For dere som føler dere lettet over å se andres rot. Dere andre må nok styre unna.

For litt siden la CasaKaos ut et bilde på sin facebookside av en rotete kjøkkenbenk, med tilhørende tekst: «Tar det i morra».

Det var så mange som hadde sterke reaksjoner på det bildet, noen skrev «Hadde aldri klart å våknet opp til en sånn benk», og «Det hadde aldri skjedd hos meg», og «sånn har min benk aldri sett ut» og «Hadde aldri klart å sovne med en benk som ser slik ut» og lignende.

Jeg skjønner ikke at det ikke er noe forståelse for at man kan «ta det i morra».
Hva om man er dønn sliten på kvelden da og bare ikke orker å ta det?
Det skjer hos oss flere ganger i uka, og siden vi har 5 barn mer enn CasaKaos-Marte, så ser benken enda mer overfylt ut, og det enda den var strøken tidligere på dagen.
Og ikke bare er det benken, men den andre benken og kanskje spisebordet også som må tas et realt tak.

Snart skal bordet ryddes. Snart.

Snart skal bordet ryddes. Snart.

Som regel ønsker jeg å ta unna det verste før jeg legger meg, men noen ganger orker jeg ikke og tar det heller «i morra».

Snart skal benken ryddes. Snart.

Snart skal benken ryddes. Snart.

Som her en dag i forrige uke da vi kun rakk å rote ut og ikke å rydde opp fordi jeg var ute på 3 forskjellige ærender med tilhørende «kle på unger tykke klær, kjøpe pølser til nissegrilling, kjøre noen av de andre til en annen aktivitet før nissegrillingen med den ene ungen og så være på nissegrilling med 4-klassingen og de to småbrødrene, og så hente de andre barna igjen».

Men kunne jeg ikke ha tatt unna litt tidligere på dagen da?
Nei det kunne jeg ikke ha gjort, for da måtte jeg kjøre mannen til et møte nede i sentrum. Han ville normalt ha kjørt selv, men problemet var at bilen vår starter ikke av seg selv, den trenger dytting eller bakkestart. Dermed kan vi ikke parkere bilen andre steder enn hjemme i gården med mindre man vet man blir stående i en bakke uten biler foran eller man har med dyttemannskap.
Og så måtte jeg hente han igjen etter en times tid, og da hadde han bestilt en ny startmotor som vi hentet på vei hjem, og vi bare stakk innom et verksted og hørte hva det kostet å få byttet ut den gamle startmotoren. Og da kunne de ta det med en gang, dermed satt vi der og ventet en times tid, og da kom vi akkurat hjem i tide til at jeg rakk å lage pannekaker til alle sammen, og etter det måtte alle hive seg ut av huset for å dra til diverse aktiviteter.

Snart skal denne benken også ryddes. Snart.

Snart skal denne benken også ryddes. Snart.

Da alle var tilbake i huset, var det kveldsmat og legging. Og etter det orket jeg ikke mer, Da måtte jeg slappe av litt.

Men det som er så fint, er jo at det kommer en dag i morgen! Og da kan jeg heller ta det jeg ikke rakk da i stedenfor.
Ja altså, etter at alle har rotet ut enda litt mer etter frokost og etter at de to minste har våknet.
Minstemann kan være litt urven og liker å sitte inntil meg eller på fanget mitt en god stund på morgenen. Og det er jeg helt med på.
Og etterhvert når han sovner igjen, DA kan jeg ta en runde i huset og rydde benker og spisebord og gulv og litt sånn forskjellig.

Nå, nå kan benkene og bordet og resten av huset ryddes. Jeg liker dette bilde, ironisk nok kanskje. Men se åp den fredelige babyen på sofaen. Han sovnet i armene mine. Akkurat i sånne stunder bryr jeg meg fint lite om rotet som er rundt. Fore det rotet tar meg 5 minutter å fike mens han sover.

Nå, nå kan benkene og bordet og resten av huset ryddes. Jeg liker dette bilde, ironisk nok kanskje. Men se på den fredelige babyen på sofaen. Han sovnet i armene mine. Akkurat i sånne stunder bryr jeg meg fint lite om rotet som er rundt. For det rotet tar meg 5 minutter å fikse mens han sover.

Mens han sover er jeg supereffektiv. Men ofte benytter 5-åringen og jeg roen til å lese en bok sammen, og da gjerne noe om verdensrommet som jo er forferdelig spennende! Den lille gutten vet hvilke planeter som består av gass og hvilke som består av stein. Og han kan lese hva de heter. Jeg er imponert over hvor ivrig han er.

