Pianotime

Jeg setter meg ved pianoet mens noen spiser kveldsmat. Pianoet er rett i nærheten. Mannen min sitter også ved bordet og hører på min spilling klunking.

Jeg spiller slavisk etter noter, og kommer til et sted der jeg ikke finner riktig tone, for jeg vet ikke helt hvor tangentene til venstrehånda er. Jeg vet ikke hva som er en c og hvor jeg finner den med venstrehånda.

Så sier mannen min med lett oppgitthet; «Men vet du ikke hvordan sangen er da?»
«Eh….jo….men jeg vet jo ikke hvor jeg skal trykke for det da! (Åhh) Jeg hører jo at jeg spiller feil, men hvor skal jeg trykke??»

Han lurer litt på om noen av barna er like musikalske som han er.

«Men du gikk på orgelkurs da du var liten» sier jeg «så du har jo lært noter».
«Ja, jeg har jo spilt blokkføyte på skolen, så man kommer jo bort i noter, men man trenger ikke å kunne noter for å spille, og det lille orgelkurset var jo bare et halvt år, jeg lagde jo en sang før jeg begynte på orgelkurs, en sang på bare to toner.»

«Men å lage en sang på to toner er vel knapt en sang? Hvem som helst kan vel lage en sang med to toner?»

«Prøv da» utfordret han meg. Men det rakk jeg ikke, for han reiste seg opp og kom for å spille den lille sangen han hadde laget like etter at de måtte avlive en katt. Så da lærte jeg noe nytt om han også, for den sangen har han aldri spilt for oss før. Søt melodi på ja; bare to toner.

Så ga han meg/oss en leksjon om pianospilling som iallefall ikke jeg skjønte bæret av!

For ham er musikk like logisk som matematikk er for andre.
En gang vi var på en musikal satt han og dirret ved siden av meg med tåresprengte øyne, mens jeg lyttet til musikken og syntes det var fint, men jeg lurte samtidig på hva jeg skulle ha til middag dagen etter. Han får altså så mye mer med seg enn meg.

Når vi hører et orkester hører jeg mye lyd og fin lyd, men han hører alle nyansene og han hører hvis noe er surt. Det er ikke sikkert jeg gjør det.
Han er heldig som får så mye ut av musikk.

Jeg bare fortsetter med min klunking, selv om det er ganske demotiverende å høre han bare sette seg ned å spille en sang han nettopp hørte på radioen.

Dette er et av de mange talentene jeg beundrer ham så veldig for!

Linda

Comments are closed.