Et annet løp

Noen ganger sier noen noe som skal få deg til å innse at det du gjør ikke er så smart. Noen snakker utifra det løpet de selv er med på.

Det smarte er å tjene egne penger, for da får du pensjonspoeng. Hvis du jobber bidrar du til samfunnet og det er bare på sin plass. Hvis du bruker dine ressurser i jobb, så realiserer du deg og det er kjempeviktig.
Hvis du ikke jobber, så blir du en taper, du taper sosial status, penger, jobbmuligheter, pensjonspoeng og i tillegg bidrar du ikke til samfunnet (sies det, men det er ikke riktig, for det viktigste du gjør for samfunnet er det du gjør i hjemmet, før, etter eller utenfor jobb).
Noen som er med på det løpet som handler mest om penger, karrière og materielle ting, vil se på andre som er i et annet løp som en som taper løpet.

Men tenk deg at du er i et løp, et maraton, hvor målet er å komme i mål til en god tid. Men så skjer det noe underveis. Kanskje en venn av deg snubler og trenger hjelp, kanskje du får en skade i foten eller kneet. Det skjer noe som gjør at du skifter fokus, og det viktigste er ikke lenger å komme i mål til en bestemt tid, men heller å fullføre på din måte der du kan ta hensyn til det som dukket opp underveis. Der du kan ta hensyn til det som forandret ditt fokus. Du kommer til å nå målstreken, men på andre vilkår. Du bryr deg ikke om å løpe raskest lenger, det er ikke det viktigste nå. Og det er helt greit.

Jeg tror ikke du ville følt deg som en taper fordi du ikke kom i mål til den først planlagte tiden. Du ville tenkt annerledes og følt annerledes.

Vi brettet ut vårt familjeliv på tv, der vi åpent fortalt at jeg var hjemme med barna. Da hadde vi 6 barn, nå har vi snart 8. Vi fikk bare gode tilbakemeldinger.

Vi brettet ut vårt familieliv på tv, der vi åpent fortalte at jeg er hjemme med barna. Da hadde vi 6 barn, nå har vi snart 8. Vi fikk bare gode tilbakemeldinger.

Dette handler om å ta forskjellige valg. Blant annet om mitt valg (og mange andres valg) om å være hjemme med barna. Og om at vi ofte møter motstand for dette valget. Jeg bryr meg normalt ikke noe om det, men av og til kan det være litt vanskelig å skille mellom hvilket løp du er med i. Enkelte ganger føler jeg at jeg kanskje har misforstått og at det jeg gjør kanskje ikke er særlig lurt. Men det er jo fordi jeg da tar meg med mine hensikter og følelser inn i feil løp. Da blir det jo feil. Da vil det se ut om om jeg løper feil vei rett og slett.

Men jeg er ikke i det løpet, jeg er i et annet løp med litt andre mål.

Nå er det ikke så svart/hvitt at alle som ikke er hjemme med barna er i et løp der det viktigste er å tjene penger. For så enkelt er det jo ikke. Mange har ikke noe valg, og er nødt til å løpe litt her og litt der. Og det er ikke slik at alle som jobber er opptatte av materielle goder sånn at man ikke har noe tid igjen til familielivet. Noen vil litt slik og litt sånn, og klarer fint å balansere sine oppgaver slik at livet er meningsfylt og behagelig.

Men når det er sagt så føler jeg at det er blitt mer aksept i det senere for både det ene og det andre. Kanskje fordi flere snakker ut om det og flere tør å våge og hoppe over i et annet løp?
Jeg føler at det er mer akseptert å være hjemme med barn nå og også det få flere barn enn det som er vanlig.

Det er altså fullt mulig å delta i det løpet du selv vil. Og så må man ikke glemme hvilket løp man er i og la andre si at du er i feil løp. Alle velger selv hvilket løp de vil være med i. Det viktigste er at du fullfører og trives i det løpet du har valgt.

Linda

For flere innlegg om hjemmemammarollen, morsrollen og andre ting, følg Absolutt hjemme på Facebook. 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

6 Comments:

  1. Fantastisk!
    Man må heie på hverandre, uansett hvilket løp man velger. Og, jeg heier på deg og ditt løp 🙂

  2. Så sant så sant! Folk burde være litt mer forsiktige med å være så skråsikre på at de vet fasiten, og i allefall ikke min/din. For i livet finnes ikke en fasit som passer alle! Hva skjedde med respekten for andres valg? Joda, som du sier så er det nok større toleranse nå, men det er ennå en lang vei å gå… Heier på deg 🙂

  3. Så fint å bruke ordet «løp» i denne sammenheng:)

    Jeg sjonglerer mellom jobb, studier og famileliv. Føler meg priveligert. Men befinner meg definitivt i et helt annet løp enn de fleste
    andre jeg kjenner. Vi må heie hverandre frem. For meg handler livet først og fremst om min tro, mine verdier som kommer innenfra -og mitt livssyn.

  4. Fine fine du <3 Jeg er som vanlig hjertens enig med deg, jeg får stadig noen kommentarer på at jeg" bare" er hjemme 😛 Enkelte bryter ut: Jammen, hva gjør du om mannen din går fra deg :O Vel, skal man tenke sånn til en hver tid blir man ulykkelig. Og det livet vi har akkurat NÅ gjør meg lykkelig <3

    Klem til deg snupp, og vi må få til å treffes igjen snart 🙂

    • Jeg heier på deg i ditt løp! Du er veldig god til å løpe i din løype <3 !Jepp, vi må treffes snart igjen. På neste bloggtreff må vi prate mer. Så mange jeg ikke fikk pratet skikkelig med sist gang.

Comments are closed