Ikke tråkk på mor

 

Ikke tråkk på mor

Kjære alle dere som på en eller annen måte leder dette landet, eller som har påvirkning på noe vis: 
Enten de vil eller ikke, så lytter kvinner til dere. Sårbare og nybakte mødre og fedre som så gjerne vil gjøre det rette, lytter til dere. Ikke tråkk på dem.
Ikke si at barna deres har det best i barnehagen fremfor å være sammen med sin mor eller far.
Ikke si at det er viktigere å jobbe enn å ta seg av barna sine.
Ikke ta fra den nye moren troen på seg selv.
Ikke si at de ikke er nyttige med mindre de begynner å jobbe 100 prosent allerede fra barnet er under ett år. Ikke si at de burde jobbe fremfor å ta seg av barnet sitt. Ikke si at de ikke er bra nok bare fordi de er ferdig med å amme, og ikke si at hun ikke burde amme.
Ikke press henne til å ta et valg hun egentlig ikke ønsker bare fordi hun ønsker å gjøre det rette med tanke på å bidra til samfunnet.

Når en mor lurer på om det kan skade barnet og ikke være i barnehagen, men heller være sammen med henne – da er det gått altfor langt.

Det er ok med informasjon rundt forskjellige aspekter ved å jobbe redusert, men ikke når det skjulte budskapet i det sier at ”Vi forventer at du jobber fullt så fort som mulig, barnet ditt trenger ikke deg, det har faktisk best av å komme seg i barnehagen, og du mor, deg trenger vi først og fremst i jobb. Vi har ordnet med eksperter til å ta seg av barnet ditt, det vil være bedre for barnet ditt, det trenger tross alt sosialisering”.

Dere skjønner, mange lytter til dere når dere sier noe, så pass på hva dere skaper av holdninger. Og pass på hva dere gjør med den nye morens tillit til sine naturlige innstinkter.Hun trenger å føle at hun har en betydning. Alle trenger det. Så ikke tråkk på henne!

Beskytt henne:
Kjære dere som på en eller annen måte styrer landet: Beskytt mor, og beskytt forholdet mellom mor og barn. Beskytt familien. Si til mødrene og fedrene at deres innsats som mor og far er den viktigste innsatsen de kan gjøre i samfunnet.

La henne forstå at hennes evner som mor er uunnværlige. Dersom hun ønsker å ha mer tid til barna sine i form av å ikke jobbe fullt, så gi henne full støtte og aksept for det, ikke fiks ordninger som ”hjelper henne” raskt tilbake i jobb. Det er kanskje ikke det hun ønsker, men siden dere er så ”snille” føles det som om det er det som forventes av henne.

Ikke press henne til å overlate barnet sitt til andre før hun egentlig vil. Når jeg sier ”støtte” mener jeg ikke penger, men aksept. Støtt opp om troen hun bør ha på seg selv. For all del, de som virkelig vil ut i jobb fort må ha et godt tilbud tilrettelagt, men ikke jag mor ut i jobb og gi henne dårlig samvittighet dersom hun heller vil bruke mer tid på barnet sitt og organiserer sitt liv slik at hun får det til.

Barna er ikke en unnskylding for at man er hjemme eller jobber deltid, barna er grunnen til at man tar slike valg. Barna fortjener det og foreldrene fortjener det. Barna er ikke små så veldig lenge. Det å tilbringe tid med barna sine er en glede, et høytidelig ansvar og ikke minst et privilegium vi har som foreldre.

Jeg er enig med Trude Mostue når hun sier: »  Det å hetse oss som tar det valget, og si at vi ikke drar lasset for samfunnet, det er ren propaganda. Å bli tvunget inn i et system hvor fedre må ta i bruk pappapermisjon er kommunistiske tilstander, sier hun og legger til:
Min hovedtanke er: La folk få bestemme selv. Politikerne kan ikke bidra til at det blir umulig å være hjemme sammen med barna. Politikere  bør vise et godt eksempel og ikke behandle oss som arbeidsmaur. Vi kan faktisk tenke selv og ta egne avgjørelser.»

Hun sier også: » Vi må ikke glemme at det handler om hva som er best for barna. Hadde det ikke vært økonomiske grunner involvert, så ville veldig mange flere ha valgt å bruke mer tid på barna sine de første leveårene. Det valget eksisterer ikke lenger i Norge. Politikerne lar oss ikke få lov til å velge.»

