En hyllest til lærerne

Her kommer en liten historie til hyllest for lærere og til alle andre som jobber med barn. Dere er av stor, unnskyld, ENORM betyding og jeg er personlig utrolig takknemlig for alle læreren jeg har hatt. Jeg nevner kun min første lærer, av frykt for å glemme noen.
Tusen takk, Torunn Limoseth for at du gjorde mine første år på skolen til en positiv opplevelse og videre takk til alle lærere jeg har hatt siden.

Jeg er også utrolig takknemlig for lærerne til mine barn, for engasjement og at de ser dem gjennom skolehverdagen.

Historien er på engelsk, men det er bra, så kan den nå ut til flere:) Historien er både en hyllest til lærer og alle som jobber med barn, og jeg synes også den kan fungere som inspirasjon for alle som jobber med barn. Historien får så godt frem hva som er viktigst i arbeid med barn. Nyt!

 

A little more than fifty years ago a John Hopkins professor gave a group of graduate students this assigment: Go to the slums. Take two hundred boys, between the age of twelve and sixteen, and investigate their backgrounds and environment. Then predict their chances for the future.

The students, after consulting soscial statistics, talked to the boys, and, compiling much data, concluded that 90 percent of the boys would eventually spend some time in jail. 

Twentyfive years later another group of graduate students was given the job of testing the prediction. They went back to the slum. Some of the boys – now men – were still there, a few had died, some had moved away. But they got in touched with one hundred and eighty of the originale two hundred. They found that only four of the group had ever been sent to jail.

Why was it that theese men, who had lived in a breeding place of crime, had such a suprisingly good record? The researchers were continually told: «Well, there was a teacher…»

They pressed further, and found that in 75 precent of the cases it was the same woman. The researcers went to this teacher, now living in a home for retired teachers. How had she exerted this remarkable influence over a group of slum children? Could she give any reason why these boys should remember her?

«No» she said, «no, I really couldn`t». And then, thinking over the years, she said musingly, more to herself than to the questioners. «I loved those boys…»

Har du en lærer du husker ekstra godt? Jeg husker mange fra min skolegang.

Linda

Lik Absolutt hjemme på facebook.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.