Kadra overdriver

Jeg ser at jeg passer ikke inn i de to leirene som Kadra deler mammabloggere opp i. Ikke kan jeg skryte av perfekte kaker og perfekt hus og interiør, for ikke å snakke om outfits. Ikke sutrer jeg heller. Ikke hele tiden i allefall. Men ja, jeg prøver å ha en ærlig og ekte blogg som deler  litt av alt fra familielivet. Livet med mange barn, livet som ektepar, livet som kristen, livet som mamma, livet som glad mamma, livet som sliten mamma, livet som travel mamma. Livet – rett og slett slik det er.
Det er ikke sånn at enten så prøver du å fremstå som nærmest perfekt, eller så sutrer du.

Jeg synes Kadra svartmaler foreldreblogger når hun sier at barna er på jobb fra de er fostere, at de bare vet det ikke. Men de er på jobb hele tiden. Det kan kanskje se sånn ut, men det er ikke slik. Det er ikke slik jeg ser det. Men jeg har følt på det av og til, så et lite poeng er det i det. Men slik Kadra fremstiller det, er veldig unyansert. Det kan bli for mye av det, og jeg har selv sett blogger der jeg synes det blir for mye «bruke barna for å promotere» sin blogg. Men når man skriver om familielivet, så er det jo ikke til å unngå. Folk vil lese min blogg blant annet fordi vi har mange barn, det er det den er kjent for, for ja…vi har jo mange barn. Alikevel synes jeg ikke selv at jeg bruker barna for å promotere bloggen og postene mine. Men når postene handler om noe om at vi er mange, så blir jo overskriften noe med at vi er mange, så leserne vet hva de kan forvente å lese om.

Julian vinner alltid over meg i sjakk. Men jeg gir meg ikke. En dag SKAL jeg ta ham!  Jeg vinner oftest i "fire på rad " da :) (Helt random bilde om egentlig ikke passer til teksten men...)

Julian vinner alltid over meg i sjakk. Men jeg gir meg ikke. En dag SKAL jeg ta ham! Jeg vinner oftest i «fire på rad » da 🙂 (Helt random bilde som egentlig ikke passer til teksten men…)

Det handler også om hva man deler av informasjon. Jeg leste en gang et innlegg som en mor hadde skrevet om sitt barn hvor hun delte ganske detaljert om barnets utfordringer. Det synes jeg ble mye informasjon, som jeg selv ikke ville ha delt.
Men at casacaos deler sånne vanlige småbarnsfamilieutfordringer synes jeg både er nyttig og morsomt. Jeg har aldri lest noe hos henne som jeg har reagert på at barna kan ta noe som helst skade av eller bli flaue over senere. Om de, eller mine barn skulle bli flaue eller skadet på noe vis siden, vet man jo ennå ikke. Men jeg opplever de fleste blogger jeg følger litt med på, at de fremstiller barna på en nyansert måte.
Syke og lettkledde barn, eller litt store barn med bleie og smokk og barn som griner og er sinte,  kan man unngå. Men en baby med bleie og smokk er ok – ikke noe å bli flau over.

Jeg synes Kadra overdriver litt når hun snakker om de stakkars barna uten mulighet til si nei. Det virker nesten som om hun tror at mødrene bare er ute etter å bruke barna til å vise frem sitt glansbildeliv. Det er jo ikke slik. De som deler bilder fra livet sitt, deler også bilder av barna sine fordi de er er den del av livet deres, sannsynligvis den beste delen.

Men varsom synes jeg man bør være. Man trenger ikke å dele alt. Det går kanskje litt langt hvis poden blir lei seg dersom man ikke legger ut bilde av den siste tegningen og tenker at mamma ikke likte den hvis man ikke la den ut på face. Det bør ikke ligge der, men noen ganger kan man det og, og det er helt greit.

Det vil alltid være noen som synes det ene og de andre. Jeg tror ikke barn tar skade av å bli vist i bloggen til foreldrene, eller på Facebook. De som ikke har blogger, har kanskje Facebook, så dette gjelder de fleste som noen gang har delt bilde av sine barn. Sålenge foreldrene deler gode ting og fine bilder er det ok. Man kan tenke på at man ikke hadde likt at andre delte et bilde du ikke var så heldig med, selv om det selvfølgelig skjer av og til. Da ber man vedkommende fjerne det, eller man kan la det være. For er det egentlig så farlig om det ligger et litt uperfekt bilde av deg på nett?