Jeg vet om mange som gjerne ønsker seg mer tid med sin familie, men som ikke har mulighet. Det er lagt opp til at begge foreldrene skal jobbe, helst fullt. Det er klart at når noen nekter å «følge orderen» så kommer det en pekefinger. Vi er «ulydige».

Politikere og andre innflytelsesrike personer gjør et sterkt overgrep mot mødre og barn når de prøver å jage kvinner ut i arbeidslivet før barnet engang har lært å si «mamma/pappa». Og det er et overgrep mot barna å ta fra dem sin omsorgsperson. Det er et overgrep mot mødre å plukke fra hverandre den tilliten de skulle ha til sine innstinkter.

Linda, hjemmeværende syvbarnsmor

Lik Absolutt hjemme på Facebook for å følge oss.

11 Comments:

  1. Fantastisk bra skrevet. Jeg er sååå enig 🙂

  2. Sigrid helen pedersen

    Helt enig har gått hjemme med mine barn og stortrives med det. Er også fosterhjem ,og hjemme med barna iden samenheng også. Ikke for det er nødvendig men fordi jeg har den tro at det er best. Stå på vær hjemme hvis du mener det er det beste.

  3. Ole Morten G Mouridsen

    Jeg opplever ikke ofte at myndigheter, alle andre hetser mor for å være hjemme. Det er nok en og annen politiker som har uttalt at de ønsker kvinner fort tilbake i jobb, men det er jo et stort mindretall. Å sitere nasjonaldyrlegen synes jeg er å dra det langt, hun er jo det første som er ute å kritiserer oss som velger å ha barna i barnehage fra de er 1 år. Er ikke det like ille å kritisere andre veien?
    Ved at mor er hjemme lenger enn den lønnede permisjonen fører ofte til at far må jobbe over 100% for at det skal gå rundt økonomisk. Jeg tror heller ikke det er heldig at far er han som barna ser ett par timer på kveldstid.
    Jeg har stor respekt for mødre og fedre som velger å være lenge hjemme med barna sine, og forventer samme respekten tilbake for våre valg.
    Vi har valgt å sende vår 1 åring i barnehage, og mor går ut i 100% jobb når vår datter er 11mnd. Dette fordi min kone både er mor, men også ingeniør, og har en del av sin personlighet og selvfølelse som yrkestaker og kollega. Det gir også meg som far muligheten til å jobbe redusert i ett år, og ta meg mer av barn hus og hjem, samtidig som jeg jobber(i barnehage).
    Vi bor i et land med fantastiske rettigheter, det handler bare om å se mulighetene fremfor å til enhver tid fokusere på problemene.
    Så jeg skal ikke tråkke på deg som mor, så lenge du ikke tråkker på meg som far, og oss som familie med våre valg. Vi tror nemlig at våre valg er det beste for alle 5 i vår familie!
    Mvh Ole-Morten (far til 3, ektemann og førskolelærer……i den rekkefølgen)

    • Jeg synes ingen skal kritiseres for sine valg, men at valgene skal respekteres. Det er det jeg prøver å fremme.
      Det ser ut som dere har gjort en flott prioritering for deres familie:)
      Sånn jeg oppfatter det så er det ikke så enkelt som at en og annen politiker sier noe innomellom. For når mødre ikke lenger stoler på sine innstinkter har det gått for langt. Min mor fikk samme propaganda for 20 år siden av ledere den gangen. Når man hører noe mange nok ganger, blir det tilslutt en sannhet. Det er ikke en sannhet at barn har det best i barnehage. Det er bare noe de vil ha oss til å tro sånn at vi alle skal jobbe mest mulig. Ord som sosialisering f.eks er et skapt behov. Ja det er jo reelt også, men et lite barn trenger ikke å gå fulltid i barnehage for å ha omgang med andre.
      Ja, vi har mange muligheter, men for oss som sitter i en annen ende enn det dere gjør oppleves diverse utagn og ordninger som et signal om at det vi først og fremst bør gjøre er å jobbe og betale skatt.» Vi bidrar ikke til samfunnet. Vi bør tenke oss om., barna har det best i barnehagen der det er utdannede pedagoger…» Utsagn som dette skader følelsen som kompetent omsorgsperson for sine barn. Mødre tviler på om barnet utvikler seg normalt om det ikke er i barnehagen.
      Deres valg høres flott ut for dere. At du som far trer mer inn er et eksempel til etterfølgelse:)
      Ja vi har mange valg, men mange føler ikke at de kan velge. Mange tør ikke velge å være mer hjemme. Det er ikke lagt opp sånn, er det mange som sier.
      Når det skal være så vanskelig å ha mulighet til å tilbringe litt mer tid med familien sin er det noe galt med systemet. Ikke bare er det vrient å få det til, men det er ikke særlig akseptert heller, og det vet jeg mye om som har vært hjemme i 15 år. Sitter du ikke i den enden jeg gjør, så føler du heller ikke på den motstanden som er der ute.
      Tusen takk for innspill!

