke roller i samfunnet, for eksempel som møteplasser, læringsarenaer, kulturformidlere, ?vaktbikkjer?, demokratiskoler, påvirkningskanaler, skapere av identitet og tilhørighet, beredskapsaktører, produsenter av ulike tjenester, bidragsytere for å fremme folkehelsen og aktivitetsarenaer i lokalsamfunnene.

          Halvparten av Norges befolkning deltar i frivilligheten og yter en formidabel innsats. Det at frivillige organisasjoner kan forholde seg til samfunnets mål, egne mål og behov samtidig som de mobiliserer folk til frivillig innsats, gir fleksibilitet og styrke til å løse samfunnsoppgaver. Bruk av andre metoder, identifisering av nye områder, temaer og behov skaper en solid sosial kapital og evne til omsorg og innovasjon. På den måten har frivillige organisasjoner alltid hatt en pionerrolle i utviklingen av velferdsstaten.

          Vi har alle et ansvar for å forvalte de ressursene som ligger i et levende sivilsamfunn på en best mulig måte. Myndighetene har et særlig ansvar for å anerkjenne de frivillige organisasjonene. Å styrke frivilligheten er veien å gå for å øke deltakelsen i samfunnet.

          Birgitte Brekke, generalsekretær, Frivillighet Norge

      • Du virker ikke så oppdatert på forskningen, men det er jo ikke så rart, for det er ganske komplisert: Forskning har også vist at barn får ubrukelige referanser av å oppholde seg i styrte omgivelser så store deler av dagen, og blir lettpåvirkelige ungdommer og voksne. Forskning har også vist at barn fra barnehager utvikler dårligere evne til langvarige stabile forhold mellom mennesker også når det blir litt kjedelige perioder. Forskning har også vist at barn fra barnehager er mer stresset enn andre i voksen alder, og har vanskeligere for å sette igang med ting av seg selv langt opp i tenårene. Det finnes masse forskjellige forskning om det meste. Et forskningsresultat viser ganske ofte det de som finansierer undersøkelsen er interessert i å få opinionen til å tro. Vi kan forresten også forske fritt selv, for forskeren er jo også vanlige mennesker som forsker på ting. Jeg er jo faktisk eksperten på mitt eget liv, og mener helt klart at hele familien har det best når mamma og baby er hjemme og susser og koser hele dagen. Det er den beste forskningen for meg og den jeg tror mest på, egentlig den eneste som er relevant for meg. Jeg synes kontantstøtten skulle vært like høy som barnehagestøtten er pr barn, helt fram til skolealder, siden det er bedre for barna ifølge masse forskning. Og ifølge hele naturens orden og størstedelen av menneskehetens historie globalt sett. Seriøst. Men jeg synes ikke det skal være støtte til dataspilling, da det er en nedsløvende hobby ifølge masse forskning.

      • Gry, det kan godt hende jeg ikke er oppdatert på all forskning: jeg trodde f.eks. forskningen entydig viste at barn fikk bedre sosiale evner av å være i barnehagen.

        Det er sant at forskning på identiske fenomener kan gi divergente svar, det er derfor kvaliteten på studien er viktig (dvs om resultatene er statisk signifikante).. Når man ikke er helt oppdatert, (slik som meg på studier om sosiale evner), er det lurt å finne en relativt ny metaanalyse, dvs en gjennomgang og konklusjon fra alle tilgjengelige studier om emnet.

        Hadde satt pris på om du hadde linket til forskningen du refererer til, ellers blir det bare løse utsagn

      • Kathrine Falck

        Jeg tror jeg elsker Gry 😀 haha
        Amen.

      • Kathrine Falck

        Oi neimen, Eirik, se hva jeg fant!
        «Det framkommer imidlertid ingen betydelige forskjeller i sosial utvikling mellom barn som har gått i barnehage og barn som har vært hjemme. Dette gjelder for alle grupper barn. »
        Kilde: Kunnskapsdepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-barnehager/like-bra-hjemme-som-i-barnehagen.html?id=544253
        (Under tittelen «Like bra hjemme som i barnehagen»)
        Neste:
        http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/aktuelle-analyser/aktuelle-analyser-om-barnehager/like-bra-hjemme-som-i-barnehagen.html?id=544253
        Klippet fra nettsiden Hjemmemamma.com
        «artiklen er gull verd for oss som bevisst har valgt å være hjemme med våre små håpefulle. I artiklen er det nemlig nevnt at de aller minste barna ikke trenger masse aktiviteter, sosialisering og alt det man er opptatt i mange barnehager, men gode omsorgspersoner, som forstår hvilken form for trøst barnet trenger..»

