Hvor slitsomt er det med barn egentlig?

Alle er liksom enige i at «det er slitsomt med barn». Det er ikke sjelden jeg får høre «Ja, du har nok å henge fingrene i» eller «Hvordan orker du?» – Med et tilhørende «Phu»!
«Men det er mest kos», pleier jeg å si. Og det mener jeg.

Hva er det som egentlig er såååå slitsomt? Hvis jeg hadde syntes det var sååå slitsomt hadde jeg vel ikke fått flere etter nr .4 kanskje?

Altså, ja, det ER slitsomt (også). Men ikke så slitsomt et jeg nesten ikke holder ut liksom. Det er jo ikke kun slit fra morgen til kveld hver eneste dag.
Det er mye mer enn bare slit. Og det er alt det andre som gjør alt så uendelig verdt alt slitet.

Men når vi først snakker om slit, her noe av det jeg synes er slitsomt:
Når 3 personer snakker til meg samtidig over lengre tid.
Når alle har omgangssyke samtidig.
Sutring.
Roping.
Unødvendig lyder som bare varer og varer.
Støy
Krangling i bilen
Ikke finne ting fordi det blir flyttet på hele tiden (f.eks. hårbørster)

Vel, alt dette er ikke like slitsomt hele tiden. Men når alt dette foregår samtidig er det ganske slitsomt. Særlig hvis jeg i tillegg ikke har hatt en god natts søvn. Da tåler jeg litt mindre.

Men hvor slitsomt det er med barn tror jeg også kommer litt an på hvordan man legger opp det hele. Hvis man fyller all tiden til randen med gjøremål og aktiviteter, tror jeg man blir sliten selv med 1-2 og 3 barn. Man da er det kanskje ikke selve barna som gjør at det er slitsomt, men hele kjøret?

For oss tar humor brodden av mange situasjoner. Av og til ser jeg og mannen på hverandre og bare rister på hodet og ler, mens folk løper rundt og leter etter genseren sin, babyen tømmer ut kattemat over hele kjøkkengulvet, et melkeglass velter, et barn skriker fordi han/hun snublet over noe som ikke skulle stått midt på gulvet. Man må bare se det komiske i det også.

Når det blir for slitsomt å ha barn og det bare føles som om de er i veien, da er det kanskje på tide å evaluere alt som fyller kalenderen? Kanskje det er på tide å rydde unna litt slik at barna får den plassen de fortjener og man ikke opplever dem som så slitsomme? De er jo bare barn!
Kanskje må man endre litt på hva man gjør og hvordan og hvor mye man gjør det?

Hvis barna føles som et ork må man omstrukturere slik at man har tid til å nyte barna, tid til bare være sammen, tid til å ha det morsomt sammen. De er tross alt de viktigste personene i ens liv. Og hvis man tar seg tid til å nyte samværet vil man se at det ikke kun er et slit og ork. Uansett hvor mange barn man har. Det er viktig å oppdage hvor morsom hver enkelt er, man trenger tid for å bli godt kjent og la kjærligheten vokse. Når man er mye sammen oppdager man hverandre og lærer å like hverandre og sette pris på hverandre, både barn og foreldre og søsken imellom. Man lærer å tåle hverandre mer, fordi man også opplever å ha glede av hverandre.

En annen grunn til at livet med barn kan oppfattes som slitsomt, er alt som må gjøres i huset, og det er jo ganske mye. Kanskje kan man få inn litt vaskehjelp, eller kanskje det er på tide å sette alle beboerne i sving med å ta i et tak for alt som må gjøres hjemme. Det siste, sette i gang alle sammen, synes jeg er kjempeviktig både for at barna skal lære seg å bidra og for å minske stressfaktoren i hjemmet. Når vi har mer eller mindre orden her hjemme har vi det mye koseligere og tilværelsen/barna oppleves ikke som så slitsom.

Når jeg føler at det er for mye slit, merker jeg at jeg må sette ned tempoet og nyte barna mer, kose meg med dem litt mer. Da blir både jeg og barna mye gladere. Og de oppleves ikke lenger som slitsomme.

6 Comments:

  1. Det var den hårbørsten ja! haha
    Eller båndet til hunden når man er på vei ut døra. SOKKER! Osv, hehehe. Noe av det vi har problemer med. :p
    Jeg har nå dreads, så jeg slipper hårbørste styret, men må jo gre håret på jentungen, haha.

  2. Så gode og fornuftige tanker å lese! Det er utrolig hvor mye som handler om innstilling. Og når alle barna her oppleves vrange og vanskelige, er de egentlig det, eller må jeg gå i meg selv og innse at det faktsik er JEG som har en dårlig dag…
    Leste en artikkel med Nina Misvær i dag (http://www.klikk.no/foreldre/bligravid/article863524.ece) der hun anbefaler å kun planlegge to barn, og kanskje er man «uheldig» og får en uventet også, og mer enn det er virkelig ikke lurt å få, for da blir det kaos. Dessuten er det en fordel å kun ende opp med ca 4 barnebarn, så ikke det blir så overveldende, altså bør antallet barn begrenses gjennom generasjonene. Jeg blir så trist, og tenker tilbake på herlige familieselskap hos besteforeldre med masse barnebarn i alle aldre og et yrende liv. Jeg ønsker meg det! Ikke stille jul med maks to barn, og alt i system og orden. Vi venter fjerde barn nå, og jeg gleder meg stort over å kunne gi barna en storfamilie i gave 🙂

    • Det synes jeg var ganske tullete råd fra Nina Misvær. Jeg er veldig glad for at jeg ikke har fulgt et slikt råd! Så mye jeg hadde gått glipp av! Og hva er kaos egentlig? Å ha det travelt? Å ikke å rekke å ha huset i orden til en hver tid? Hvor mange barn man bør få må da for all del få tenke ut selv. Ingen av besteforeldrene til barna synes de har for mange barnebarn:) Det er så dumt når en fagperson skal uttale seg på den måten igrunn. Jeg tror hun snakker mest utifra egne preferanser. Hvis jeg skulle vært en fagperson hadde mine råd vært helt annerledes. Men jeg er jo bare en mamma, så hva kan jeg si? hehe. Jeg sitter jo bare på unik erfaring, og hva er det å skilte med liksom? haha
      Lykke til masse med nr fire! Kos dere så mye dere kan, selv midt i kaos!

  3. Jeg har også samme syn, det kan være slitsom men ikke hele tiden.

    Som i dag hvor jeg ikke har fått sove i natt pga gråtende baby, huset står på hodet (værste jeg vet), sur 5 åring og kranglete 3 åring. Og en baby som ble vekket av noe ute lenge før hun var klar for å stå opp fra dupp nr 1. Så alle tre sutrer i et konstant kjør og mannen er sent hjemme. Det er slitsomt, men det er heldigvis ikke ofte sånn.

  4. Enig. Når jeg/familien har en dårlig dag og jeg bare vil rømme fra kaoset, så lurer jeg på hvorfor jeg fikk tre herlige barn. Men slik som nå da han på tre leker fint ute, babyen koser seg foran oss på matta og jenta på 5 leker frisør med håret mitt – eller når barna er kosesyke og alt de ønsker er mammakos, da er det verd alle dårlige dager, kjefting og trass. Pleier å si at hverdagen er best uansett glede eller tårer.

  5. Enig med deg i det du skriver. Når det er sykdom og dårlige netter så er det slitsomt! Men det er jo SÅ verdt det 🙂 tror det går mye på holdningen også jeg. For bestemmer man seg for at det er slitsomt så blir det jo det..

Comments are closed