Operere seg for å bli som før igjen?

Det blir stadig mer og mer vanlig at kvinner lar seg operere etter å ha fått barn for å bli mer som før igjen.
De fleste kjenner nok noen som har gjort det. Jeg må jo si jeg forstår det også, selv om jeg selv ikke har vurdert det.

For noen år siden var det vanskelig for meg at kroppen min hadde forandret seg og aldri ville bli helt som før igjen. Jeg så andre kvinner som ble som før igjen, og syntes at det var urettferdig.
Det er godt mulig at jeg hadde kunnet fått dekket en operasjon jeg også og hvis en annen så ut som meg, så kanskje vedkommende hadde lagt seg under kniven for å rette opp «feiliene» som en graviditet hadde medført.

Jeg snakket med en mor på skolen til barna i går, og vi kom innpå det å gå ned i vekt etter fødsel. Selv er hun ganske så slank og hun anbefalte meg ikke å gå ned så altfor mye, for da blir det så mye ekstra hud. Det er da bedre å fylle ut huden litt. Hun selv slet med å gå opp i vekt. Hun er er veldig vakker kvinne, men hun var langt ifra fornøyd med kroppen sin pga løs hud.

Før i tiden hadde jeg store komplekser over hvordan kroppen min var blitt etter å ha født barn. Det hadde jeg også før jeg fikk barn, selv om jeg var helt normalvektig og veltrent.

Nå har jeg fått et helt annet syn på kroppen min, jeg ser ting fra et helt annet perspektiv enn før. Det er ingen tvil om at jeg sånn estetisk sett så mye bedre ut før. Men likevel er jeg mye mer tilfreds nå.  Dette har altså ikke noe med hvordan kroppen min ser ut å gjøre, eller hvor mye jeg veier.

Jeg har blitt kjent med kvinner som har helseproblemer som f.eks. stoffskifte-problemer, migrene, fibromyalgi, kreft, depresjoner og andre former som setter ned livskvaliteten.

Jeg, derimot, har ingen fysiske skavanker. Jeg er nesten alltid frisk og aldri har jeg vondt noen steder. Jeg føler meg aldri anspent i kroppen og greier alt selv. Alt med min kropp fungerer perfekt.
Jeg har ingen grunn overhodet til å være misfornøyd.

Når jeg kjenner kvinner som har dødd av kreft eller som har blitt friske men som har måttet fjerne ett eller begge brystene, da føler jeg stor takknemlighet for at jeg er frisk og jeg føler at jeg absolutt skal være fornøyd med mine bryster akkurat slik de er.

Når det gjelder magen, så er det den som har forandret seg aller mest etter å gått gravid 7 ganger nå. Og jeg blir temmelig stor!! Strekkmerker plager meg ikke. Jeg har dem, men de plager meg ikke overhodet! Det er bare helt naturlig at de er der og jeg ønsker dem ikke bort. Jeg tenker ikke på det. Jeg har også slapp hud, men det er også helt naturlig så stor som magen min har vært. Jeg hadde nok kvalifisert til en operasjon, men det har jeg ikke tenkt til å vurdere. Den skal få være som den er, et tegn på alle barna jeg har båret.

Jeg tenker at når mange kvinner lar seg operere, så blir det tilslutt ikke mange vanlige, naturlig kvinnekropper igjen. Og hva slags signal ville jeg sende til min 14 årige datter om jeg lot meg operere? Jeg fordømmer ikke dette, men det er noe jeg tenker på. Ville det vært feil? Ville det sendt signaler om at utseende er så viktig at man faktisk trenger å bruke 80 000 kr på å bli operert (hvis man ikke får dekket det, da)? Er utseende så viktig, egentlig?

Hvorfor plager det så mange kvinner at man har fått slapp hud? Jeg stiller ikke spørsmål for å fordømme, men for å få svar.
Når jeg leser om dette, så leser jeg også at de fleste sier at mannen deres ikke var misfornøyd før kvinnen tok operasjon. Så er det altså da ikke mannen som pusher på? Det ville jo dessuten vært direkte frekt og undertrykkende hvis en mann foreslo at kvinnen tok operasjon, ville det ikke?

Er kvinner redd for å bli forlatt, er det derfor mange vil opereres?

Hm, ble mye å tenke på. Men jeg tenker at man skal være takknemlig for den kroppen man har, spesielt når den fungerer utmerket! Den er et hjelpemiddel til å få gjort alt vi har å gjøre, og når den fungere som den skal, så kan vi være glade for det og fokusere mest på det.

Hva tenker du om dette?

Linda

10 Comments:

  1. Jeg tenker som deg egentlig, men jeg vet ikke hva jeg føler når jeg er ferdig denne gangen. Har tenkt på en tummytuck, men er veldig usikker. Mest pga alderen min, men jeg får se når jeg kommer tilbake til normal vekt igjen hva jeg føler da.

    Er egentlig ganske stolt av kroppen min og hva den har klart å utføre.

