Å være hjemmeværende like unyttig som å spille dataspill?

Bille

Hei, jeg kom over en kommentar i en diskusjon under et eldre innlegg her på bloggen min. Det ble diskutert hvorvidt barnehage var bra for barn eller ikke. En av debattantene mente at det var forskning som viste at barn ble asosiale av å ikke gå i barnehage, og at det var absolutt best for barn å gå i barnehage. Å være hjemme med barn var like unyttig som å være hjemme å spille dataspill. Dette ble selvsagt en god diskusjon, og her er et av svarene (forøvrig gitt av min søster) som jeg synes var ganske vittig.

Nå vet jeg ikke hvor i tråden dette legger seg, men til Eirik: Ja, jeg kan kanskje finne fram notatene fra da jeg skrev om dette som journalist for noen år siden, for å finne navnene på de mest sentrale forfatterne og forskerne til deg. Det var hovedsakelig antropologer over 50 jeg befattet meg med, personer med betydelig videre horisont enn den norske førskolelærerforeningen, som på den tiden annonserte på helsider i Aftenposten med at «barn som ikke går i barnehage blir asosiale, kriminelle, tapere – og jeg vet nesten ikke hva.» Nå har vi revet huset siden dette og jeg vet ikke hvor alle gamle greier har havnet, men i mellomtiden filisoferer jeg litt:

Jeg har selv blitt forsket på. En forsker satt her og studerte meg i tre dager og skrev noe om det, som kanskje noen har brukt i en debatt en gang. De er vanlige mennesker de også, som bare har dette som jobb, og vi må slutte å la dem rokke ved instinktene våre, jenter. Samme hva de sier, for de kan jo faktisk si hva som helst når som helst, og vi kan jo ikke skifte livsstil hver gang de ombestemmer seg heller. Den teorien om at kvinner ikke er gode nok til å oppfostre avkommet sitt er ganske krenkende. Alle andre dyr klarer jo dette, hver liten rotte og hver metemark, og vi pleier jo som art å mene at vi er enda mer intelligente enn dem. Det er bare mennesker som har gjort dette til et fagarbeid med titler og greier. Hvorfor det? Etter å ha unnfanget barnet, båret det i 9 måneder, født det, ammet det, våket med det om natten, båret det om dagen, så kommer plutselig dagen da vi amatører er for inkompetente og profesjonelle må overta, og det skal man oppfatte som den største selvfølge. Jenter som bruker barnehage fordi forskere mener det er best, -hva gjør dere dersom førskerene plutselig sier at det er bedre for mennene deres å ha sex med profesjonelle prostituerte enn med dere vanlige amatører? Vil deres kvinnelige stolthet da våkne og reise seg og si «Nei, til !»#¤%¤%/& med disse forskerene!» Finner mennene seg i slik vitenskapelig umyndiggjøring overfor sine naturlige primæroppgaver? Jeg bare spør. Kan ikke se det for meg. Feks «Nyere amerikansk forskning viser at tenåringer har bedre av å bli kjørt til karatetrening av profesjonelle taxisjåfører enn av sin far.» Kanskje ikke en primæroppgave, men likevel utenkelig. Eller «Nyere forskning viser at gutter i alderen 10-12 år har bedre av å gå fjelltur med en profesjonell guide enn med sin biologiske far.» Dette kan utarte seg til det komiske. Kanskje de profesjonelle burde stille opp som surrogatmødre også, og ta svangerskapet og unnfangelsen og fødselen også, når de først er den stakkars hjelpeløse menneskehetens reddende engler. Men vent litt, da blir jo DE mødrene. Og da kan jo ikke de passe dem heller….

Jeg synes det var litt snert i denne og jeg er enig i at vi mammaer er gode nok til å oppfostre vårt eget avkom.
En forelder som er engasjert og tilstede ER en ekspert synes jeg. Og den beste tittelen jeg noen gang kommer til å bære, er tittelen «mor», Det er en tittel jeg bærer med ydmykhet, glede og stolthet.

Hva synes du om denne kommentaren? Den ligger under innlegget «Kjære statsiminster, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort», som er en liten protest mot det presset som jeg og mange andre mødre føler om at vi børe sende barna våre i barnehagen fremfor å ta hånd om dem selv, fordi barnehage skal visstnok være det beste, og vi bør alle sammen jobbe.
Diskusjonen starter med en kommentar fra «Eirik» (hvis noen skulle ha interesse av å se hele diskusjonen).

Linda

Følg oss gjerne på Facebook!

 

5 Comments:

  1. Hahaha, enig i at den hadde snert, ja! Husker veldig godt innlegget og alle kommentarene det fikk, men denne hadde jeg visst ikke fått med meg :-))) Bra sagt!

    • Det hender jeg kikker over gamle innlegg og komentarer og har lett litt etter denne. Husket ikke hvor den lå, så da jeg fant den igjen, måtte jeg bare dele den:)

  2. Vi bodde i Australia mens min datter vokste opp. Jeg var hjemme med henne til hun begynte på førskolen 4 år gammel. Fordi hun hadde bare vært hjemme, og aldrii kindergarten, så måtte de teste henne, for å se om hun hadde de kunnskapene som noen på hennes alder skulle ha. Det gjaldt ting som farger, dyr, holde blyanten riktig osv, for dette var det vist ikke banlig at barn lærte hjemme (!).
    Min datter hadde alt som skulle til, og mere. Hun lå langt foran de andre i utvikling, og rektor på førskolen var overrasket.
    Da datteren min var 11 gikk hun på skole i USA et år. I USA er alt karakter og resultatbasert (det var greit for oss)
    Siden datteren min hadde gått skole i Australia, så Norge fra andre klasse, så var det annerledes her, og min datter lå etter i f.eks matte og engelsk. De hadde ikke SFO på skolen der, men de hadde etter skole leksehjelp. Min datter ble plassert her fordi hun lå etter. Hver dag var hun på skolen til 17:00, og når hun kom hjem var leksene ikke ferdig, fordi de hadde ikke kapasitet til å svare på mer enn et spørsmål til hver elev. Til slutt ba jeg om å få ta henne ut av deres leksehjelp, for å hjelpe henne selv. Dette var de skeptiske til, men lot meg prøve. For å si det sånn, endelig gikk karakterene oppover..
    Hun ble også lagt merke til på andre måter. Rektor kom bort til meg og sa at de hadde lagt merke til min datter, hun var snill, blid og utadvendt. Hun var oppdratt med gode verdier, og ble sett som en god rollemodell for de andre barna.
    Mødre kjenner sine barn best, og er de som kan jobben best.

    • Det er litt merkelig at noen tror at barna henger så veldig etter fordi de er hjemme og ikke i barnehage. Barn har en utrolig evne til å utvikle seg selv i sitt eget tempo. De trenger egentlig ikke å mye «dytting». De er naturlig nyskjerrige og finner ut av ting. Tenk om alle var sånn hele live, det hadde vært topp! Men skjønner på en måte at man kan føle for å teste, for på den måten å finne ut om det trengs noe tilrettelegging. Men på den andre siden, så liker jeg ikke den tanken at alle skal være på det og det nivået på den og den aldere, for det kan være så forskjellig. Men regner med at slike tester tar litt høyde for det. De kan kanskje avdekke veldig store avvik og så følge litt med barnet. Men jeg har også hørt flere andre som har opplevd lignende, at lærere eller barnehagepersonell blir overrasket over at barn som ikke har gått i barnehage som andre barn, kan like mye eller mer til og med. Det er jo ikke slik at barn som ikke er i barnehage er i et vakum, de bare lærer ting et annet sted, nemlig hjemme:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.