Skole nå og før

Jeg begynte på skolen det året jeg fylte syv år. Før det hadde jeg hatt masse tid til å gjøre akkurat det jeg ville, til å leke akkurat det som falt meg inn og som interesserte meg. Jeg gikk ikke i barnehage.
Jeg leste akkurat noe som interesserte meg og som satte igang tankene mine. Jeg har også tenkt mye på dette mange ganger.
Her er teksten jeg leste: Sannheten som havnet på baksiden av medaljen. 

skole
Da jeg begynte i første klasse fikk vi en klasseforstander som fulgte (eller skulle følge) den samme klassen i alle år. Det var helt vanlig at EN lærer fulgte den samme klassen fra 1. til 6. klasse.  De siste årene på barneskolen flyttet denne læreren, og derfor fikk vi en nye klasseforstander som fulgte oss resten av barneskolen. Så fra 1 til 6 klasse hadde jeg kun to forskjellige klasseforstandere.
Hvor mange barn er det nå som har EN eller maks TO kontaktlærere å forholde seg til på barneskolen?
Jeg husker mine to klasseforstandere veldig godt, og de begge to har hatt god innflytelse på meg. De har brydd seg om meg og gjort meg trygg på skolen. Jeg hadde med flere lærere å gjøre i forskjellige fag, men når jeg ser tilbake så var det en trygghet å bare vite hvem som var min klasseforstander og at vedkommende var det over lang tid.
Jeg lurer på hvordan det er for en lærer å ikke være kontaktlærer i mer enn ett år, sånn i forhold til å ha innvirkning på elevene på en varig måte. Rekker de å knytte seg til elevene? Burde de knytte seg til elevene (til en viss grad)? Har de nok motivasjon til å knytte seg til dem når de vet at de bare skal være «deres» kontaktlærer det ene året?

Og hvordan er det for elevene i dag og ikke ha samme kontaktlærer i flere år?
Hvor mye tid bruker den enkelte til å bli trygg på en ny lærer? Hvor stor tiltro får de til læreren? Hvor stor påvirkning har læreren på dem når læreren bare er «deres» i en gitt tid?

Jeg har flere ganger opplevd at barna mine er lei seg for at de må få en ny lærer. Eller snarer å måtte ta farvel med en lærer som de har blitt så veldig glad i.

Jeg hadde ikke noen spesiell problemer på skolen, jeg leste da jeg skulle, jeg leste høyt i klassen, alle leste høyt i klassen, vi var ca 25 elever. Jeg kan ikke huske det var spesielt bråkete heller. Det var ikke noe spesielt «styr».
Jeg trivdes på skolen og klarte meg bra.

Når jeg sammenligner min egen skolegang med barna mine sin skolegang, så synes jeg det er mer «styr» nå. Og da spesielt tenker jeg på disse nasjonale prøvene. De minner mer om eksamener der barnet skal redegjøre for hvor flink han/hun er eller eventuelt ikke er. Det er ganske leit å sitte der å ikke engang rekke å komme igjennom alt. Jeg har en gutt som er flink på skolen, men som ikke skjønte en oppgave på den nasjonale prøven, men som han forstod da han fikk den forklart muntlig. Han ble utrolig stresset der han satt og ble ganske opprørt fordi han ikke fikk vist hva han kunne. Og siden han ble så stresset, rakk han ikke igjennom hele prøven.

MÅ man ha nasjonale prøver egentlig? HVEM er de for? Vi klarte oss uten dem før, og det virker ikke som om elever blir flinkere av å ha nasjonale prøver. Jeg tror læreren fint klarer å danne seg et bilde av hvor eleven står uten disse nasjonale prøvene. Jeg vet at ikke alle lærere er så stor fan av nasjonale prøver.

Har du noen tanker om noe av dette, så vil jeg svært gjerne høre!
Hva tenker du som forelder eller som lærer om at en klasse har en og samme lærer i hele barneskolen, eller eventuelt ikke?
Hva tenker du om nasjonale prøver?
Og hva tenker du ang. hvor tidlig i alder barn begynner på skolen og hvor tidlig man nå innrette seg i dette systemet med krav og mønster man må følge?

Takknemlig for engasjement!

Linda

Lik Absolutt hjemme på Facebook.

9 Comments:

  1. Har tenkt litt på det om hva som forventes av barna på skolen.. Har ingen på skolen enda, men om 1, 1/2 år har jeg en jente som begynner i 1.klasse. Samtidig som
    Hun begynner, begynner fetteren på skolen. Men de har 1.års aldersforskjell. Hun er født 6.januar og han 31.desember samme året. NÅ er det store forskjeller på de to. Men når de begynner på skolen vil det hele tiden forventes det samme av de to. Min jente er så heldig at hun har ett års forsprang, og i tillegg er det jo sånn at gutter ofte ligger litt bak på det med læring. Jeg er spent på hva det vil bety for de to.. Jeg er spent på hvordan det blir med alt dette styret som du beskriver, å bytte lærer hele tiden ser jeg som svært negativt… Fordi det også er mange som må bytte familie/foreldre hele tiden… Hvor ble det av alt som var trygt og samhold!?