        Så da lener jeg meg fornøyd tilbake i stolen 🙂

      • Nå vet jeg ikke hvor i tråden dette legger seg, men til Erik: Ja, jeg kan kanskje finne fram notatene fra da jeg skrev om dette som journalist for noen år siden, for å finne navnene på de mest sentrale forfatterene og forskerene til deg. Det var hovedsakelig antropologer over 50 jeg befattet meg med, personer med betydelig videre horisont enn den norske førskolelærerforeningen, som på den tiden annonserte på helsider i Aftenposten med at «barn som ikke går i barnehage blir asosiale, kriminelle, tapere – og jeg vet nesten ikke hva.» Nå har vi revet huset siden dette og jeg vet ikke hvor alle gamle greier har havnet, men i mellomtiden filisoferer jeg litt:

        Jeg har selv blitt forsket på. En forsker satt her og studerte meg i tre dager og skrev noe om det, som kanskje noen har brukt i en debatt en gang. De er vanlige mennesker de også, som bare har dette som jobb, og vi må slutte å la dem rokke ved instinktene våre, jenter. Samme hva de sier, for de kan jo faktisk si hva som helst når som helst, og vi kan jo ikke skifte livsstil hver gang de ombestemmer seg heller. Den teorien om at kvinner ikke er gode nok til å oppfostre avkommet sitt er ganske krenkende. Alle andre dyr klarer jo dette, hver liten rotte og hver metemark, og vi pleier jo som art å mene at vi er enda mer intelligente enn dem. Det er bare mennesker som har gjort dette til et fagarbeid med titler og greier. Hvorfor det? Etter å ha unnfanget barnet, båret det i 9 måneder, født det, ammet det, våket med det om natten, båret det om dagen, så kommer plutselig dagen da vi amatører er for inkompetente og profesjonelle må overta, og det skal man oppfatte som den største selvfølge. Jenter som bruker barnehage fordi forskere mener det er best, -hva gjør dere dersom førskerene plutselig sier at det er bedre for mennene deres å ha sex med profesjonelle prostituerte enn med dere vanlige amatører? Vil deres kvinnelige stolthet da våkne og reise seg og si «Nei, til !»#¤%¤%/& med disse forskerene!» Finner mennene seg i slik vitenskapelig umyndiggjøring overfor sine naturlige primæroppgaver? Jeg bare spør. Kan ikke se det for meg. Feks «Nyere amerikansk forskning viser at tenåringer har bedre av å bli kjørt til karatetrening av profesjonelle taxisjåfører enn av sin far.» Kanskje ikke en primæroppgave, men likevel utenkelig. Eller «Nyere forskning viser at gutter i alderen 10-12 år har bedre av å gå fjelltur med en profesjonell guide enn med sin biologiske far.» Dette kan utarte seg til det komiske. Kanskje de profesjonelle burde stille opp som surrogatmødre også, og ta svangerskapet og unnfangelsen og fødselen også, når de først er den stakkars hjelpeløse menneskehetens reddende engler. Men vent litt, da blir jo DE mødrene. Og da kan jo ikke de passe dem heller….

        Til Linda og Kathrine som elsker meg: Wow, det var det mest hjertelige svaret jeg har fått i noen diskusjon tror jeg 🙂 😉

      • Dette stemmer faktisk ikke 🙂 Det er ingen nyere norsk undersøkelse som bygger opp under det du sier. Hvor har du det fra??
        KristinB

      • Hehe, jeg var litt rask da jeg svarte Eirik her – nå ble det antagelig litt uklart hvem dette var adressert til! Jeg burde ha lest alle de andre svarene til hans kommentar først 😀 så kunne jeg bare sagt «signerer de andre som på utmerket vis har svart på dette tøysete utsagnet fra Eirik»
        KristinB

      • KristinB og Kathrine: hvis dere leste det siste innlegget mitt, refererte jeg at det var «mixed results» for sosiale evner, mens akademisk scorer barnehagebarn høyere.

        Dette forandrer jo innholdet noe, men ikke strukturen i argumentet mitt, at det er bedre for samfunnet om jeg spiller data enn at en mor en hjemme med barnet

    • Godt innlegg! 🙂 Noen ganger er det nodvendig for en mamma aa arbeide utenfor hjemmet, men det er ogsaa viktig aa prove aa gjore det saa lett for barna som mulig – dessverre horer og ser jeg at mange ikke setter barna forst, og det er trist for baade barna og foreldrene. Jeg er ikke enig med dem som sier at barnehager er nodvendig for at barna skal bli «sosiale» – foreldre som er hjemme med barna kan ta barna til en leke park hvor de finner venner et par timer i uken eller en gang i blandt, eller finne venner i nabolaget som barna kan leke med – men sikkerheten som barn saa saart trenger, kommer bare fra foreldrene. Jeg ser jo hvor forskjellig min tre aar gamle dattersonn oppforer seg med meg og med min datter som er hans mor. Vi bor alle sammen i samme huset, saa naar jeg passer ham annenhver uke (min datter jobber 7 12 timers dager annenhver uke paa sykehus) er han jo fremdeles hjemme, men med meg istedenfor mamma. Han koser seg med meg, men han STORKOSER ser med mamma, og det er slik det skal vaere.

      Jeg er enig i at noen foreldre har saa mye aa gjore at barna ikke er hoyeste prioritet, og en slik maate aa oppdra barna paa, er jeg sterkt uenig i.

      Samtidig maa jeg understreke at jeg vet at det er tilfeller hvor modere (eller fedre) IKKE kan vaere hjemme med barna saa mye som de onsker aa vaere. Enslige modre har det vanskelig her borte (i USA), saa det er ikke lett for alle aa vaere hjemme. Mange av mine venner og bekjente har god inntekt saa modrene kan vaere hjemme, noe som faktisk er uvanlig her borte – SAA trist at det er uvanlig at en mamma velger aa vaere hjemme med barna sine.

