La barn få lære uten «opplegg»

Jeg skrev nylig om hvor mye min sønn på 5 år har lært seg de siste 2 årene. Og at han nå i god tid før skolestart har lært å lese, telle til hundre på både norsk og engelsk, at han kan over 60 engelske ord (grovt regnet) og mer til.
Da han har vært hjemme med meg hele tiden (pluss søsken), så har han hatt mulighet til å styre denne læringen selv og alt har kommet gjennom lek og hans egen interesse. Jeg har bare lagt til rette og av og til pirret nysgjerrigheten. Jeg er overrasket over hvor mye han har tilegnet seg av kunnskap på en veldig uavasert måte.

Yes, et par tiervenner på første forsøk! Å spille kort er en morsom måte å lære tallenes verdi på.

Yes, et par tiervenner på første forsøk! Å spille kort er en morsom måte å lære tallenes verdi på.

I dag leste jeg en artikkel som handler om at barn i barnehagen blir kartlagt utifra hva de kan og det er skjemaer som skal fylles ut i forhold til språkkunnskap og mattekunnskap. Det har visst vært snakk om enda mer pedagogikk i barnehagene der det skal være mål for hva barna skal lære, og alt dette skal kartlegges.
Dette er det mange som protesterer mot.
Artikkelen heter Tidlig læring skader barns skolegang.

Jeg synes den overskriften er veldig misvisende. Det kommer tydeligere frem i artikkelen heldigvis at det er ikke det at barn lærer ting som er problemet, men det at det er voksenstyrt og at alt skal kartlegges og styres etter mål. Akkurat dette er ikke jeg noen tilhenger av heller. Det er dessuten veldig forskjellig hvor fort eller sakte et barn lærer en ferdighet, og jeg synes at dette må komme på en mer eller mindre naturlig måte når barnet er klar for det.
Kanskje en 5 åring har mer lyst til å lære så strikke fremfor å lære bokstavene. Eller kanskje en 4 åring bare vil tegne tegne tegne mens en annen bare vil bygge med lego.  Da kan heller læringen foregå akkurat i den interessen barnet har fremfor å nesten drepe kreativiteten og læregleden ved å skulle styre alt dette etter et mål noen har satt fordi det er så praktisk at de fleste er sånn ca på samme nivå når de begynner på skolen. Jeg skjønner at det er praktisk at ingen henger etter på noen ting og at alle følger «planen» hele skolegangen. Men det er små mennesker det er snakk om. Ikke maskiner.

Som jeg skrev i innlegget om hvor mye min 5-åring har lært seg, så er det ikke så mye som skal til for å legge til rette for at et barn lærer seg ting. De lærer veldig fort når de kan styre dette selv. Jeg har ikke stresset med noe i det hele tatt. Hvis han har hatt lyst til å leke med vann, har han gjort det, vil han spille kort med meg har vi gjort det. Vi han bare hoppe på trampolinen, gjør han det. Vi har egentlig bare kost oss og lekt. Ikke noen kartlegging eller noe fast opplegg.

Jeg håper ikke mange har lest den artikkelen jeg referer til  der det står i overskriften at tidlig læring skader barns skolegang , og dermed tenker at de ikke burde legge tilrette for læring for barna sine. Det er ikke læring i seg selv om er problemet, men altså denne kartleggingnen og voksenstyrte læringen.

Jeg er sikker på at det er en fordel for barn som begynner på skolen at de allerede kan noe av det de kommer til å støte på i 1. trinn. Jeg har 7 barn så dette har jeg litt erfaring med. Jeg vet hvordan det er å slite med en som prøver å lære å lese, og jeg vet hvordan det er for et barn å henge etter. Kan man klare å unngå dette, tror jeg virkelig at man har gjort både barnet og seg selv en stor tjeneste. Jeg tror ikke man trenger å uroe seg for om barnet vil kjede seg på skolen fordi han eller hun allerede kan lese. Det er i allefall ikke noe gøy å henge etter og hele tiden måtte streve for å ta igjen. Mitt inntrykk er at lærere er flinke til å imøtekomme den enkelte elevs behov for utfordring. Hvis det ikke skjer er det viktig at foreldrene sier ifra.

Men for all del, ikke hold igjen det barnet som ønsker å lære. Men for all del, ikke press på med læring heller sånn at du sliter ut barnet og dreper fantasien, for da tror jeg du tar ifra barnet noe veldig verdifullt. La barnet lede vei og bare vær der for å tilrettelegge og leke/hjelpe/undervise.

Ta en titt på artikkelen jeg refererer til.

Følg oss på Facebook!
Dere som har barn i barnehagen, hva er deres erfaring med og mening om en slik kartlegging? Jeg skjønner at det kan være bra å eventuelt finne ut på et tidlig tidspunkt hvem som måtte trenge noe hjelp via ppt f.eks. Men for meg skurrer det likevel litt med en slik systematisk kartlegging. Foreldrene vet vel uansett hvordan barnet ligger an i forhold til om de burde henvise til ppt i en tidlig fase?

Det virker liksom litt som om «kjøret» på å være god begynner alt for tidlig. Hva tenker dere?

Linda

 

 

One Comment:

  1. Jeg tror at mange foreldre – og mange pedagoger, stiller seg svært kritisk til all denne kartleggingen. Det har rett og slett tatt helt av. Vi lever i en prestasjonsverden. Alt handler om å prestere, konkurrere og nå de store målene.

    La barn få være barn, som du sier – de er ikke små maskiner. Og det er helt utrolig hvor mye – og hva de kan lære dersom læring (les: lek) foregår på egne premisser, i trygge omgivelser, uten tvang og med riktig mengde forventning!

    Personlig skulle jeg ønske de tre første skoleårene var mye mer pedagogisk tilrettelagt, i form av lek, praktiske øvelser, kreativitet og estetiske fag. Spør du meg, vill dobbelt så mange vært «der de skal» i fjerde klasse, om skolen hadde en helt annen undervisningsform de første årene! OG, for de som ikke liker teori – og ikke passer inn i den tradisjonelle klasseromsundervisningen.. ja, de burde fått et annet tilbud. Ja til mer praktiske og estetiske fag i skolen! Ja til et mangfold! Og ikke minst: ja til å ha barna hjemme frem til skolestart om man ønsker det:)

    Hilsen mamma til fire – og pedagogstudent:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.