Det er liksom ikke sånn at bare du er ferdig med å føde så er alt heeeeelt over.
For når barnet er ute begynner sammentrekningen av livmoren umiddelbart. For førstegangsfødende gjør ikke dette noe spesielt vondt. Men disse etterriene blir verre og verre for hvert barn.
Og de kommer i forbindelse med at du ammer. De er selvfølgelig ikke like smertefulle som riene under fødselen. Men de kan være såpass vonde at du må ha smertestillende.
For meg denne gangen gav det seg den fjerde dagen. Disse etterriene er litt utmattende. Det kan se ut for andre som om du er i veldig god form. Du er jo utrolig lettet over at det verste (fødselen) er over og du er jo overlykkelig over å ha fått en perfekt baby. Men samtidig er du fortsatt ganske medtatt og sliten og etterriene utmatter deg litt.
Dette varierer såklart fra kvinne til kvinne. For jeg har selv opplevd å være i ufattelig god form etter en fødsel. Så dette varierer.
Og så da, etter at etterriene har avtatt, da har som regel melken kommet for fullt. For meg er melken på plass i løpet av det fjerde døgnet. Og for mange byr ikke dette på noe som helst ubehag. Men noen opplever store ubehag. For meg er det slik at det er grusomt vondt å amme fra melken har kommet og så i 1, 5 uke videre. Da er melkegangene litt fulle og tette og det gjør veldig veldig vondt de første takene babyen tar.
MEN jeg har fått tips om at jeg kan få en nesespray på resept. Den skal jeg ta like før jeg skal amme og så skal det åpne opp alt mulig rart. Men nå er det jo helg, så jeg får ikke tak i det nå. Men på mandag ringer jeg legen og får han til å lage en resept på denne nesesprayen. Jeg har allerede snakket med ham om det i forkant av fødselen. Så det skal bli en ny erfaring. Hvis den virker slik jeg håper skal jeg si ifra til dere.
Men etter de to første ukene, da, er alt ubehaget over. Sånn er det i alle fall for meg og har vært det hver gang (med unntak av etter nr. 1. Se under bildet).
Bare synd jeg ikke visste om den nesesprayen tidligere…
Hvis du må bli sydd etter fødselen kan du forvente store smerter etterpå. Det opplevde jeg med nr. 1. Jeg skal ikke gå helt i detalj om dette, men jeg tror at jeg hadde mer vondt enn mange andre jeg har snakket med som har måttet sy. Det merker jeg i måten de snakker om det på. Jeg husker det som nærmest traumatisk. Men alle har det heldigvis ikke slik selv om de må sy. Så det trenger ikke å være så ille. Men jeg måtte tisse i dusjen med kald stråle på meg i mange dager etterpå. Og jeg ville ikke spise noe nesten av frykt for å måtte gjøre annet enn å tisse. Det var til og med forferdelig vondt å prompe. Og det som var så komisk var at jeg fikk latterkrampe av absolutt alt mulig rart etter fødselen. Og når jeg begynte å le, så fikk jeg så vondt i stingene at jeg begynte å gråte. Jeg trodde jeg hadde fått betennelse, men det hadde jeg ikke.
Jeg klarte ikke å gå og stelle babyen. Mannen gjorde alt de første to ukene. Først etter 4 uker prøvde jeg meg på en trilletur. Og da hadde jeg knapt brukt beine mine siden fødselen og jeg skalv da jeg gikk, for jeg var blitt så svak. Det tok 4 mnd før jeg ikke kjente noe til stingene lenger. Det var ikke vondt i fire måneder, men det var da jeg ikke kjente noe til stingene lenger. Da hadde jeg gått ned 5 kg mer enn jeg gikk opp i svangerskapet. Og da begynte jeg å trene igjen.
Med nr. 2 og alle de andre hadde jeg bare de vanlige greiene som etterrier og brystspreng som beskrevet på toppen. Men etter noen av fødslene har jeg hatt litt vondt for å sitte vanlig uten noe ubehag. Men det er vanlig å forvente etter en fødsel, og det har gått fort over.
Etter fødselen med nr. 2 gikk jeg på trening etter 4 dager og jeg var i kjempegod form. Men jeg var også yngre enn jeg er nå. Jeg var 22 år. Nå er jeg 37 og jeg er ikke i spesielt toppform nå. Jeg kunne ikke ha dratt på trening nå for å si det sånn. Men jeg er i fin form til å ta fatt på de daglige oppgavene. I går var vi og handlet i Sverige for eksempel. Jeg drøyer litt med de lange gåturene ennå. Jeg har fortsatt litt vondt i bekkenet. Det føles litt som om alt ikke er helt på plass der ennå, og det gjør litt vondt. Men jeg blir bedre og bedre for hver dag.