  4. For en stund siden var det ei som uttalte at «samfunnet er lagt opp sånn». Hvem har bestemt det? Kan ikke huske at jeg var med på den avgjørelsen. Og selv om det et vanlig, så betyr ikke det nødvendigvis at det er riktig. Hadde man bare akseptert tingene slik de var ville det ikke vært noen utvikling.

    Jeg har forresten tenkt litt på en ting. I Norge er det vanlig at begge jobber, men kortere dager enn i andre land. Men totalt sett for en familie tror jeg vi jobber flere timer. (Mener ikke å øke mannens arbeidstid for at jeg skal være hjemme. Bare en tanke som har slått meg når det sies at det er lagt opp sånn.

  5. Jeg er helt enig med deg i at samfunnet prøver å få oss mødre til å tro at vi ikke er tilstrekkelige, tvile på oss selv om vi er gode nok som omsorgpersoner. Å få mødre til å tro at sosialisering og pedagogisering er viktigere behov enn trygghet for en ettåring, er bare trist. Er glad for at du blogger om dette..

  6. «ikke tråkk på mor» – jeg synes dette innlegget er å undervurdere kvinner og mødre. Min erfaring er at kvinnene og mammaene rundt meg er selvstendige, oppegående mennesker som klarer å tenke for seg selv. Jeg har ikke inntrykk av at mødre, eller fedre for den saks skyld, sender barna sine i barnehage fordi politiske skikkelser sier det er best for barna å være i barnehage fra ett års alder. Jeg tror heller ikke mødre og fedre sender ettåringene sine i barnehage fordi de har et absolutt ønske og behov for å lystre velferdssamfunnet og «gjøre det rette».

    Jeg leste en fin kommentar fra en professor i barnepsykologi ved NTNU i aftenposten, hvor hun forklarte disse følelsene som oppstår når vi mødre blir «angrepet» for det valget vi har gjort. Hun mener det i bunn og grunn handler om usikkerhet rundt egne valg:

    – Vi blir provosert når noen velger annerledes enn oss fordi det underforstått kan bety at vi ikke har valgt riktig. Hvis alle sender ettåringer i barnehage og sier at det er bra, så er det greit. Men hvis noen gjør noe annet vekker det aggresjon, som har med skyldfølelse å gjøre. Alle foreldre som er mye borte fra de minste barna, føler på det, sier Berg-Nielsen.
    – Å videreføre gener og sørge for at avkom vokser opp er vår primærbiologiske oppgave. Når noen hinter om at vi svikter, rammer det oss hardt.
    Det er ikke tilfeldig at vi aldri hører om «pappapoliti», ifølge professoren.
    – Mødre identifiserer seg mer med oppdrageroppgaven. Mens kvinner knytter mer av sin selvfølelse til relasjoner, knytter menn egen selvfølelse mer til hva de får til på jobb.

    Jeg synes dette er veldig interessant å lese, og det er mye sant i det hun sier. Vi ønsker ikke å gamble med oppdragelsen til barna våre. Jeg kommer aldri å gå på akkord med meg selv bare fordi en politiker har en anbefaling om at mødre bør komme seg raskt tilbake til jobb. Jeg kan tenke selv! Det som er avgjørende for meg er hvordan barnet mitt trives. Dersom han ikke hadde hatt det bra i barnehagen, måtte vi ha funnet andre løsninger. Det er det som er så fantastisk for vi kan faktisk velge her i dette landet. Selv om vi kanskje får noen kommentarer her og der fra mennesker vi møter på gata så tror jeg at disse kommentarene kommer enten du velger den ene eller andre veien. Kritikken går nemlig begge veier! Det er veldig ofte mennesker antar at barnet mitt tilbringer 40 timer i uka i barnehagen, og at vi egentlig ikke får noe tid sammen. Det stemmer bare ikke med virkeligheten, og slike antagelser kan provosere meg og vekke en lyst til å sette vedkommende på plass – det er barnslig oppførsel og jeg prøver å ta meg selv i det men følelser er følelser og vi reagerer når vi føler at noen ser ned på oss.