      Manger begynner aa innse at barna maa bli bedre tatt haand om, men allikevel ser og horer jeg mye her borte som ofte gaar imot mitt mere «gamledagse» syn paa hvordan barn burde oppdras. Nye biler annehvert aar og stort hus er IKKE viktigere enn aa vaere hjemme med barna.

      (Har ikke bodd i Norge paa 31 aar og har snakket og skrevet lite norsk, saa jeg er ikke lenger sikker paa hvordan aa uttrykke meg tydelig nok paa norsk…)

      Hilsen nordmann i USA

      • Kathrine Falck

        Flott skrevet. Du uttrykte deg veldig godt 🙂 Deilig å høre hverdagen til ditt datterbarn 🙂 Heldig er hun!

    • Katrine Falck! wow! supert innlegg!

    • VELDIG ENIG! Når man virkelig leser barnas atferd og reaksjoner, så ser man jo at det er nettopp slik det er. De trenger en mye mer tilstedeværende voksenkontakt enn barnehager tilbyr. Barnehager er ikke til for barna, men for de voksne. Hadde barnehagene vært tilpasset barna, hadde det vært snakk om maks 4 timer i barnehagen. Jeg gav etter for «det normale», og sendte gutten min i barnehagen når han var 17 måneder. Det var han overhodet ikke klar for. Nå er han 3 år, og han forteller meg fortsatt at han føler seg alene i barnehagen og at de voksne har det travelt. Heldigvis har jeg mulighet til å ha han masse hjemme, og den tiden er uvurderlig. Barnehagen fanger ikke opp halvparten av hans personlighet. Hjemme har vi lange samtaler, trygghet, samspill og ikke minst tid! For meg blir det feil å bare være sammen en travel morgentime før levering og to timer en utslitt ettermiddag med middag og barne tv. Det er nå vi legger grunnlaget for tilknytning og kommunikasjon, slik at vi i fremtiden kan få en trygg ungdom som våger å støtte seg til og betro seg til oss .

      • Ja, jeg ser hvordan min lille kan holde på med å leke med en liten bille i en time om han vil. Jeg har tid til at han gjør det, og han viser meg ting med stor entusisame, og jeg har tid og mulighet til å være helt med på notene og jeg er genuint intressert fordi jeg er intressert i HAN. Vi har masse tid. Det er viktig for han å dele opplevelser med meg og snakke med meg om en stor mark eller hva som helst. Og jeg må komme å se på ting. All denne bekreftelsen er viktig for han OG for meg. Vi deler mange opplevelser som betyr mye for både han og meg, og som vi sammen tar med oss og kan snakke om for alltid:)

  9. For ett flott innlegg! 😀 Jeg tror vi går mot en tid der folk velger mer selv. Hvor vi tør gjøre det vi selv føler er rett uten å bry oss om hva spesialister og andre sier. 🙂

    • Takk, Ane! Jeg vet ikke helt, jeg, tror egentlig det er et lite stykke igjen dit. Jeg tror mange er mer styrt enn hva de selv tror. Hva om regjeringen snakket meget varmt om familier som tar mer tid, at de fremhevet disse verdiene. Mon tro hva folkemassen hadde valgt da. Interessant å tenke på. Man vet jo at svært mange valgte å ta svineinfluensavaksinen. Hva om det ble skrevet at det ikke hadde noe for seg? Hva hadde flertallet gjort da?
      Jeg synes det er bra med f.eks slike bloggere som deg, Ane som får frem mange gode verdier og tanker, takk for det! Jeg kommer til å savne innleggene dine!

  10. Hvis du trives med å være sammen med barna dine, skal inne jeg stoppe deg. Men jeg vil faen ikke betale for det

    • Men Eirik da, det skal du vel få slippe?!?! Jeg, hennes ektemann, betaler jo skatt jeg og, MASSE skatt, så bare slapp av du og vit at dine skattepenger helt sikkert går til alle de subsidierte barnehagene i stedet for. Smil og vær glad nå – det er sommer 🙂

      • hehe, så søtt. Så mine skattepenger går til veier og dine til barnehager eller noe sånt?

        Jeg synes ikke det er riktig at man bruker skattepenger på å finansiere en hobby. Det burde ikke være statens ansvar å fø ungene deres, uansett hvor mye kona di liker å kose med dem

      • Godt innlegg, Dan! 🙂

    • Eirik, jeg tviler paa at du har barn selv – det er eneste maaten jeg kan forstaa dine syn om hva som er best for barn…

      • Kathrine Falck

        Eirik er et menneske som er flink med krasse ord. Flnk til å skrive nedlatende til folk. Jeg skulle så gjerne møtt deg på ordentlig, jeg, Eirik, tatt en kaffe med deg og sett deg inn i øynene. Så kunne jeg forstått deg bedre.
        Men hele denne posten til Linda var ord skrevet med kjærlighet om hennes måte å oppdra sine små på.
        Også har hun 7 barn! Det er aldeles ingen hobby. Det er en fullt respektert fulltidsjobb for 3 egentlig!
        Du kunne kanskje snakket litt med moren din om dette som skrives om over her. Tviler på at hun hadde fnyset av det slik du gjør.
        (Tviler egentlig på at du har et åpent og emosjonelt forhold til henne i det hele tatt. Dessverre.)

