Jada, her er alt på stell!

Nå sitter jeg på gresset i solskinnet og koser meg. Jeg har en blokk å rable ned ideer på og et  par utgaver av rom 1-2-3 som jeg abonerer på.

Småguttene mine plasker i et lite basseng rett ved meg.
Herlig! Hvor deilig kan man ha det liksom?!
Inne i huset er alt tatt hånd om.
Stua er i orden,

Vaskerommet er i sving og er organisert som bare det.
Kjøkkenet er rene interiørreportajsedrømmen! Ikke sant? Vi driver å lager brenneslesuppe og litt av hver her. På bildet under er vi igang med pizzadeig:)

Jepp, her er jeg i rute med alt!
Serriøst?

Klart jeg ikke er det!
Jeg er jo hjemme med to små barn, jeg får ikke gjort en ting! Når to små gutter vil ut i det fine været, er det ikke annet å gjøre enn å joine. If you can`t beat them, join them. Da er det bare å benytte anledningen til å nyte været. Jeg sitter sånn ute å koser meg rett og slett fordi jeg ikke får gjort noe annet. (Ikke meningen å klage altså, det ER jo fint med godvær, men det hoper seg jo opp inne). Og så får man heller håpe at man får mulighet til å slenge seg rundt i huset litt senere mens man håper på at ingen kommer på overraskelsesbesøk  først og avslører at jeg ikke har et skinnende hus til enhver tid. Når mannen kommer hjem, og ser at vi koser oss ute mens det ser ut som det gjør inne, vet han at vi har viktigere ting å gjøre.
Jeg kan være litt frustrert noen ganger over det at jeg ikke får gjort ting inne i huset fordi jeg blir okkupert av småbarna. Men da sier mannen: «Du er først og fremst mor, huset kommer etterpå. Det er mye viktigere at du er ute med dem enn at det er ryddig inne».

Jeg er så glad jeg har en mann som forstår det og som aldri klager på hvordan det ser ut her inne i huset.
Min kloke søster sier: «Jeg er ikke hjemmeværende for å gnukke og gni på inventaret». Det skriver jeg under på.

Men det er lett å bli litt forvirra iblandt, for det er jo så sinnsykt mye å ta seg til her. Og så må man virkelig sørge for å  nyte også (midt oppi alt) for det er nok av gode stunder og øyeblikk og det er jo de som gjør alt verdt det!

13 Comments:

  1. Hei, jeg følger bloggen din fordi det er så lett å kjenne seg igjen i det du skriver om. Jeg er hjemme med to små jenter på 2,9 år og 16 mnd. Så kjenner meg veldig igjen i at det aldri er på stell i huset! Og går med konstant dårlig samvittighet for det……..Så det er godt å se at jeg ikke er alene 🙂

    • Å, det var godt for meg å høre, for en skulle jo tro at når man er hjemme så kan man få til at huset er skinnende rent. Men så er det jo det da, at man er jo ikke hjemme ALENE heller. Så da går jo ikke det å ha et skinnende hus! Det er jammen bra at vi er flere:)
      Ha en deilig dag!

      • Jeg tror nok at barna setter større pris på at vi ser de, og bruker oppmerksomhet og tid på de, framfor å prioritere å ha det skinnende rent hjemme til enhver tid. Ha en deilig dag du også!

  2. frugravningen

    Skulle virkelig ønske at jeg var like laidback som deg når det gjaldt huset. Kanskje jeg hadde vært det om jeg hadde 7 barn. He he.. Men her prøver jeg, virkelig prøver å ha det ryddig. Jeg er jo tross alt hjemme. Men det er superslitsomt, og egentlig ikke verdt det…. Så her har jeg absolutt noe å lære!

  3. Så god mannen din er som sier du først og fremst er mor! Jeg tenker det samme. Støv vil alltid være der, men barna vokser alltid opp så fort. Hva er egentlig viktigst?

  4. Kjenner meg veldig igjen her. Deilig at det er flere som ikke er hysterisk opptatt av at huset skal se ut som det er tatt ut av en interiørreportasje 24/7 …

  5. Så herlig ærlig 🙂 Tror mange har noe å lære av deg der gett ! Og det du sier «at først og fremst mor, huset kommer etterpå» er jammen så sant og så utrolig viktig ! Selv venter jeg nr 4 og har gitt opp å ha alt på stell for lenge siden,hehe .. Ønsker deg en nydelig dag Linda! Herlig å følge bloggen din ! Virkelig inspirerende 🙂

  6. Hei. Godt å se et hjem som ikke er perfekt ryddig. Når barna blir store å har flyttet ut, da blir det lettere å få unda husarbeidet. Men denne tiden med små barn er spesiell og man får den aldri tilbake. Det er en travel tid, og den går så altfor fort. Jeg er helt enig med deg, og nyte de gode øyeblikkene og bruke god være til å være ute mens man kan. Det er helst de gode øyeblikkene man husker best.

  7. Tack för en härlig blogg! 😀

  8. medhjertetpaarettsted

    Forfriskende å se at det ikke bare er meg 🙂 Her er alt skjært til benet av plikter. Mamma plikten først alt annet etter.
    Å det er da den viktigste jobben som er.

  9. Maria (shyttshverdag.blogspot.no)

    Veldig gjenkjennelig.. Når solen skinner, er vi mye ute, og dermed vokser oppvasken, klesvasken og rotet, men småguttene trives, jeg får fregner på nesen – og masse sand i gangen 😉 Takk for at du viser frem ekte hverdagsliv!

  10. Hei! Takk for et inspirerende innlegg. Jeg lærer mye av bloggen din, og tenker over ting jeg kanskje ikke ville gjort elllers.. Men mannen min er mer av den typen som vil fort ut i jobb for å ha dyr bil, båt, helst hytte osv.. Hva gjør at din mann har de verdiene han har? Oppvekst? Isåfall er det for sent for min 🙁

    Kan ikke du spør om han kan lage et innlegg om å være pappa og ektemann i et hjem der mor er hjemme? Fordeler og ulemper sett fra mannens synspunkt? Kanskje det kunne hjulpet på min mann..

    • Hei og tusen takk for kommentaren din! Jeg tror mannen min har de verdiene i seg. Han er vokst opp med en mor hjemme og nokså primotivt, men alikevel veldig bra. Da han ble gift meg meg som har de verdiene jeg har, så har det bare blitt sånn, og det har ikke vært noe jeg må overtale ham til. Jeg tror han var veldig glad for å finne en som ønsker å være hjemme med barna og styrke familien på den måten. Det er så mye rart man skaffer seg men som man egentlig ikke trenger, ting som opptar tid fordi man må jobbe for å skaffe seg dem og det at de kreves en viss grad av at man må ta vare på det (kommer ikke på ordet). Men det aller viktigste for oss begge er barna/familien og at de har den tryggheten av å ha meg i nærheten.

      Jeg skal snakke med ham om å lage et slikt innlegg som du nevner:)
      Ha en fin dag videre!

Comments are closed