Jeg har et mott jeg følger. Det står på et skilt jeg fikk da jeg ventet nr. 1. Der står det:

Cleaning and scrubbing can wait til tomorrow,
For babies grow up, we learned to oru sorrow.
So quiet down cobwebs, Dust go to sleep,
I`m rocking my baby and babies don`t keep.

 

Ikke det at man bare skal la huset forfalle, og det er jo flott hvis man har gode rutiner sånn at ting ikke tar overhånd. Men utover det så er det viktig for meg å ha prioriteringene i orden. Det er viktigere å lese en bok og ha en god stund med 5-åringen enn å rydde. Det er viktigere å ha en god samtale med 16-åringen enn å rydde.

Rydde kan man alltid gjøre, det vil komme tid, innimellom. Men barna har ikke alltid tid, de er ikke alltid 2, 5, 8, 9, 11, 14, eller 16 år. Jeg prøver å få med meg det meste.
Jeg jobber også mye for å skape et koselig hjem for disse barna. Det viktigste er ikke at det er strøkent til enhver tid egentlig. Det viktigste er den gode atmosfæren og at jeg er glad. Og da må kjøkkenbenken noen ganger vente til «i morra», for mor er nødt til å hvile for å kunne ta fatt på neste dags oppgaver. Og så får man være glad for at hver dag ikke er like innholdsrik når det gjelder aktiviteter og ærender.

Men nå, nå skal jeg ta kjøkkenbenken 🙂

For flere innlegg om rot og hverdag og mange barn, følg oss på Facebook!

Linda

 

19 Comments:

  1. Du er bare herlig. 🙂

  2. Det er så befriende å lese dine innlegg. Du er et fornuftig menneske, og slik jeg kjenner deg via bloggen kan jeg si at jeg hadde elsket å ha en mamma som deg. Og en pappa som din mann, som er så tilstede for familien.

  3. Heia deg!
    Godt å lese at andre prioriterer sånn…
    (Når huset virkelig står på hodet føles det som om jeg av og til er den eneste)
    Er så utrolig mye viktigere og mer verdifullt for meg med de gode samtalene og stundene med ungene enn at jeg skal ha et «interiørblad hjem»
    Nå skal jeg brette et fjell med klær…

    • Du må for all del vite at du ikke er den eneste som har hus som står på hodet av og til:) Vi er flere! Det er så mange andre ting som ikke kan vente alltid. Men rot, det kan alltids vente litt 🙂 Det blir jo tatt, og så lenge man har det hygienisk nok, så vil ikke rotet overta livet 🙂

  4. Kloke, kloke ord! Skrev om det samme på bloggen min for noen dager siden. Når ungene trenger mamma(eller pappa) må man være der npr det skjer, og da må kjøkkenbenken vente. http://livetddenkjrlighetenogbamsemums.blogspot.no/2014/12/desemberbilde-av-ei-ferieveke.html
    Og det er en egen rikdom med å få møte ungene sine når de trenger en! Mine to er så store nå, at jeg prøver å virkelig møte dem når jeg kan.
    Ha en fin adventstid!

  5. Geniene takler kaos, er mitt motto. Vi må senke skuldrene og kose oss i adventstid og julestri.

  6. Åååå, jeg fikk heeelt tårer i øynene da jeg leste teksten på bildet du postet midt i her. Så utrolig sant 🙂 Støvet i krokene kan man alltids ta i morgen, mens ungene våre blir så altfor fort store. Kosestund om morgenen er bare SÅÅÅÅ mye viktigere enn klesvask og oppvask, jeg er helt enig 🙂 Og dessuten får man alltids tid innimellom, senere.

    Ha en fin kveld og en koselig førjulstid 🙂

  7. Leser bloggen, men ikke flink å kommentere. Nå måtte jeg bare. For et herlig innlegg!!!

  8. Fantastisk å se at flere enn meg har det sånn hjemme i blant 😉 Er alene med 5 barn fra ca 11 mndr til 14 år, så husarbeidet har ikke første prioritet. Imponerende med så mange barn, hadde vi vært to voksne her hjemme kunne jeg også ønsket meg flere 🙂

  9. Hei. Jeg tar kontakt på vegne av Grønt Punkt. Vi jobber med kildesortering og gjenvinning av bl.a. drikkekartonger. Kan jeg bruke ditt bilde «rot på kjøkkenbenken» på vår facebookside til å fortelle om noen kjekke «knagger» til å feste i vasken som man kan tørke drikkekartonger med? Sender deg gjerne noen «knagger» også som takk for lånet av bilde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.