Det må jo bli rå-dyrt med klær til alle barna?

Jeg har blitt spurt om å fortelle litt om hvordan vi gjør det med klær til alle barna. En leser lurte på om ikke det ble svinedyrt å kjøpe klær og sko til alle barna i vintersesongen.

Vel, vi kjøper naturligvis ikke alt nytt til alle barna hver eneste sesong. Alt som kan gå videre til neste barn, lagrer jeg på loftet. Vi arver dessuten masse sko og klær (deriblant vintertøy) til barna og jeg går igjennom alt og lagrer det som er helt og fint og som fortsatt kan brukes.
Det er faktisk overraskende hvor lite penger vi bruker på klær og sko med tanke på hvor mange barn vi har.
I forkant av hver sesong tar jeg en runde på loftet og finner ut hva vi har til hvem og hva vi eventuelt må kjøpe.
Og i år må vi kjøpe vintersko til kun to barn.

Et utrolig "velorganisert" loft der vi har flust med klær og sko!

Et utrolig «velorganisert» loft der vi har flust med klær og sko!

I slutten av siste vintersesong, var utedressene til jentene helt utslitte og ville ikke være særlig brukbare en sesong til, så da bestilte jeg litt diverse dresser, ulltøy, sokker og votter til halv pris. Det er så lurt å tenke litt sånn frem i tid, for man vet jo at ungene vil trenge vinterklær hver sesong, og på slutten av sesongen er alt sånt gjerne til halv pris, så da kan man slå til på det:)

Skisko og masse andre sko som ikke synes.

Skisko og masse andre sko som ikke synes.

Jeg fikk kjøpt regndresser av god kvalitet også til halv pris. Og gjett om det er digg å gå opp på loftet å hente ned nytt og bra tøy til barna når sesongen er der! Det er mange penger spart på å tenke litt frem i tid og handle til reduserte priser!

Jeg legger gjerne litt mer penger i klær til de eldste barna. Ikke fordi jeg er mer glad i dem naturligvis. Men jeg arver ikke så mye klær til de store barna, og dessuten er de mer opptatt av hva de har på seg. Men eldstejenta har sans for kupp og handler gjerne klær fra tilbudstativene. Hvis jeg gir henne 800 kr, så vet hun at hun kan få flere plagg hvis hun leter litt, eller hun kan kjøpe seg en eller to gensere for samme sum. Men av og til får hun også DEN jakka, eller DEN buksa. Men alle klærne vi kjøper til henne er ikke like dyre. Hun har to par Converse-sko. Men de blir jo helt skjeve etter en liten stund, så jeg håper hun vil bruke noe annet snart.

Det raser en klesdebatt også for tiden. Vi leser om foreldre som kjøper boblejakker til småbarna for 5000 kr. Det synes jeg er latterlig. Jeg tenker at det legger en viss føring av videre klesnorm som barna må opprettholde senere. Muligens. Og det koster jo skjorta, bokstavelig talt! Det er helt unødvendig med en jakke til 5000 kr.
Jeg synes at en jakke til 1000 kr til en småjente er mye også. Jeg hadde kanskje vurdert det om den var til halv pris.
Hvorfor ikke heller gi litt til de som ikke har så mye? Hva med å kjøpe en jakke til 2500 i stedenfor (hvis man absolutt må kjøpe en dyr jakke, så er 2500 kr. også dyrt i mine øyne) og så heller gi resten til «Redd barna» eller noe? Man kan bli Plan-fadder for eksempel!
Det er nok av barn som trenger hjelp. Men ingen trenger en jakke til 5000 kr. For alt jeg vet så er disse rike foreldrene såpass generøse at de også gir litt til de fattige, ikke vet jeg.

Vi er forresten Redd barna-faddere. Og ofte ringer noen fra Child Afrika eller andre organisasjoner som trenger hjelp for å hjelpe barn. Noen ganger sier jeg «Ja, jeg kan hjelpe». Men noen ganger kan jeg faktisk ikke hjelpe, selv om de ikke tror på meg. Når jeg sier jeg ikke kan, så kan jeg faktisk ikke. Men jeg hjelper om jeg kan.

Rannveig Heitmann erter på seg ganske mange når hun sier at mødre som ikke har så god råd at de kan kjøpe svindyre merkeklær til barna sine er misunnelige, og at merkeklær er best og man vil ha det beste for barna sine, de skjønne små. Hun får det til å høres ut som om man er en god mor bare ved å gi barnet sitt det beste, og det beste er merkeklær. Dette er jo ikke sant, men det tror jeg de aller fleste gjennomskuer.