Jeg har erfart at det er en kjempefordel å være i god fysisk form både i forhold til å være gravid og etter fødselen. Alt er lettere da. Spesielt det å bære barnet i magen på slutten. Selve fødslene har vært omtrent likt for meg. Vil ikke si at denne fødselen var noe vanskeligere enn de tidligere fødslene egentlig. Men tiden før og etter fødslene har jeg merket forskjell på utifra hvor god fysisk form jeg er i.
Det jeg har lært om kroppen er at den er helt fantastisk!
Hvordan har den første tiden etter fødselen artet seg for dere andre? Jeg tror det kan være nyttig for førstegangsfødende å vite litt om hva de kan forvente ETTER fødselen, og ikke bare rundt fødselen. Jeg vet mange har blitt overrasket over hva de ikke hadde fått vite noe om. Så det er bare fint og nyttig hvis dere vil dele noe av deres erfaringer om den første tiden etter fødselen.
Hei!
Når jeg fikk nr 2 slet jeg med tilknytning. Det hadde ingen forberedt meg på. Svangerskapet ble preget av spenning og anspenthet av to grunner: 1- jeg hadde nettopp hatt en spontanabort og 2: gjennom ordinær UL oppdaget vi en del problemer med barnet som kunne kreve en operasjon mens barnet ennå var i magen. Alt endte greit og barnet ble født vaginalt og ingen operasjon var nødvendig.
Men hvordan var det mulig å bli like glad i et barn til? Det var så tabu at jeg snakket ikke med noen om dette; hverken pappa’n, min egen mor eller helsepersonell. Det gikk seg til av seg selv og nå har jeg to fantastiske jenter 🙂
Viktig tema. Det er så godt å lese andres erfaringer. Det er nesten som terapi. Selv har jeg ikke opplevd akkurat det du opplevde ang tilknytning men det er det mange som gjør. Takk for at du deler!
Kjenner meg så igjen i at stingene gjorde vondt etter nummer en. jeg hadde også vondt lenge etterpå. Kanskje mye lå psykisk også, men jeg husker veldig godt det du beskriver her. Det gikk bedre og bedre for hver gang, og etter nummer tre hadde jeg ikke noe ubehag i det hele tatt. Med de to første så fikk jeg jo nesten ikke melk, men med nummer tre kom også det for fullt. hehe.. Så han minstemann her i huset fikk liksom alt.. lol..
Det er ganske deilig å skaffe seg erfaring egentlig, så vet man mer hva man går til på en måte:) Hihi
Vi skal begynne med ivf i sommer , så har ikke blitt gravid enda. Men ble glad for å endelig lese litt om tiden etterpå også 😉
Jeg var heldig og (mener selv) at jeg hadde en enkel fødsel og ikke merka jeg noe til stingene i ettertid. Men ingen hadde forberedt meg på hva som kom til å skje med MIN kropp etter fødselen. Mange måneder med blødninger, magesmerter og div medikamenter for at ting skulle bli som normalt! Det, + overproduksjon av melk (på det meste pumpa jeg 1-1,5 liter utenom det ho drakk!), gjorde første del av barseltiden noe tung.
Selv med nr 1 var etterriene så vonde at jeg trengte smertestillende. Med nr to og tre var de like vonde som de vonde riene bare at det ikke var pauser og gav seg ikke før jeg tok smertestillende. Ville hatt Ibux og paracet tilgjengelig i god tid før fødsel.
Tilknytning har kommet kjapt med to og tre, men med nr en tok det tid å jo kjent og kjærligheten vokste gradvis. Det synes jeg er helt uproblematisk og naturlig for noen. Jeg hadde ventet meg å kjenne babyen da han kom ut for vi hadde jo blitt kjent under svangerskapet og jeg roet ham for eks ved å stryke på magen. Men da han lå på brystet mitt og vi så hverandre I øynene tenkte jeg: hvem er dú? ☺️ Det meste var pes første gang, men man vokser med oppgaven og baby er bare herlig i dag. Større utfordring å ha baby kombinert med to små i tillegg.
Hyggelig å høre at det ser ut til å gå fint med dere !!
jeg husker at jeg frøys og svettet om hverandre når melkeproduksjonen kom igang.