  2. Jeg er kanskje på et litt annet sted enn deg på dette, me. Det er pga stort vekt tap. Ette 60 kg ned så skal det, på sikt, opereres både her og der. Men for min del er det pga problemer (unormal anatomi) jeg gjør det. De som har mye løshud kan få en del problemer, men man snakker ikke om det pga det er litt flaut å fortelle om soppanngep osv.. Jeg kan få dekket mer enn jeg vil operere, men jeg vil ikke ta risikoen og jeg er ikke forfengelig (nok)

    • Ja, dette blir litt annerledes føler jeg. For som du sier medfører det plager og du gjør det ikke av forfengelige grunner. Har også tenkt på dette med at når noen går den veldig veldig mange kg, så vil det også trenges å operere bort litt hud. Det er noe som hører med det å gå ned så mye. Så i et slikt tilfelle ville jeg gjort det også. Det er jo fantastisk at du har gått ned så mye! Hurra for deg, kjempebra jobba! Det er jammen en innsats for egen helse!

  3. Hei:-) jeg er ei jente på 21 som fødte mitt andre barn i mars. Førstemann kom for tre år siden da jeg var 18 år. I mitt første svangerskap la jeg på mef nærmere 40 kilo. De gikk fort av igjen men både strekkmerker og slappere hud fikk jeg. etter og ha ammet førstemann i nesten to år var ikke brystene heller det store. Jeg har alldri vurdert og legge meg under kniven selvom det kunne virke «fristende» og se ut som de andre i klassen som var russ da jeg gikk med barnevogn og strekkmerker. Merkelig nok så er jeg ikke mer utilfreds i kroppen min nå enn jeg var før jeg fikk barn, tvert i mot. Men jeg mener Ja det ville vært feil ovenfor datteren din, om ikke «feil» så ville du ha sendt ut signaler som du sier om at utseendet er så viktig at du er villig til og betale så mye for det . som om ikke presset på hvordan man ser ut nå tildags ikke er stort nok fra alle kanter spesielt igjennom masse media trenger vi foreldre som er sunne og ikke minst Naturlige og trygge forbilder. Jeg tror at mange av dem som legger seg under kniven for og rette på slike ting som du beskriver hadde fått det like bra hvis ikke bedere med seg selv om de hadde brukt pengene på pyskolog hjelp i stedet for opperasjon.

    • Sant som du sier at det er et enormt press fra alle kanter om hvordan vi skal se ut. Til syvende og sist er jo kroppen et hjelpemiddel for oss til å få gjort det vi trenger å gjøre. Er vi friske så kan vi være veldig takknemlige:) Høres ut som om du også ser på kroppen fra et annet perspektiv etter at du fikk barn. Jeg bare ser på den lille gutten min (og de seks andre), og da kunne jeg ikke brydd med mindre om strekkmerker og litt overflødig hud:)

  4. Vi har et barn med en kronisk sykdom som kan medføre store forandringer i utseende. Da vi fikk vite om hans sykdom, lovet jeg meg selv at jeg ALDRI skulle la rynker, slapp hud, ekstra kilo eller andre ting som vedrører uteende få påvirke humøret mitt. Det er tross alt ingen som snur seg bort i vemmelse selv om jeg veier noen kilo for mye, men det er sånt som mennesker med mitt barns sykdom kan komme til å oppleve.

    Leger bør brukes til å behandle syke folk – ikke til å operere friske, normale mennesker. Nei, selv om skjønnhetsidealet er påført oss utenfra, så må vi gå i oss selv dersom et normalt utseende plager oss. Og så kan man jo spørre seg hva Jesus ville gjort! 😀

    • Ja, det setter virkelig ting i perspektiv det du skriver! Tusen takk for at du delte dette! Og når det gjelder hva Jesus ville gjort, er jeg sikker på at han ser på hjertet <3

      • Nå må jeg bare tilføye at lite synes på sønnen vår nå. Men hvordan det blir i fremtiden, vet vi ikke. Og ikke alle med den sykdommen er like plaget – det er stor variasjon.

        • Men uansett vil dere alltid elske han og se alt det vakre i han. Han vil alltid være vakker! Jeg husker en scene fra filmen «stekte grønne tomater», hvor en gammel dame forteller om den gangen hun fikk en sønn, og pleierne tok han med bort og sa til moren at det kanskje var best at hun ikke fikk se han. Men hun insisterte og hun fikk se han, og hun hadde aldri sett noe så vakkert <3. Sånn er det med oss mødre. Barna våre er de vakrest uansett!

  5. Jeg har mye hengehud på magen. Ser ikke ut som en undertøysmodell. Jeg ER jo heller ingen undertøysmodell. Jeg driver med helt andre ting.

    Jeg har en litt …. rar mage. Men til gjengjeld har jeg 5 vakre barn. Det må nesten gå opp i opp. Menn som ikke forstår dette regnestykket er altfor grunne til at jeg noen gang har tenkt å kle av meg foran dem og la deres mening angå meg uansett. Og skulle jeg finne på noe sånt, så var det nok ikke magen min de var kommet for likevel.

    Aldri i livet om jeg vil be om unnskyldning for at jeg har født 5 barn. Hvilket sykt sammfunn er det?

    Kvinner burde tenke litt mindre på hva mannen måtte synes om dem, og kjenne etter hva de selv egentlig trenger og hvordan de kan formidle det til mannen sånn at han virkelig lykkes i å oppleve å gjøre henne seriøst lykkelig. Aldri i livet om han tenker på magen hennes når han ser blikket gløde lang innenfra sjelen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.