Selv om barna mine ikke går i dyre merkeklær så har de det de trenger.
Jeg tenker også at man må ha verdiene sine på plass. Ikke det at man ikke har verdiene i orden hvis man kun har dyre merkeklær, men man kan kanskje bli litt for fokusert på det? For det stopper jo ikke der, man må jo også ha tilhørende bil og hus og ting og ferier og hår og sport osv. For å opprettholde dette må man jo ha mye penger, og da må man jo også jobbe kjempemye da. Og da er faren der for at man jobber seg bort. Og for hva? For merkeklær? For å imponere andre?
Nei, nå har jeg gått lenger inn i det å fortelle om vår kjøpsvaner når det gjelder klær til ungene våre enn jeg hadde tenkt på forhånd.

Barna våre har altså det de trenger uten at det koster skjorta. Vi kjøper ikke nytt yttertøy til alle hver sesong. Men snart skal jeg ta med eldstejenta på sko-shoppe-tur. For hun trenger nye vintersko!

Linda

Lik Absolutt hjemme på Facebook.

6 Comments:

  1. Nina Grorud Nicolaisen

    Du er så flink til å formulere deg på en god måte!
    Er så enig i alt du sier!
    Ingen er dårlige foreldre enten det ene eller det andre. De er heldige de som har råd til å kjøpe merkeklær til barna, men synes man skal tenke litt. Mange som ikke har råd til verken dyre ELLER billige klær!

  2. Høres ut som en veldig god løsning dere har, og det virker veldig fornuftig å handle inn utetøy til neste sesong på salg!
    Men hvordan gjør dere det med julegaver?? Her får barna gjerne tre gaver hver, og vi bruker vel i overkant av tusen kroner pr. barn. Neste år er baby nr tre større, og må få julegaver han også! Hvis dere med 7 barn bruker feks 500 kr pr barn (som man jo ikke får så veldig mye for) på julegaver blir jo det svimlende 3500 kr på julegaver bare til barna. Handler du leker på salg og kanskje? Lurt det der med salg altså, tror jeg skal begynne med det. 🙂 Tror nok man lærer seg til å ikke være kravstor, men være takknemlig for det man får, når man er barn med mange søsken? Positivt i så fall:)

  3. Så enig. Dere er flinke. Lønner seg absolutt å tenke lenger frem i tid:)

  4. Du er sparsom og veldig flink Linda. Jeg er stor fan av deg. Men kjenner jeg lurer (ikke anklager alyså, for trenger bare å vite) hvordan du gjør det med skotøy. Altså jeg leser jo at de arver, men selv er jeg livredd for å la ungene arve sko som er i daglig bruk. Pensko ect er ok, som brukes to ganger, en type joggesko og vinterstøvker de bruker masse. Er du ikke redd for bena og ryggen deres. Alle har jo ulik fotsåle og måten de går på. Eller er det bare jeg som har blitt matet inn med et utårealistisk hysteri på dette området? Hilsen ei som bruker altfor mye penger på sko i året til ungene.

    • Jo altså dette med skotøy. Jeg har jo hørt dette flere ganger selv og har tenkt på det. Men jeg har også erfaring. Og selv har jeg arvet sko da jeg var liten i tillegg til ¨ha hatt nye sko også. Ingen av barna mine eller meg selv eller mine søsken har noen plager med rygg og føtter. Så kanskje slike hensyn er overdrevet? Eller kanskje det gjelder mer dersom man vet at man sliter med rygg og det som hører med. Eller dersom man har en uvanlig måte å gå på. Eller kanskje det ikke er smart å gå i arvede sko fra en som har hatt en spesiell måte å gå på sånn at det vil være merkbar slitasje på «feil» sted. Nye sko kan også gi ubehagelidgheter her og der. Så jeg tenker at man må bruke litt skjønn. Men sko som er åpenbart utgått eller slitt på rare steder bare kaster jeg. Jeg tar bare på det som er fullt brukbart og som nesten ikke er brukt. Jeg kjøper ofte nye sko til barna også . Det blir alltid nye joggesko for eksempel for de slites ut gjennom en sesong uansett.

  5. Takk gor oppklarende svar. Da er det nok min mor som har vært litt i overkant forsiktig (men hun hadde bare meg også, så blir litt annet) Ha en god adventstid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.