      • EMS. Er det umulig å føre en saklig diskusjon her? Hva har mitt sosiale liv med dette politiske spørsmålet å gjøre?

      • Eirik,

        Du sa: «EMS. Er det umulig å føre en saklig diskusjon her? Hva har mitt sosiale liv med dette politiske spørsmålet å gjøre?»

        Saa du foler deg angrepet, men du er ikke redd for aa angripe dem som foler annerledes enn det du gjor?

        Hmm… interestant…

        Min diskusjon her har vaert «saklig» – du og jeg har bare forskjellige folelser om noe som er veldig viktig: barneoppdragelse.

  11. Eirik: Ikke vet jeg hva mine eller dine skattepenger går til, jeg er usikker på om selv politikerne har oversikten over akkurat det. Og vi er vel egentlig enige, det er ikke riktig å bruke skattepenger til å finansiere hobbier. Er dog usikker på hvorfor du trekker hobbier inn i dette. Ikke mener vel heller verken forfatteren bak innlegget eller undertegnede at det er statens ansvar å få barna våre – hvor har du det fra?

    • Kathrine Falck

      Jeg som er 3 barnsmor lurer uansett på: hvordan holde kjærligheten mellom dere blomstrende samtidig som alle barna får oppmerksomhet. Jeg er mektig imponert! og jeg som tviler på å få et fjerde barn… 😉

      • Takk for kommentarer her på dette innlegget, Kathrine. Hvordan vi holder kjærligheten blomstrende? JA, si det, vi flørter mye med hverandre i hverdagen og vi går ofte på date, ut av huset. VI er ofte sammen hele familien og da knytter man uunngåelig bånd sammen. VI gleder oss over søte. morsomme og rare ting som barna gjør. OM han kommer seg gjennom småbarnsitden med de første barna, går de neste åra mye lettere. jeg skrev nylig litt om dette, faktisk:)
        http://absolutthjemme.wordpress.com/2012/06/07/smabarn-en-trussel-for-parforholdet/
        Men det at jeg er hjemme tar også av for mye stress, jeg tror det har litt å si også:)

      • Kathrine Falck

        Jeg er selv hjemme, linda. På fulltid 🙂 Har ei datter på 11, to sønner på 3 og 4. (De minste er det 1 år og tre uker imellom). 😉
        Flørting er viktig. De gode blikkene til rett tid 🙂
        En Terapeutvenn av meg sa for litt siden «Når noen har fått barn sammen er det vanligvis meant to be.»:
        Jeg er enig der. I hvertfall om man har fått FLERE barn sammen. Ofte forlater man et forhold fordi man tror gresset er grønnere med en ny partner…
        Men man møter på de samme problemene oftest – igjen. Kan like gjerne bli og jobbe med den man har 😉 (selvfølgelig ikke hvis han er voldelig eller noe slikt da 😉
        Takk for svaret! Og ikke minst: fortsett å være en kjempeflott mamma 😉
        Klem,
        Kathrine

        • Tusen takk Katrine for dine innspill! Det er alltid godt å støte på likesinnede. Jeg og søsteren min har forøvrig en side på face som heter «Hjemmearbeidende mammaer». Du kan gjerne legge deg til der om du vil:)
          Lykke til videre med dine:)
          Klem!

    • * FØ barna, var det ja 🙂

  12. Lest og forstått.
    Lest og moret meg over kommentarer.
    Kort sagt, lest.
    Mormorklem

  13. Tusen takk for deltagelse og engasjement. Jeg vet man kan forvente litt av hvert på en blogg og det har jeg erfaring meg. Jeg vet at noen er enige med meg og at noen er uenige og til og med sterkt uenige. Jeg godtar de aller fleste kommentarer, men når det kommer til stygg språkbruk og litt FOR nedlatende kommentarer enten om meg eller andre, forbeholder jeg meg retten til å fjerne det, fordi det skaper bare dårlig stemning. Jeg tror flere her har fått sagt hva de mener nå og hvis dere ønsker å si mer, så vær så god, men vit at jeg kan fjerne noe hvis jeg synes språkbruken er FOR stygg.
    Men tusen takk for deltagelse!

  14. Må bare si at jeg stadig blir forundret over alt folk klarer å tyte ut av seg som kommentarer:-) Selv er jeg førskolelærer og har vært alenemor fra min yngste var 2 år. Nå er de 15 og 20, så det er en stund siden. Jeg var nødt til å jobbe, men klarte heldigvis å planlegge og tilrettelegge jobb slik at jeg også fikk mye tid med mine barn. Jeg tror at det viktigste for barn er å ha foreldre som trives, om det er i jobb ute eller hjemme. Fornøyde, trygge, glade foreldre er det beste utgangspunkt for å få trygge, selvstendige og sosiale barn.
    Når det gjelder forskning så finnes det forskning som bekrefter begge sider. Man kan i forskning finne akkurat det svaret man ønsker. Etter 20 års erfaring med jobb i barnehage, så har jeg gjort meg noen erfaringer. De barna som kommer fra ressurssterke hjem ( ikke økonomisk ressurs, men tilstedeværende/omsorsfull ressurs) kommer like greit ut når de begynner på skolen, uavhengig av om de har gått i barnehage eller ikke. De barna som har best utbytte av å gå i barnehage er de barna som er fra ressurssvake hjem. Og og igjen så snakker jeg ikke om penger, men om omsorgsevne. Det kan være mange årsaker til det, men det viser seg ihvertfall at der kan barnehage være et tillegg for de som ikke har foreldre som kan/vil/klarer å gi dem det barna trenger av oppfølging.
    Det viktigste for barn er å ha trygge, gode, omsorgsfulle voksne rundt seg, som ser dem og deres behov. Som har tid til å se og lytte sammen med dem, som har et fang når det treng, og som setter grenser når det trengs. De nærmeste er foreldre, og jo yngre barna er jo viktigere er de. Men barnehage kan være et tillegg, og noen gang en erstatning, og de er en start på veien ut mot den store verden som de etterhvert skal forholde seg til.