Også hadde jeg ekstremt sårebrystvorter med nr 2. Holdt på å gi opp hele amminga.. Ble bra etter ca 3 uker, etter mye lufttørking og smøring med purelan, samt avlastning med pumping. Var også veldig sliten de første ukene, kroppen brukte litt tid på å stabilisere seg igjen..
Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at det ikke er rosa skyer og ren lykke etterpå. Vi damer burde bli mye flinkere tilå være ærlige. Fortell at det kan være tøft. At du blir blei. Det er vanskelig. Det er normalt å ikke like babyen sin hele tiden. At det er vanlig å angre. Men også fortelle at det går over! Det hadde hjulpet mange nybakte mødre å høre fakta og ikke «rosablogg» varianten.
Lykke til! Du har en skikkelig god blogg!
JA, vi burde dele både gleder og sorger med hverandre. For meg er det godt å lese alle dere andres kommentarer om hva som ikke var så bra og hva som kom uventet. Da føler jeg meg ikke så alene om ting jeg synes var (og er) vanskelig.
Tusen takk for den fine kommentaren din!
Så bra at du tar opp dette. Sjokket var stor hos meg med nr.1. Jeg gikk med åpne sår på brystvortene, og Gruva meg til hver gang barnet skulle ha mat. På HS fikk jeg høre at det gikk seg til og at jeg ikke måtte gi opp. 7 uker etter fødselen fikk jeg kraftig infeksjon I sårene. Med nr 2 kom infeksjonen kun etter en uke og etter 2 sterke penicilkurer var hun ikke så interessert i å amme. Det var utrolig tøft psykisk begge gangene. Man vil jo så gjerne få til og amme barnet sitt, og med ammepresset som er i Norge føler man seg helt misslykket når man ikke får det til.
Med nr.1 fikk jeg sjokk med alt blodet som fulgte med renselsen, ingen som snakker om det 😉
Føler jeg i ettertid har blitt en sånn pesispessimistisk opplysningtjeneste som bare må fortelle alle førstegangsfødene om baksiden av medaljen.
Takk for at du deler dine erfaringer! Alt dette burde virkelig informeres om ja. Og såklart vil man amme barnet sitt og morsmelk er det beste og alt det der. Men når det går så utover mor som med deg, synes jeg fint man kan gå over til morsmelkserstatning. Med nr to ble jeg tom for melk etter 4 mnd, men jeg tenkte ikke noe mer over det. da bare begynte jeg med mme. Jeg tror at mammapolitiet gjør seg mye mer gjeldene nå i disse internett og facebooktider enn tidligere. Vi blir bombadert med både det ene og det andre som er det beste for barnet. Men man kan ikke holde på slik å plage seg selv heller. alle gjøre ikke alt likt og det er heller ikke nødvenig. Vi gjør ting på hver vår måte, og det viktigtse er at barnet får nærhet og kjærlighet og det kan det fint få selv om man bruker mme. Det er flott at det finnes mme når ammingen ikke går etter planen.
Ha en fin dag Ane!
må vel si jeg er desverre fryyyktelig kjedelig da….helt fin før fødsel,hele svangeskapet og under fødsel og etter fødsel…
men har som du sier hatt hy og py etterrier,,,for min del er en fødsel ingen ting…ikke noe særli med vondter nei.(.men presser da).men etterrieene er verre enn alt som finnes…sikker på att hele livmoren slites i stykker…da tygger jeg ibux som drops…ha ha
ang. amming så har jeg amma alle og har aldri hatt problemer med det…men begynte med en gang de første dagene med skjold for å ungå sårhet…og det har hjulpet alltid.så kutter man det ut etter en liten stund.
har aldri sydd eller rivd eller noe..
.huska hun som kom med setefødsel…og legen skulle sjekke meg etterpå…og sa,,,att her ser det ikke ut som du
har fødd en gang…hahah…nei kunne nok fint vært en surrugat mor…men hadde aldri gitt fra meg ungen…så da er det utelukket..hahahah
Du er jo virkelig en fødemaskin. Jeg vil plassere meg selv i fødselkategori nr. 2, der 1 er svært lett, 2 er middels til hardt, og 3 er hardt og de som holder på leeeenge og som må sy og som opplever komplikasjoner. Hadde jeg vært i kategori nr 1. kunne jeg lett fått flere barn. Jeg vil egentlig ha et par barn til, men jeg vet ikke om jeg orker å bære dem frem bare.
DU er heldig altså Esther!
