Så mye man kunne sagt!

I butikken i går havnet jeg og Julian i kø bak en veldig sur og sint kunde. Hun kranglet med han som satt i kassa ang. rabatten på en vare. Den skulle være satt ned 40 % og ja…..jeg lyttet ikke til alt sammen. Men jeg tror hun hadde rett bare at varen ikke automatisk gikk inn til den summen det skulle være og man har jo ikke lyst til å betale mer enn det varen skal koste. Det er klart. Men hun var så veldig sint og snakket veldig sint til han i kassa. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å konsentrere meg så bra hvis jeg hadde en sånn sint kunde. Men han var tålmodig og det ble fikset opp i. Det var heller ikke snakk om mye penger, men det var en prinsippsak. Og det er greit.

Jeg visste ikke at denne krangelen skulle vare så lenge, og jeg kom og bare la på våre varer og da måtte jeg jo liksom stå der. Hadde jeg ikke lagt på varene så hadde jeg tuslet litt rundt i butikken og ventet litt til det hele var over. Men jeg måtte jo liksom bli stående der. Vi rygget litt unna for å signalisere at vi hadde god tid og at vi gjerne ventet. Og vi pratet med hverandre for å signalisere at vi ikke stod der og lot oss underholde. Vi hadde jo ikke noe med det å gjøre, men det var umulig å ikke få det med seg.

Da det ble vår tur og den sinte kunden pakket sine varer, sa jeg til Julian at vi så så veldig usunne ut som hadde kjøpt så mange sjokolader (10-kronerstilbud på Spar) og kjekspakker. Og jeg vet at Julian synes det er flaut å kjøpe godteri for da ser han så usunn ut og han pleier å la lillebroren sin Elias, ta seg av handlinga av slike ting når de er i butikken.
Derfor lo Julian og jeg litt av alt det usunne vi hadde plukket med oss. Vi hadde nemlig noen ungdommer hjemme som var på besøk hos Silje, så vi kjøpte litt for dem også, så da ble det litt mye.
Så vi pratet lavt med hverandre og lo litt.

Så plutselig:
«ER DET MEG DERE LER AV ELLER? DET ER IKKE ALLE SOM HAR RÆVVA FULL AV PENGER»!

Woooow. Jeg ble litt paff og visste ikke helt hva jeg skulle si.
– Nei vi lo av at vi ser så usunne ut som kjøper så mye sjokolade, sa jeg som sant var.

Julian kjente at dette var veldig ubehagelig og urettferdig.

Vi kunne da ikke noe for at hun var så sur, og vi trengte vel ikke å være like sure.
Vi ville liksom heller være ekstra blide vi da, for å lette litt på stemningen for den tålmodige gutten i kassa.

-Vi har endel ungdommer på besøk hjemme, skjønner du, og det er jo dem vi også handler for, derfor ser det så mye ut. Det var bare det, sa jeg.

Etterpå i bilen, sa Julian:
– Mamma du kunne sagt at du har 8 barn og lever på 1. inntekt og at du absolutt vet hvordan det er å ikke ha +&%¤# full av penger.

Jeg kunne også sagt:
«Se på meg. Se på deg. Se på din bil. Se på min bil.Ser jeg ut som om jeg har %&/%&¤# full av penger»?

Det er så mye man kunne sagt. Men man rekker ikke å tenke på det for man blir litt paff over å komme i slike situasjoner.

Og jeg kunne da aldri ledd av noen!

Men nå var dette en situasjon som barna ofte er i, d     er en er sur og slenger litt med leppa og så svarer man og så blir det myyyyyye værre enn det trenger å bli bare fordi man er så stolt og ikke kan dy seg med å svare tilbake.

For hadde hun noen grunn til å kjefte på oss? Nei, det hadde hun ikke.
Var det dårlig gjort av henne? Ja, det var det.
Hadde jeg grunn til å snappe tilbake? Ja, det hadde jeg.

MEN:
Hadde det hjulpet om jeg snappet tilbake? Nei, det hadde det ikke.
Hadde hun følt seg bedre av det? Nei, det hadde hun ikke.
Hadde jeg følt meg bedre av det? Kanskje der og da. «Ikke kom her liksom».