    Må si jeg er imponert, 6 barn og et til på vei. Du har heldagsjobb og mer til. Og det er tydelig at du trives i jobben din, det skinner gjennom i innlegget ditt. Heldige barn, og heldig mamma:-)

    • Tusen takk, Heidi, for et langt og godt svar. Det er alltid interessant å høre om andres erfaringer som dine, takk for at du delte det! Og tusen takk for en hyggeligkompliment:D

    • Har sittet og lest kommentarene, og så deilig – endelig et balansert innlegg som ikke ensidig hyller den ene eller den andre siden. Jeg er så enig i det du skriver. Selv har jeg hatt mine barn både hos dagmamma og i barnehage, men har i tillegg hatt en jobb der jeg har hatt mulighet til å stille opp på «sekundet» om det har vært noe spesielt som har skjedd, har også hatt mulighet til å delta på turdager, hatt noen kortere dager etc, fordi jeg var min egen sjef. Jeg har vært heldig! Vi skal ikke glemme alle de gode omsorgspersoner (foreldre) som jobber fulltid fordi de må, men likevel klarer å ta seg av ungene sine på ypperlig vis resten av døgnet. Få har økonomi til å være hjemmeværende. Håper de mammaer som har muligheten til å være det har gode ekteskap som holder slik at ikke deres og barnas verden blir snudd på hodet den dagen forsørgeren ikke skulle være der lenger. De fleste av oss foreldre ønsker barna våre sitt beste og gjør så godt vi kan. Som regel er det mer enn bra nok.
      Og til Linda: Kos deg med ungene, mine er blitt tenåringer (krever sitt det og), det går fort. 🙂

      • En god research er ikke alltid nok til å få et ekteskap til på fungere. Livet er på en måte et sjansespill. Med tilgivelse og omvendelse kommer man langt, hvis begge vil. Vi har straks 15 års byllupsdag og har det godt. Om noe skulle skje, så tror jeg det ville være en omveltning for barn uansett om de allerede går i barnehagen eller ikke, egentlig. Mennesker takler det meste. Jeg har skrevet litt om det tidligere, i et innlegge som heter «plan A vs plan B». http://absolutthjemme.wordpress.com/2012/05/04/plan-a-vs-plan-b/

        Har nå en tenåring og som er det om et år, jeg har masse fine utfordringer og gode opplevelser i vente:)

  15. Benjamin Grover

    (haaper at det er OK at jeg skriver paa engelsk. Det er vanskelig aa skrive paa Norsk med min iPad). I thought this was such a good post. There are so many today that don’t value the role of a mother who stays home with her children. My wife and I were talking about this the other night and how hard it is some days to stay home with the kids. Then we talked about how happy we were that she gets to be here and see them grow up day by day. We know we are blessed to have her be home (as many others have said here some don’t have the money to do this). I also think it is amazing that you will have 7 kids! This must be such a rarity in Norway. It’s getting more and more rare in the US. We have 4 and you would be surprised at how may people think we are strange for having a «large» family. Anyway thanks again for pointing out the simple joys in life, like snails! Hilsen fra California.

    • Yes, having 7 kids is rare, but I dont care! Haha thats a rhyme! Vel, takk for din fine kommentar Benjamin! 4 barn allerede, wow, så koselig! Hils din kone så mye, du får oversette innlegget for henne:)

  16. Wow for et flott innlegg, dette vil jeg linke til på bloggen min senere i dag nå jeg har bedre tid!

  17. Når kommer dere på tv forresten?

  18. Nydelig skrevet, og jeg har linket til det i mitt siste innlegg som handler om at politikern e gjerne vil styre hverdagen til ungene våre ved å innføre obligatorisk barnehage for barn i alderen 3-5 år.

  19. For et fantastisk innlegg, er så enig med deg! Har ikke vært på bloggen din før, vi bare si at det er så beundringsverdig at du er hjemmemamma med 6 og snart 7 barn, du er virkelig et godt forbilde 🙂 Håper statsministeren og alle andre politikere leser innlegget ditt og blir berørt.
    Mvh Linda 🙂

  20. Pingback: Jeg bare tyter ut unger, jeg…sies det. | Absolutt hjemme

  21. Nå er det vel slik at empirien ikke kan understøtte verken det ene eller det andre standpunktet. Tidsrommet da alle barn går i barnehaget er ikke langt nok for det og dessuten – hvem skal være kontrollgruppe? De som er hjemme? Den gruppa er for liten, den er sannsynligvis heller ikke direkte sammenlignbar med den store gruppen som går i barnehage. I gruppa uten barnehagetilbud er det for mange som har foreldre som snakker dårlig norsk og som har lav sosiøkonomisk status. Dessuten er gruppa til Linda her også overrepresentert – mødre som går veldig opp i barna og som stimulerer dem veldig. Ikke kan man bruke forrige generasjon heller som kontrollgruppe, det er ingen grunn til å tro at man kan sammenligne f.eks. 3000 5-åringer pr 2012 med 3000 5-åringer pr 1972 direkte. Blant annet har den generelle intelligensen (slik den måles med WPPSI) for denne gruppa økt betraktelig. De sosiale kodene har også endret seg og kravene i sosial samhandling endres kontinuerlig fordi omgivelsene endres.