En regel er at man ikke legger ut bilder av andres barn. F.eks fra bursdager. Ikke legg ut bilder av andres barn. Da må man alltid spørre de aktuelle barnas foreldre først, og barna selv.

Hvis man ikke deler skyggesidene, kan man bli oppfattet som en som bare deler glans-siden av livet. Men, man kan ikke dele alt. Man må skille mellom det personlige og det private. Grensene her er selvfølgelig ulike fra person til person. De bloggene jeg følger litt med på synes jeg balanserer dette veldig greit. Det er sjelden jeg blir støtt av noe. Og blir jeg det, så javel…. så blir jeg det.

Er det så farlig for barn å bli vist som vanlige mennesker egentlig? Eller oss selv, er det så farlig at vi viser oss som valige mennesker? Da tenker jeg på disse såkalte «sutrete» bloggene, som Casakaos (som jeg ikke ser på som det forøvrig), er ikke det bare befriende da? Jeg synes de er skuldersenkende og morsomme.

Og så tenker jeg på at man kan jo kanskje tenke at det ikke er bra for barna at vi bare deler det glansfylte, for da kan de bli «bitt av basillen» som sier at de bare skal være perfekte. Da tenker jeg at om de blir bitt av en slik basill, i stor grad avgjøres i hvilken grad foreldrene blir bitt av basillen, altså i det virkelige liv og ikke på Facebook. For det er heldigvis noe som heter «det virkelige livet» også, og det kommer man ikke utenom.

Vel, dere har sikkert mange egne betraktninger om dette, og del det gjerne, for jeg vil gjerne høre 🙂

Linda

Absolutt hjemme på Facebook. 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

6 Comments:

  1. Jeg synes heller ikke at casakaos eller meekatt er sutrete, jeg synes de er befriende og herlig å lese at det ikke bare er oss som har trassetroll og pre-teens i huset.

    Jeg leser bloggen din fordi jeg digger å lese om hverdagen deres, også er det morsomt når man nesten kjenner noen. Er kult at man kan få gode venner gjennom blogg synes jeg <3

    Jeg prøver å være personlig uten å være privat. Også deler jeg aldri ansiktet til ungene på bloggen, men man kan ta mange flotte bilder som sier mye uten å vise så mye.

    Stå på videre, snupp. Også regner jeg med at når Kadra får flere enn 1 barn, så ser hun at det faktisk er veldig slitsomt til tider, selv om det er mest kos.

    • Ja, jeg er så glad for at jeg har truffet deg, for det er så koselig å få nye venner gjennom blogging, som med oss 🙂 Du har og en fin blogg, og får frem fine stemninger selv uten å vise ungenes ansikter 🙂

      Meekatt har jeg ikke fått med meg, så jeg får vel sjekke ut den bloggen 🙂

      Snakkes!

  2. Kan være enig i at jeg har kommet over blogger hvor mødre har lagt ut litt vel mye om sine små som jeg ikke synes er greit. Samme med facebook. Men for det meste av det jeg leser er kule mamma»r med 1 unge,3 eller 8 som deg og jeg digger det. å lese om andre familier, da får man tips,gode ider og man kan kjenne seg i gjen i så mye 😀 slå et slag for litt syting, og skryting det er lov 😀

    p.s Gleder meg til og se dere på tv igjen til uka !!

  3. Hei =) Veldig kjekt at du skriver på bloggen, dette er den eneste bloggen jeg leser fast, og har gjort det lenge. Leser ei bok for tiden, Storbarnsliv av Guro Hoftun Gjestad. Veldig bra synes jeg, interessant og spennende om å være foreldre til store barn og hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. For eksempel i forhold til testing i skolen, stress og forventningspress osv. Har du lest den ?
    Vennlig hilsen
    Mari

    • Hei! Så smigrende å høre at du leser bloggen min fast 😀 Nei, den boken har jeg ikke lest, men den skal jeg sette på lista mi å finne den nesten gang jeg er på biblioteket. Tusen takk for tips og gode ord 🙂

Comments are closed