    Det er så mange faktorer som påvirker mitt valg om å stå i jobb. For det første er vi to om valget. Dessuten er vi i startfasen av å etablere oss. Vi lever på ingen måte i overdådig luksus, på nåværende tidspunkt leier vi en leilighet, vi eier ikke bil og er veldig flinke til å spare. Om et halvt år flytter vi inn i vårt helt egne rekkehus. Det jeg virkelig ønsker å gi barna mine er et godt økonomisk utgangspunkt. Jeg vil hjelpe de med å klare å oppnå kravet til egenkapital når de en gang skal ut på boligmarkedet, og jeg ønsker å gi de mange fine og gode opplevelser i løpet av deres barndom. Kanskje jeg til og med kan bidra til at barna mine kan være hjemme med sine barn dersom det er ønske de har – det hadde vært flott!

    Dere som har mulighet til å være hjemme med barna på fulltid er privilegerte! Det er ikke majoriteten som har den muligheten. Dette er en viktig diskusjon, og første bud tror jeg er å være litt mer åpne for at vi kan gjøre ting på forskjellige måter. Glade barn som vokser opp til å bli selvstendige og omsorgsfulle mennesker er det resultatet vi ønsker oss – og det finnes flere veier til målet!

    • Jeg har også lest artikkelen du refererer til og tror også at det er mye sant i det. Er man ikke sikker i sine valg kan man begynne å lure på sine egne valg. Det er så dumt å sammenlikne seg med andre. VI vet ikke hvordan andre har det eller gjør det, eller i det hele tatt om det faktisk fungerer. Det beste er å stole på seg selv. Men det er nettopp her noen politikere i mange år har lagt føringer. De sier f.eks at barn har det best i barneahgen. Vi lytter , kanskje ubevisst, men når man har hørt en ting mange nok ganger kan det skje noe med tankegangen.

      Mange kan tro at det beste for barnet deres er barnehage fremfor å være sammen med foreldrene. Endel tror faktisk det, tro det eller ei.

      Jeg har fulgt med i noen år og fått med meg hva som er budskapet når diverse politikere eller profilierte personer snakker om mødre/jobb/barn/barnehage. Til om med min mor fikk disse budskapene for 30 år siden. Budskapet er at barn har det best i barnehagen, og at alle burde jobbe (få lønn og betale skatt). Dette er å undervurdere foreldrerollen og familiens behov. Å si at barnet har det best i barnehagen, kan få foreldre til å tvile på egen kompetanse.
      Jeg er enig i at vi kan tenke selv. Men mange har henvendt seg til meg og fortalt at det de egentlig ønsker er å være (mer) hjemme, men at de får motstand fra samfunn, familie og venner. Jeg tror at mange gjør det som forventes av dem.

      Godt at du ikke går på akkord med deg selv. Men endel gjør det.
      Jeg er ikke ute etter å gi noen dårlig samvittighet. Men jeg ser at morsrollen nærmest bagatelliseres av og til, og det synes jeg ikke noe om. Mitt ønske er at ALLE skal kunne organisere sin familie slik de vil uten å få høre at sånn og sånn burde de ikke gjøre. Politikere trenger ikke å blande seg inn i hvordan de forskljellige familien legger opp livene sine. Familiene burde få den tilliten om at de klarer det fint selv. Alle er forskjellige, og jeg er enig med deg i at «Glade barn som vokser opp til å bli selvstendige og omsorgsfulle mennesker er det resultatet vi ønsker oss – og det finnes flere veier til målet!»

    • Jeg har også lest artikkelen du refererer til og tror også at det er mye sant i det. Er man ikke sikker i sine valg kan man begynne å lure på sine egne valg. Det er så dumt å sammenlikne seg med andre. VI vet ikke hvordan andre har det eller gjør det, eller i det hele tatt om det faktisk fungerer. Det beste er å stole på seg selv. Men det er nettopp her noen politikere i mange år har lagt føringer. De sier f.eks at barn har det best i barneahgen. Vi lytter , kanskje ubevisst, men når man har hørt en ting mange nok ganger kan det skje noe med tankegangen.

      Mange kan tro at det beste for barnet deres er barnehage fremfor å være sammen med foreldrene. Endel tror faktisk det, tro det eller ei.

      Jeg har fulgt med i noen år og fått med meg hva som er budskapet når diverse politikere eller profilierte personer snakker om mødre/jobb/barn/barnehage. Til om med min mor fikk disse budskapene for 30 år siden. Budskapet er at barn har det best i barnehagen, og at alle burde jobbe (få lønn og betale skatt). Dette er å undervurdere foreldrerollen og familiens behov. Å si at barnet har det best i barnehagen, kan få foreldre til å tvile på egen kompetanse.
      Jeg er enig i at vi kan tenke selv. Men mange har henvendt seg til meg og fortalt at det de egentlig ønsker er å være (mer) hjemme, men at de får motstand fra samfunn, familie og venner. Jeg tror at mange gjør det som forventes av dem.