Hvis jeg hadde kranglet med henne jeg også hadde jeg jo ikke vært noe bedre selv.
Og jeg er sikkert på at hun ikke egentlig er sånn sur og sint hele tiden. Kanskje hun hadde kranglet med mannen sin. Hun var sannsynligvis sint før hun kom inn i butikken. Og hun er helt sikkert en grei dame sånn ellers, men hadde bare en dårlig dag. Det har vi alle.

Jeg sier jo til barna her hjemme at de ikke skal fyre opp noen. Det betyr å ikke krangle eller forfølge en krangel.
Enkelte ganger må noe urett ordnes opp i. Men i de fleste tilfellene er det kanskje en som er morragretten. Vet du hva vi gjør med den personen, SELV om vedkommende kanskje snapper litt og er gretten.

VI LAR PERSONEN VÆRE OG TAR IKKE ALLE TING HAN SIER SÅ HIMLA SERIØST. GI LITT ALBUEROM FOR DA BLIR ANTAGELIG IKKE TING VÆRRE.

Vanskeligere er det ikke, men akk så utrolig vanskelig likevel. Nei, for ingen skal få svare noen frekt eller ubetenktsomt NOEN GANG!

Jeg sier til både store og små her i huset at når noen er sure, så bare trekk dere litt unna.
Noen ganger kommer jeg bort å begynner å presse et av barna bakover uten å si hvorfor og helt automatisk så begynner de å presse tilbake.

-Hvorfor presser du på meg? spør jeg da.
-Fordi du dytter på meg, svarer de da.
-Nettopp, sier jeg da. Skjønner du nå hvorfor du ikke skal fyre ytterligere opp en som er på dårlig humør?

Og da smiler de. De skjønner det.
Så jeg er glad jeg ikke snappet tilbake til damen i butikken. Og jeg tenker ikke at hun er et surt menneske som ikke klarer å oppføre seg. Jeg aner ikke hva det var med henne annet enn at hun hadde en dårlig dag, som kan skje med oss alle, eller hva?

For flere innlegg om å møte på sure folk og å takle sure folk, følg bloggen på face:) 

Jeg er aldri sur! Ikke i utganspuktet i alle fall. Men jeg kan bli det hvis noen er ILLE teite ;)

Jeg er aldri sur! Ikke i utganspuktet i alle fall. Men jeg kan bli det hvis noen er ILLE teite 😉

Linda, som forøvrig aldri er sur selv. Øh. Men ikke i butikken da. Bortsett fra èn dag, kom jeg på nå.

 

2 Comments:

  1. Hadde det hjulpet om jeg snappet tilbake? Nei, det hadde det ikke.
    JO. DA SKULLE DU IKKE HA TENKT SÅ MYE PÅ DET I ETTERKANT. DU SKULLE FØLE DEG LETTERE.
    Hadde hun følt seg bedre av det? Nei, det hadde hun ikke.
    JO, DA KUNNE DU HA HINDRET HENNE FOR Å GJØRE EN URETTFERDIG TING MOT ANDRE NESTE GANG. DA VILLE HA TENKT PÅ DET LENGE.
    Hadde jeg følt meg bedre av det? Kanskje der og da.
    JEG TROR DET. JEG MENER AT DU IKKE SKULLE KRANGLE MED HENNE MEN SETTE GRENSE PÅ EN ELLER ANNEN MÅTE.

    Du er sikkert snill som ikke klarte å svare henne på hennes måte:) Det finnes folk som er så rare.
    Det har skjedd mange ganger at folk tråkker på meg og akkurat der og da svarer jeg ikke fordi jeg får panikk men tenker på det i etterkant lenge, hvorfor har jeg ikke sagt det?

    • Jeg har opplevd før at jeg har svart litt surt tilbake, men da hvis jeg selv var i litt surt humør, og jeg har har følt meg dum etterpå. Lenge etterpå. Som om jeg lar meg synke like dypt på en måte. Det vil jeg ikke. Men jeg skjønner hva du mener tror jeg. Man trenger ikke å være slem tilbake, men bare si ifra og sette en grense. Hadde man bare kunne forberedt seg:)
      Jeg tror ikke hun er sånn til vanlig. Det er hun nok ikke.

      Og så kunne jeg nok sagt noe annet, kunne nok ha sagt ifra på en grei måte, uten å krangle, men man blir litt sjokka av sånne opplevelser og rekker ikke helt å tenke. Men det kan jeg tenke på til neste gang. være litt våken. Jeg kunne kanskje har forutsett at hun ville si noe til meg også som stod der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.