  2. Hei .. Liker bloggen din veldig godt ! Eg syns og det er dumt at ein bytter kontaktlærer så ofte , meiner ein som kjenner barna over lang tid klarer jo bedre å sjå kvar enkelt sine behov og har vell og litt oversikt kvar den enkelte kan slite og trenger litt ekstra oppfølging ! Eg er ikkje så negativ til nasjonale prøver for det er jo viktig og kartlegge kva elevane kan , vi har ein kjempe flink lærar som har fått elevane til å ikkje stresse på nasjonale prøvene ! Er jo litt viktig å sjå resultat fra plass til plass og kva fungere og ikkje , eg er veldig for at kvar elev skal sjåast og at alle skal få hjelp om du er kjempe rask eller om ein trenger litt meir tid og hjelp ! Eg trur personlig at 1 steg for ein god skule så må ein ha individuelle opplæring , nokon er raske og ligger langt framme og nokon treng meir tid , at dei raske skal kjede seg og vente på dei som bruker meir tid blir uheldig for begge partar , stress for dei som treng tida og kjedelig for dei som er raske ! Trur det er viktig og at ein lærer at ein er forskjellig ! Men alle er gode til noko det er det som er viktig og løfte fram så alle får fram sitt potensial ! Alle etter samme mønster trur eg ikkje er det beste !!

    • Hei! Jeg tenker at nasjonale prøver ikke er den eneste måten å kartlegge elevene. Jeg tror ikke den nødvendigvis viser hele bildet av hvor eleven står. Det er min erfaring. Hvis barn har samme lærer over lenger tid enn ett og to år tror jeg at læreren fint klarer å avdekke hvor skoen trykker for den enkelte eleve uten nasjonale prøver.
      Individuell opplæring hadde vært supert. Jeg føler at elevene blir sammenlignet med de andre i klassen. Det er jo fort gjort å gjøre det: «Lise leser ikke like fort som Hanna, så Lise henger etter», Men Lise får med seg detaljer som ikke hanna gjør, men det viktigste er å lese fort, så den som henger etter er Lise». Det var litt satt på spissen da. Men noen tar ting fortere enn andre, og det må det være rom for, samtidig som man legger tilrette for fremgang så klart.
      Enig med deg i at alle etter samme mønster ikke er det beste. Det sier seg jo selv egentlig:)

  3. Oj, det visste jeg ikke. Har man ikke samme klasseforstander hele barneskolen lenger? Det er i så fall veldig synd. Jeg husker godt min egen klasseforstander. Han var en trygg og god person som kjente hver og en av oss ut og inn. Jeg er veldig glad for at vi fikk ha han i seks år.

    • Nei, det er ikke det som er vanlig lenger i allefall, men noen sterder, kanskje spesielt små steder kan man nok oppleve å ha samme lærer i flere år. Men man kan ikke regne med det overalt nå nei. Jeg synes det er synd.

  4. Hei hei 🙂
    Jeg tror vi har vert veldig heldig her hos oss.
    Har fire stk som går på skolen nå, og de har kun byttet lærer i femte klasse. Noe de alltid gjør her av forskjellige grunner. Akkurat det er noe jeg også gjerne skulle hatt i løpet av barneskolen. Jeg kom aldri veldig godt overens med kontaktlæreren min.
    I det hele tatt har jeg veldig positive erfaringer med skolen.
    De har også støttet eldstejenta enormt på alle måter da vi kom flyttende.
    Har også opplevd at lærerne har hatt et veldig avslappet forhold til de nasjonale prøvene, som da også smitter over på elevene og gjør det til noe positivt.

    Så sånn opplever jeg det 🙂
    Kanskje unntaksskole i Norges land? 🙂

  5. Jeg har ikke tenkt så veldig mye på dette med nasjonale prøver, men jeg synes det er veldig uheldig at det er slutt på å ha samme klasseforstander gjennom hele barneskolen, vi hadde den samme klasseforstanderen alle årene på ungdomsskolen til og med. Altså hadde jeg «mine egne» 2 lærere fra jeg var lita til jeg var stor og dro ut i den store verdenen. Selv om jeg ikke kom overens med ungdomsskolelæreren min i det heletatt, som jeg følte det den gangen, så var han nå engang en stabilt tilstedeværende voksenperson i barndommen min. En jeg kunne stole på var der for meg, en som kjente meg og av den grunn visste litt om hvor jeg burde få foten satt tydelig ned og hvor jeg burde få litt ekstra takhøyde. – både faglig og som person.

    Relasjonsbrudd er ikke bra, sier mange av de samme folkene som har bestemt seg for at barn skal ha forskjellige lærere fra år til år. Snodig?

    Vel… Har tenkt litt på nasjonale prøver da 🙂 Og tenker vel at de, som alle andre enkeltstående tester, er ganske intetsigende i sin ensidighet. Dessuten, mens vi er inne på det, tror jeg kanskje alle elever ville skåre høyere på de nasjonale prøvene om de ikke hadde hatt så mange relasjonsbrudd i skolesammenheng? 😉

  6. Jeg syntes det høres veldig bra ut å ha en fast kontaktlærer i så mange år. Selv har jeg hatt 5 eller 6 forskjellige kontaktlærere fra 1-7 klasse. Jeg begynte på skolen når jeg var 5 og et halvt år – noe som gjerne kunne ha ventet et år til. Vi hadde samme lærer i 3-4 år, og det husker jeg var veldig bra (for det var jo det lengste vi hadde).
    Nå er jeg 22, og er noen år igjen til barna mine begynner, men håper at de får mulighet til å ha en fast lærer i flere år. Tror det egentlig har mye å si for barn! Det har absolutt innvirkning på faste rammer og trygghet, mener nå jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.