    Dermed er det kun teori tilbake som kan underbygge det ene eller det andre standpunktet og hvis man er ørlite lur klarer man også å grave frem noen studier som underbygger egen mening.

    Vær bare hjemme Linda med ungene dine, men jeg synes det er rart hvis du ikke skjønner at du uttaler deg på en nokså nedlatende måte om oss som velger annerledes. Kathrine som har jobbet i barnehage håper jeg at jeg aldri møter. Hvis barnehage er skadelig, hjelper det i hvert fall ikke at det jobber folk der som ser ned på foreldre som jobber og som mener at de som jobber der ikke bryr seg. Det blir jo en selvoppfyllende profeti det, gjør det ikke?

    • Takk for din kommentar, Aud. Jeg er enig i at det blir umulig å sammenlikne forskjellige grupper slik du forklarer. Alle kan lett finne frem til undersøkelser som støtter eget valg, så der kan man jo diskutere i det uendelige.

      Meklager hvis du føler at jeg er nedlatende mot deg som velger annerledes. Jeg prøver ikke å være det, men det kan sikkert oppleves sånn når man snakker veldig varmt som sin eget valg og sin egen situasjon. Jeg har stor respekt for andres valg og har aldri sagt noe annet enn det. Mange av mine venner jobber utenfor hjemmet, og je vet at de ikke er noe dårligere mødre enn andre som er hjemme på fulltid. Det har egentlig ikke noe med saken å gjøre for hvor vidt du er en god mor eller ikke heller. Det som avgjør det er mer hva man faktsik bruker den tiden man har sammen med barnet på, enten det er to eller 10 timer om dagen.

      I det store og hele skriver jeg om min hverdag og ting jeg sysler meg og tenker på. Og av og til kommer det innlegg som dette.
      Jeg kommer til å fortsete å være hjemme med ungene mine, for det er det jeg vil, du kan bare forstette å jobbe, for det er jo det du vil, og det er absolutt ikke noe jeg har å si på det.

  22. Utrolig flott innlegg!
    Er nok ikke lenge til meg og min kjære heller skal få barn. Og jeg vil absolutt prøve å være hjemme med barna så lenge som mulig. Da jeg selv er oppvokst med dette.
    Min mor var hjemme med meg til jeg var 4 år(hun tok av og til noen nattevakter), da begynte jeg i barnehagen.
    Jeg storkoste meg i barnehagen. Men jeg er ufattelig glad mamma valgte å ha meg hjemme så tildig. Dette kommer jeg til å gjøre med mine egne, bare håper det blir lettere til den tiden vi får barn.

    Supert innlegg nok en gang! 😀

  23. Hei Linda.
    Tusen takk for flott innlegg og at du deler dine tanker 🙂
    Er selv hjemme med min sønn på 1år og tre mnd…vi venter på lillebror (termin 7.juli) og blir iallefall hjemme til lillebror er 2 år. Vi koser oss hjemme sammen og er veldig glad for at eg får være hjemme med barna mine, så blir hjemme så lenge vi har mulighet 🙂 Å være med barn er Flott…og å få oppleve tid sammen med sine egne barn når de vokser og utvikler seg er enn Fantastisk mulighet…å være Mor er flott 🙂
    Jobbba selv i barnehage før eg ble hjemme med min sønn (første barnet vårt). Noen har mulighet å være hjemme og andre ikke, noen ønsker å være hjemme med barna og andre ikke. vi er alle forskjellige. men er iallefall takknemlig for den tida eg kan få hjemme med mine barn og hadde selv en mamma som var hjemme med oss…trygt og godt 🙂 Merker at det er ikke så vanlig å være hjemme med bar nå men eg og min mann har valgt det så lenge vi har mulighet!
    Ha en god dag og en god sommer! Dere er velsignet med mange flotte barn <3
    klem fra Anna Kristina.

    • Hei Anna Kristina:)

      Gratulerer med barn nr 2! Lykke til med fødselen:)
      Hva som er vanlig kan man jo ikke la seg styre av, for da blir man jo ikke fornøyd selv, det er fint at man kan velge fritt, for det meste i allefall. Jeg vet om at flere føler at de ikke helt kan velge. Men jeg er iallefall glad for at vi har fått lagt til rette sånn at jeg kan være hjemme å ta meg av barna mine selv. Jeg liker det veldig godt!
      Lykke til videre med familieforøkelsen!
      Klem Linda

  24. Flott skrevet 🙂 er Ganske fantastisk å se en tiger leke i hagen! Flott at du som mor får oppleve noe vi som jobber i barnehagen gjør 🙂 og du som ( snart) har 7 flotte barn, bra at du følger de opp. Hadde ikke vært mange timene du hadde sett barna dine om de skulle vært 8 timer i barnehagen.

