3-åringen får fortsatt pupp

Det har vært litt å lese både her og der om mødre som ammer litt store barn. Og da mener jeg barn som ikke lenger er babyer.

Jeg er en av de mødrene. Jeg hadde ikke akkurat planlagt det, men det har pleid å være sånn at jeg føyer meg litt etter hva de forskjellige barna trenger og ønsker.

Det lengste jeg har ammet tidligere er opp til to år. Ellers har de fleste sluttet av seg selv rundt ett års alder.

Flere mødre får beskjed på helsestasjon at de må slutte å amme barna sine når de blir for store. Jeg fikk også beskjed om det da jeg sa jeg fortsatt nattammet barnet mitt som da var nærmere to år. Det kunne gå utover tennene og jeg måtte slutte fort.

Det ble et pes å slutte og amme, for vi var jo vant til det og både jeg og barnet trivdes og sov godt. Min søster viste meg en artikkel i «Fødsel i fokus» som tilbakeviste alt min hs hadde sagt om amming og tenner. Det var derimot bra å amme så lenge.

Jeg følte meg som en dårlig mor som ammet så lenge, en mor som liksom ikke tenkte på tennene til barnet sitt. Uff, for en dårlig mor.

Men etter å ha blitt beroliget av denne artikkelen, valgte jeg å ikke stresse så fælt med å slutte så brått med ammingen.

Det barnet er nå snart 9 år og har ikke hatt ett eneste hull i tennene sine.

Og nå ammer jeg altså Mika som nettopp ble 3 år og Levi på 6 mnd. Så gæærn er jeg.
Mika hadde egentlig sluttet (mot sin vilje) før Levi ble født. Men da vi var på ferie i Spania da Levi var 4 uker gammel, ble jeg bare nødt til å amme Mika om natten fordi det var den eneste måten vi kunne få sove på. Han skreik og det gjallet i de tomme murveggene så mye at nesten hele landsbyen våknet. Og vi ville sove vi også. Og da var det gjort. Da var han helt hektet igjen.
Han får pupp ved behov, og ofte kommer han når jeg ligger og ammer lillebroren.
Da kommer han og stikker hodet sitt oppunder armen min som jeg holder rundt babyen med. Da vil han ha tilgang til pupp han også.

Og sånn ligger de begge å dier. Mika stryker lillebror over hodet og de prater og ler mens de får pupp, og etterpå ligger de å koser og prater i senga.

Det er veldig koselig.

Hver sin pupp.

Hver sin pupp.

"Hei , skal vi bite mamma i puppen eller"?

«Hei , skal vi bite mamma i puppen eller»?

"Hahaha, i dag skal jeg lære deg noen nye rampestreker".

«Hahaha, i dag skal jeg lære deg noen nye rampestreker».Mika var nettopp hos tannlegen og fikk konstatert helt perfekte tenner!

5 Comments:

  1. Heia deg! (og meg… hehehe) Flott at du viser at man kan gå litt utenfor A4 normen (og ikke minst det hs sier) og alikevel er helt normal. Selv om det helt klart har blitt bedre er det stadig noen hevede øyenbryn når jeg forteller at det styrer de selv. Veldig glad for at jeg har mulighet til å amme begge to <3

  2. Har for meg at WHO anbefaler amming til ca 3-års alder. Dette er jo ikke noe det snakkes om i vestverdenen, men regner med at menneskebabyer fungerer ganske likt over hele jorden. 😛 Og skulle det bli karies så gjør jo ikke det så mye, det heter vel ikke melketenner uten grunn? Stå på Linda!

  3. Jeg tenker at du må gjøre som du føler for 🙂 selv sluttet jeg med nattamming i 6mnd alder på begge, men ammet på dag/kveld til de var rundt året. I og med at jeg skulle ut i jobb igjen, ønsket jeg ikke at de ble avhengig av nattamming, men heller sov natten igjennom 🙂 det passet oss best. Ammingen avtok naturlig mot ettårsalder på begge, de søkte ikke brystet så ofte lenger, og det ble aldri brukt som trøst, ikke tilbød jeg heller om de ikke søkte det. De gikk barnehage fra den ene var tre og den andre 18 mnd, startet samtidig 🙂 kan ikke huske det var så mye stress med slutting på natta heller. Et par netter var jeg jo våken, og ga flaske med vann istedet, og det fristet nok ikke like mye, for snart sov de natta gjennom. Men nå har jeg bare to barn, 17 mnd mellom dem, og kunne ta den nattkrigen over to dager uten at det gikk utover andre barn. Det er fordelen med å ha bare to 🙂 Fordeler og ulemper med mange barn, men gjør det som passer deg og ta de viktige kampene først 🙂 men sånn etterhvert så syns ikke jeg personlig at det er så delikat når ungene står og ammer 😉 da er det ikke næringen de er avhengig av, og det finnes andre måter å kose seg på 🙂

  4. Amming er mye mer enn bare næring. Og det er det ment til å være også. Man skiller blant annet ut velværehormoner som er gunstige for både mormor barn. Faren for brystkreft synker for hvert år man ammer og mye tyder på at naturlig ammeslutt skjer samtidig med at immunforsvaret hos barn nærmer seg ferdigstilles. Naturlig ammeslutt for mennesket (i sin naturlige tilstand) skjer i alderen mellom 3-7år (plussminus).

    Selv har jeg tandemammet i snart to år. Ammer treåringen og snarttoåringen. Fantastisk å kunne tilby trøst, næring, antistoffer og kos så enkelt og så naturlig ❤️ Kommer nok til å amme til de gir seg av seg selv.

    Takk for at du står frem som en stemme for amming Linda! Jeg heier på deg

Comments are closed