Å blogge om sine tenåringer

 

Her er to av verdens beste venner, det har de alltid vært. Kan ikke huske at disse to har kranglet en eneste gang.  Du kan jo tro på det eller ei. Jeg skal spørre dem om de huser noe. Haha

Her er to av verdens beste venner, det har de alltid vært. Kan ikke huske at disse to har kranglet en eneste gang. Du kan jo tro på det eller ei. Jeg skal spørre dem om de husker om de har krangla noen gang. Musikk på øret er et absolutt MUST, Kan ikke gå en meter uten øreplugger, da er det helt krise!

Jeg leste en etterlysning av blogger som  handler om livet med tenåringer. Hvor der de bloggene?

Jeg synes ikke det er det minste rart at de uteblir. Det er nemlig ikke bare bare å skrive om tenåringer og livet med tenåringer. For tenåringer opplever mye vondt og mye som er vanskelig. Det er, etter min mening, den mest sårbare tiden i livet.
De er usikre, de er hårsåre, de er selvhøytidelige, de tåler ikke å se et bilde av seg selv som noen andre enn dem selv legger ut, de skifter hårfrisyre annenhver uke, de hater deg, de elsker deg. Den ene dagen kan dere le av noe de gjorde, mens den andre dagen vil det være den dypeste fornærmelse. De gråter, og vi gråter med dem. De ler og vi er glade for at de ler. De er sterke og de er svake, det er på topp og på bunn. De er overalt.

Vel, livet til en tenåring er en berg og dalbane sånn rent følelsesmessig, og å være foreldre til en tenåring likeså.

Derfor kan vi ikke skrive så mye om livet med tenåringer. Vi kan ikke utlevere noe. Det er annerledes når de er små. Man kan heller ikke utlevere for mye da heller, men det er mer søte ting. At de heller mel utover kjøkkenet er liksom bare søtt, men enkelte ting med tenåringer er ikke fullt så søtt eller uskyldig.

Vi unnlater ikke å skrive om livet med tenåringer fordi vi er flaue eller fordi vi skammer oss over dem.

Vi snakker heller oss imellom på ekte, i fortrolige samtaler.

Jeg synes ikke det er synd at det ikke skrives så mye om livet med tenåringer. Jeg synes det er helt naturlig at vi ikke skriver om dem. Med dem som med småbarn gjelder det samme: Man skriver ikke noe som kan være ydmykende hverken der og da eller senere. Med småbarn er det rett og slett mer å ta av, mer å dele av søte kaotiske sølebilder og legobygging. Med hormonelle tenåringer skal det svært lite til før noe blir flaut eller ydmykende for dem. Her må man være veldig varsom.

Det er også slik at jo eldre barna blir, jo mer privatliv har dem. Jo mer sitt eget liv har dem. Noe de må få ha i fred.

Men når det er sagt, så hadde det absolutt vært veldig fint med et forum eller noe der foreldre anonymt kan dele sine erfaringer og spørre om ting. For livet med tenåringer er fantastisk på så mange måter, men også en utfordring selvfølgelig. Alt er jo så veldig veldig med dem. De er så veldig glade, så veldig forelska, så veldig sure, så veldig lei seg. Alt er så veldig.
Eller så er det helt flatt, det kan det også være. Som «careface» liksom.

Men det er også veldig morsomt. De har jo så mange rare ting de sier. Noen ganger er alt chill og digg, mens andre ganger er det bare helt random lizm.

Vel, jeg har bestemt meg for å dele litt mer av livet med tenåringer, og alt jeg da deler skal dere vite er godkjent av tenåringene først:). Det er tryggest sånn, hehe.

Og jeg vil holde meg til det som er kult, morsomt og fint, og eller det de selv godkjenner:)

Linda

 

 

2 Comments:

  1. Det blir spennende.. Gleder meg til å lese. Har to tenåringer og vet at det kan være en berg og dalbane.. Og forresten, tusen takk for at du har endret på siden din, nå kan jeg lese igjen uten å måtte jobbe hardt for det:-)

  2. trompetmor ( http://trompeteneogmammatanker.blogspot.no/)

    Jeg blogger også litt om mine tenåringer og har gjort det innimellom ei stund nå. Vi har fire av dem så det faller seg naturlig at de blir med på bloggen innimellom. Jeg ser at det ofte er mammabekymringer eller hverdagsgleder jeg blogger om, sjeldent problemer og store groteske avsløringer om tenåringene våre. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Som du sier så er det noe med at disse små-voksne barna våre er på vei inn i sitt eget voksenliv og det er ikke så mye vi skal skrive noe om. Jeg syns ikke vi har så mange problemer med tenåringene våre heller… det er heller sånne små morsomme episoder som du beskriver. Jeg kjenner meg godt igjen i dine logistikkproblemer. Kjøre hit og hente der, i ett sett.. det er noe av de største utfordringene vi har hjemme her for tiden, siden vi bor litt avsideliggende til, uten bussforbindelse. Bilen min går mange km ekstra i året for å si det sånn:)
    Jeg trives godt i min hverdag med både store og små barn, jeg bruker bloggen min nesten litt som en dagbok, dokumenterer om dagene våre, elsker å lese andre mammablogger og får masse inspirasjon derfra. Blant annet fra din! Stå på, dere er en super familie:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.