  25. Nydelig skrevet!

  26. Det er bra med barn i barnehagen og det er bra at de også kan være hjemme med foreldrene sine..
    men at du ikke unner barna dine barnehage i det hele tatt syns jeg er veldig synd.
    Der blir de blandt annet sosialisert, de får flere venner, de lærer å tilvenne seg andre miljøer og forholde seg til andre voksne. Jeg tror at dette handler mer om at barna dine blir i barnehagen 8 timer om dagen.. Jeg tror det handler om at du som mor ikke klarer å slippe taket, at det er du som mor som holder ditt barn tilbake… Jeg vet.. jeg har sett det….

    -førskolelærer-

    • Du vet? Du har sett det? Jeg tenker du har sett de fleste varianter, ja. Triste avskjedener mellom barn og foreldre, barn som hyler når foreldre går, foreldre som har vanskelig for å gå fra barnet sitt. Alt dette er sikkert ganske vanlig. Og jeg synes ingen av delene er noe rart, men naturlige reaksjoner.
      Du har helt rett i at for meg handler det om at jeg ikke ønsker 8 timer barnehage for mine barn, det synes jeg er mye. Men det handler ikke om at jeg ikke «klarer» å slippe taket. Det handler om at jeg VIl være sammen med barna mine, og jeg har muligheten til det og dermed benytter denne muligheten.
      Du sier at jeg holder mitt barn tilbake? Siden du i din kommentar nevner sosialisering antar jeg at du mener at jeg holder de tilbake fra å bli sosialisert? Tror du da at alle mine seks barn sitter som en grå mus i et hjørne og ikke klarer å ta kontakt med andre mennesker? Eller at det ikke mestrer situasjoner med andre barn og andre mennesker?
      Jeg kan i allefall bekrefte at alle mine barn er både sosiale og utadvente mennesker.
      I perioder har jeg benyttet meg av barnepark som har noe kortere åpningstid enn barnehage. De fleste jeg har hatt i park har trivdes meg det, men ett av dem likte seg ikke, så det barnet fikk slippe å gå dit en stund før jeg igjen prøvde å se om barnet ville like det, og da virket det mye greiere. Så det handler ikke om at jeg ikke klarer å gi slipp, men jeg ville syntes det var svært vanskelig å gi slipp på en ettåring eller før barnet kunne snakke.
      Synes du ikke barn blir sosialisert i en familie? Her er de med på det virkelige livet, som matlaging, klevask, og andre nødvendige ting som er virkeligheten. Så treffer vi jo andre barn også, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at jeg tar meg av barna mine selv.

  27. Pingback: Kjære statsminister, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort | Absolutt hjemme

  28. Frivilligheten skaper verdier for nesten 100 milliarder

    Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, var 98 milliarder kroner i 2009. Det viser SSBs sattellittregnskap som nylig ble kunngjort.

    Verdiskapningen på 98 milliarder kroner er 4,6 milliarder kroner mer enn året før, og 16 milliarder kroner mer enn i 2006. Utelater man verdien av frivillig arbeid, som er i henhold til retningslinjene for føring av nasjonalregnskap, var den samlede verdiskapingen på 41 milliarder i 2009. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner fra 2008, og på nærmere 9 milliarder fra 2006.

    Regnet som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde verdiskapingen i ideelle og frivillige organisasjoner, unntatt frivilling arbeidsinnsats, 1,7 prosent i 2009.

    – Dette viser den enorme betydningen frivillige innsatsen i Norge har, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge. – Nå må vi sørge for at dette varer inn i framtiden. Frivilligheten er vårt arvesølv. Vi må verne om den, ikke ta den for gitt.

  29. Du skriver bra!!! Fortsett sånn og kos deg masse hjemme med barna:-)

  30. Du er virkelig samfunnsøkonomisk lønnsom! Du produserer 7 trygge skattebetalere med god verdiskala – oppvokst i et hjem som tar hjertevalg og prioriterer tid fremfor materiell overflod. De vil bli førsteklasses samfunnsborgere. Og for denne jobben har samfunnet bestemt at du ikke skal få lønn i det hele tatt! Utrolig! Mors samfunnsinnsats må lønnes! Stem KrF ved neste valg! Lill May Vestly