      Godt at du ikke går på akkord med deg selv. Men endel gjør det.
      Jeg er ikke ute etter å gi noen dårlig samvittighet. Men jeg ser at morsrollen nærmest bagatelliseres av og til, og det synes jeg ikke noe om. Mitt ønske er at ALLE skal kunne organisere sin familie slik de vil uten å få høre at sånn og sånn burde de ikke gjøre. Politikere trenger ikke å blande seg inn i hvordan de forskljellige familien legger opp livene sine. Familiene burde få den tilliten om at de klarer det fint selv. Alle er forskjellige, og jeg er enig med deg i at «Glade barn som vokser opp til å bli selvstendige og omsorgsfulle mennesker er det resultatet vi ønsker oss – og det finnes flere veier til målet!»

  7. Veldig enig med deg i det du skriver her, Linda! Det er feks ikke tvil om at foreldre flest i dag tror barn er nødt til å i det minste være innom barnehagen for å utvikles normalt. Jeg har ikke tall på hvor mange vantro fjes jeg har møtt som reaksjon på at min 5-åring ikke skal begynne i bhg til høsten HELLER!!! Hun som skal på skolen om et år! Hvordan går det an, liksom!? Eller hvis noen imponeres av hvor tidlig ute noen av mine små er feks med å snakke eller gå uten bleie, og jeg forteller at det er fordi de ikke har vært i bhg (hvor de voksne ikke har tid/mulighet til å følge opp hver enkelt lille ettåring så tett som tidlig språkutvikling og dotrening krever), ja da blir de fleste skikkelig sure! For å si med så reine ord at barnehagen kan være et dårligere alternativ, det er bare så tabu! 😀

    En annen ting som er tabu i dag er å snakke om at kvinner har et morsinstinkt. For så fort babyen har blitt født så er det utroolig viktig at far skal likestilles mor, og da kan vi jo ikke snakke om et spesielt bånd mellom mor og barn, kan vi vel? Det er rett og slett ikke politisk korrekt.

    Derfor ble jeg glad da jeg leste dette innlegget, og jeg synes du er modig og flott som tør å gå foran som et supert eksempel på at det ER mulig å tenke annerledes, og velge annerledes, i dag! For de fleste! Det handler om valg, og å ha en bevisst holdning til disse.

    Selv turte jeg ikke velge bevisst og etter følelsene mine før jeg ble over 30, selv om jeg har vært mamma fra jeg var 18! Men hadde jeg hatt en inspirasjonskilde som deg den gangen som tenåringsmamma, så hadde jeg kanskje lyttet til stemmen inne i meg som sa at jeg først og fremst burde være hos babyen min, i stedenfor alle stemmene rundt meg som sa at jeg måtte levere ham i barnehagen så fort som mulig for å ta en utdannelse (enda jeg ikke hadde peilig på hva jeg ville studere engang). Og i dag, 18 år etter, har ikke presset om å sende babyer i barnehagen akkurat blitt mindre – jeg vil hevde at det å velge å være hjemmeværende er vanskeligere enn noensinne. Så din stemme gjennom denne bloggen er viktig, og det er helt på sin plass å oppfordre til større respekt for morsgjerningen!!! Klem:-)

    • Takk for en god kommentar, Kristin! Det varmer, og gir meg mot og lyst til å «kjempe» videre. Tidligere så har jeg aldri tenkt på at det å være hjemme med barna mine skulle bli noe politisk, eller noe som man må ha mot for å gjennomføre. Men jeg ser jo det rundt om, og du også med din erfaring at det faktisk krever mot. Jeg skulle gjerne likt å høre statsministeren si at han syntes det er fint at mange mødre velger å være hjemme med barna de første årene (uten noe «MEN alle burde ikke gjøre det» pga ditt og datt og bnp og alt sånt). Bare en liten sånn uttalelse. Ikke at jeg for min del trenger noens aksept eller godkjennelse, men for å gi et lite signal om at det man gjør som mamma ikke er mindre viktig enn hva man gjør for bnp. JEG vet det, men vet alle det? Det virker ikke sånn, desverre.

      Kos deg videre med barna dine:) Jeg setter stor pris på kommentarene dine!
      Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.