Jeg ble klipt under fødsel nr 1. Det hastet å få ut barnet, og klippinga ble gjort hurtig. Etter at ungen var ute oppdaga de plutselig at det var mengder med blod på gulvet. Hadde mista to liter, og hadde pulserende blødning. Gynekologen startet å sy, og måtte gjøre det så fort som mulig og uten bedøvelse. Det var ekstremt smertefullt- mye værre enn fødselen! Jeg svimte av flere ganger og fikk sengeleie i to døgn. Fødselen hadde vart i 25 timer, så barnet ble tatt med ut og sjekket av et team fra anestesien. Jeg som hadde gledet meg til å få ham opp på brystet.
I enhel natt lå jeg våt i sykehussenga i eimen av blod, avføring, oppkast og fostervann. Jeg ble sengebadet på morgenen, og den opplevelsen håper jeg å slippe igjen. Ikke fikk jeg tisse på toalettet heller, så jeg lå på bekken i senga. Jeg hadde enorme etterrier selv om jeg var førstegangsfødende. I to dager lå jeg koplet til blod og andre væsker intravenøst. Da jeg ble skrevet ut av sykehuset hadde jeg en Hb på 6, men den var på tur opp altså. Jeg som hadde vært aktiv helt frem til termin opplevde det som kom etter fødselen som et sjokk: jeg var klipt over muskel og nervebaner, så foten dovnet av hver gang jeg satt på do eller gikk opp en trapp eller i det hele tatt var fysisk aktiv. Å ha samleie var ekstremt smertefullt. Tror det tok et halvt år før jeg turte å prøve, og selv nå fire år senere plages jeg fortsatt av smerter under samleie. Men alt i alt føles ikke opplevelsen helsvart: vi fikk en fantastisk sønn og kroppen har det med å lege seg selv.
For to år siden fikk vi sønn nr to. Jeg ble også denne gangen satt igang, etter 16 dager på overtid. Hadde hatt svært lavt blodtrykk under svangerskapet, og var derfor veldig dårlig trent. Fødselen var over på tre timer! Jeg revna litt av meg selv, og det var akkurat som alt det vonde ble revet bort. Har hatt det mye bedre nedentil etter at nr to kom ut 🙂 har fortsatt litt smerter ved samleie, men det er mye bedre.
Nå venter vi nr tre, og jeg gleder meg til fødselen.
Vil bare oppfordre alle til å dekke til brystene, selv på sommeren- brystbetennelse er helt forferdelig!!!!
Og til deg Linda- takk for all inspirasjon du gir i bloggen din og gratulerer med nok et nydelig barn!!!
Hei! Dette er noe av det mest ekstreme jeg har hørt. Stakkars deg. Da er det stort at du har fått nr 2 og så venter nr. 3. Det er utrolig. Jeg håper alt skal gå mye bedre med deg denne gangen. Hva vi kvinner må igjennom. Lykke til i svangerskapet og spesielt med fødselen. Stooooore klemmer!
Jeg har hatt kjempe nytte av den nesesprayen, håper du har fått deg den nå! Jeg oppdaget den da jeg fikk 2. barnet, som jeg gjerne ville amme siden jeg ikke hadde klart å amme nr. 1. I 3 mnd ammet jeg nr 2 med smerter før jeg fikk den nesesprayen, med den ble alt bra med en gang! Viste seg at jeg har trange melkekanaler.
Jeg lurer forresten på om du synes selve presse-fasen har vært forskjellig med barna dine? Jeg spurte jordmor sist da jeg ventet nr.4, og hun sa at livmora ofte jobbet dårlig under fødsel nr 1 siden den da aldri hadde presset ut et barn før, og at den så var i «toppform» ved fødsel nr 2, også ble den gjerne slappere og slappere og utdrivningsfasen kunne bli lengre og lengre for hver fødsel:/
Faktisk så har jeg ikke hatt bruk for den nesesprayen denne gangen. Merkelig nok hehe.
Utrdivningsfasen har blitt kortere for meg. Første gangen tok det 20 minutter å presse ut, og noe kortere på nr to. Nr 3 tok 1 time og 40 minutter å presse ut, men han kom også med panna først, nr 4 kom på på to pressrier og alle etter det har kommet ut på to eller tre pressrier. Så de siste gangene har jeg vært litt lette når jeg kommer til utpressingen for da vet jeg at det bare er få minutter igjen 🙂
Esj.. Nå hadde jeg glemt dette styret etter fødsel jeg. Nå trenger jeg ikke føde lenger (er ellers klar som et egg :D)
Ups, sorry. Rart hva man glemmer:) Men tross alt så går det ganske fort over det hele. Det er noen dager, eller i værste fall snakk om få uker, så er alt bare fryd og gammen igjen:) Det går så bra!