  31. Pingback: absolutt hjemme, barnehage eller begge deler? | Lykkeligbarndom

  32. Pingback: Kjære Audun Lysbakken, i dag gjorde jeg også noe jeg ikke skulle ha gjort. | Lykkeligbarndom

  33. Nok en kommentar i rekken 😉
    Dette var et herlig innlegg, og kommentarfeltet var også spennende lesing! For tiden er det min samboer som er mest hjemmepappa (jeg er 80% i praksisjobb), og jeg føler jeg går litt i ‘forsvarsposisjon’ når folk sier «ja, han går vel i barnehage?» som den største selvfølge. Forsvarsposisjonen dreier seg nok ikke om at jeg er redd for å bli angrepet.. men jeg merker på meg at det er litt tabu å snakke om dette valget om å vente. Men jeg sier: «Vi ønsker å vente med barnehage, vi er ikke så begeistret for barnehage til ettåringer, og det lar seg gjøre.»
    Men ja, du beskriver vår hverdag, den jeg har hatt heltid inntil nylig og som min sønn nå deler med sin far. Tilstedeværelse, latter, ut i skogen, utforske ting med all verdens tid, stille opp når han slår seg… Jeg tror han hadde klart seg i barnehage, men.. det er så jeg ser for meg at han hadde svelget en følelse av svik og skuffelse. Det tror jeg mange barn gjør, men de er skapt slik at de tilpasser seg og forholder seg til det foreldre gjør som det riktige. Dette gjelder jo tilogmed ved overgrep. Derfor kan vi heller aldri vite hvor sterkt de opplever barnehagen. Og de kan aldri få fortalt det, fordi de er for små til at de husker det senere. Spørsmålet er om det setter seg likevel, iallfall hos sensitive barn som egentlig ikke er klar for barnehage.

    Som flere er inne på her, tror jeg barn og foreldre er forskjellige. Og jeg syns vi skulle (hatt muligheten til å) tilpasse oss deretter. Ikke plassere de i barnehage når det passer ift barnehageplass og økonomi, men når ungen virker trygg nok og foreldrene føler det er riktig tid å jobbe.

    Jeg har skrevet litt om dette tema selv. Med innlegget «Barnets stemme» gikk bloggen min fra å være besøkt av rundt 50 pers til å være besøkt 800 ganger på to uker. Så jeg vil tro den traff noen. http://pusteusynligluft.blogspot.no/2012/07/jeg-vet-ikke-helt-hvordan-skrive-om.html
    Jeg skrev også et innlegg på Nye Meninger, som har blitt lest av mange, men uten at jeg aner hva folk syns, fikk bare én kommentar. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread250904/#post_250904 Veldig glad for å lese dine kommentarer, og se hvor mange som har fine tanker om dette og deler vår opplevelse!

    • Tusen takk for kommentaren din, Melinda!
      Ja, det er som du sier nesten blitt en selvfølge at ettåringer skal i barnehage, det er liksom sånn det er. Har man mulighet, eller lager seg en mulighet så tror jeg mange ville nyte den tiden de kan få med den lille. Så flott for samboeren din som får så mye tid med gutten nå!
      Jeg tror også at barna «greier» seg i barnehagen og tror også som du sier at de er svært tilpasninsgsdyktige. Men ettåringer kan jo ikke si ifra om noe. Alle gjør jo det og det ser jo barna også, at barna er i barnehagen, mor og far er på jobb, sånn er det og sånn gjør jo alle det.
      Jeg skal ta en titt på det du har skrevet:D

      Ha en fin kveld videre!

  34. Fantastisk fint skrevet, og det er helt rart å lese dette akkurat nå. Jeg fikk tårer i øynene. Det har seg nemlig sånn at for to dager siden bestemte jeg og mannen min at vi skal «hoppe av karusellen». Han skal slutte i jobben sin (jobber faktisk i bhg), og være hjemmepappa med nest minstemann på 2 1/2 (eldstejenta vår går i 3. klasse) og babyen som kommer i februar (etter at jeg har hatt ett års permisjon, vel å merke!). Det er hundrevis av gode grunner! Vi bor på en gård og har masse arbeidsoppgaver her med dyra våre (ku, sau, hest, høner, hund, katt). Mannen min har hittil hatt mellomste i bhg, så de har vært sammen hver dag, men pga problemer der vil han slutte etterhvert. Da skal mellomste også få slippe. Og minstemann som kommer i februar, han skal bare få kose seg med familien sin på gården i mange år. Jeg har en jobb som jeg elsker og som gir meg masse energi, jeg jobber snille tider og har lange ferier (er veldig priviligert!), så for oss var det et enkelt valg at pappa skal være hjemme. Etter at vi bestemte oss (et lett valg!), har vi begge vært så glade og inspirerte, det er som en stor stein har blitt løftet fra oss. Vi må klare oss med en bil, vi må bli enda flinkere til å være selvforsynte med mat, vi må stramme inn på forbuket enda mer. Men det er jo bra! Og sunt, og så verdt det!
    Tusen takk for at du deler dine meninger!
    *maria

    • Så godt å høre! Minstemann kommer til å kose seg gløgg ihjel sammen med pappa og alle dyrene, han kommer ikke til å savne noe annet! Å gjøre sånne justeringer som dere har gjort, er virkelig verdt det, det kan jeg garantere!
      Jeg skjønner godt at dette føles rett for dere og at det føles som en stein har blitt løftet fra dere.
      Kommentaren din var kjempe-oppløftende å lese!
      Lykke til videre!

      Klem Linda

  35. Pingback: Barnehagene vil ALDRI bli bra nok for ettåringer! | Absolutt hjemme

  36. Nettopp.. Og hvis man har en lavtlønnet ektemann da?? Jeg var hjemme med sønnen vår i 18 mnd og syns det var superkos – men vi hadde rett og slett ikke muligheten til at jeg ble hjemme lenger. Og vi lever ikke stort, eier hverken hus eller bil eller drar på fancye weekendturer.. Det er virkelig ikke slik at det alltid er et valg om man blir hjemme eller ikke.

    Og ps! Sønnen vår koser seg i barnehagen og han koser seg med oss om ettermiddagene og i helgene. Tror jammen det blir folk av han og jeg 😉

Comments are closed