Om jeg hadde tjent 400 000 i året, vil det ha kostet meg over 9 millioner å være hjemme med barna i de 23 årene hvor jeg var det.
Det er mye penger, men det er verdt hvert eneste øre.
Ville ikke gått glipp av..
– Alle de gode morgenene hvor nyvåknede barn sjangler mot meg og slenger seg i armene mine.
– Langvarig amming som propper barnet med næring og nødvendigheter for immunforsvaret, samtidig som det skaper en dypere tilknytning mellom oss.
– Tid til å utvikle gode søskenforhold, hvor de lærer seg samarbeid, omsorg og respekt for hverandre.
– Mulighet til å ikke slite meg ut, noe som gjør at jeg kan være mer tilstede og ha overskudd til å dele opplevelser med dem.
– Tid til å utforske naturen sammen, hvor vi plukker blomster, ser på insekter, og lærer om verden rundt oss.
– Tid til å leke og utforske i eget tempo og så lenge man vil, der vi kan slippe løs fantasien i en verden fylt med eventyr.
– Være der til å trøste og veilede når de møter utfordringer eller har vonde dager, og vite at de alltid har en trygg havn i meg.
– Lage pannekaker på en hverdag kl 12 og søle egg utover benken og gulvet, for deretter å le sammen over rotet vi skaper.
– Mulighet til å ta en rolig dag, hvor vi kan se på filmer hjemme eller ta en tur til parken uten noe bestemt mål.
– Få med meg det første skrittet til alle sammen, en spesiell milepæl som jeg alltid vil bære i hjertet mitt.
– Kunne være med barna hele dagen, nyte hver prosess, og ikke måtte bekymre meg for jobb eller andre forpliktelser.
– Alle de morsomme tingene de har sagt og gjort, som vi alltid vil se tilbake på med glede og latter.
– Forske på snegler, mark og maur, og la nysgjerrigheten deres utvikle seg til en ekte interesse for biologien rundt oss.
– Bygge togbane og se dem leke med togene mens de lager sine egne historier og eventyr.
– Gode samtaler med en 4-åring, hvor vi dykker ned i deres skjønne og fantasi-fylte tanker.
– Kunne se dem og susse dem hele tiden, og gi dem trygghet i hver berøring og hvert kyss, vitende om at disse øyeblikkene er verdifulle og uerstattelige.
– Gleden over å høre latteren deres, se dem sove, trille dem i vogna.
Og hvem vet, kanskje har fravær av stress også sørget for god helse for både meg og barna fordi vi slapp tidsklemma og kunne styre dagene våre etter dagsformen og interessene våre.
Ro i sjelen
Vissheten om at jeg ikke kunne ha vært mer sammen med dem gir meg ro i sjelen. Det vil være umulig å beskrive den enorme gleden og takknemligheten over å ha hatt all denne tiden med alle sammen.
9 millioner er lite i forholdt til det fantastiske jeg har fått istedenfor.
Smarte valg…?
MEN, hvis jeg hadde vært smart, skulle jeg ha fått utdannelse først, skaffet bolig, bil og lån. Hvor smart ville dette egentlig vært? Økonomisk ville det vært smart, men jeg ville miste muligheten til å være hjemme med barna. Jeg ville måtte levere dem i barnehagen og dra på jobb for å betale lånet, noe som betydde mindre tid med dem. Jeg tror det er lettere å velge å være hjemme med barna hvis man ikke har mye studielån eller huslån. Valg fører til flere valg; tar man opp lån, velger man bort å være hjemme. Hvis man får barn først, har man tid til å føle på om man ønsker å være hjemme eller jobbe. Begge valg er greie. Mange innser etter å ha fått barn at de ønsker mer tid og ro enn de først trodde. Det har blitt vanlig å ta utdanning, kjøpe bolig og så få barn, noe som gir trygghet. Men det kan også begrense valgmulighetene. Det blir trist når man ikke lenger har valg, og hvis man skal nedscalere må begge foreldrene være enige i det.
Ta utdanning, men ikke ta opp maks lån
Jeg vil med hele mitt hjerte anbefale alle å ta en utdanning! Det er ikke nødvendigvis den smarteste veien å gå, slik jeg har gjort.
Jeg giftet meg da jeg var bare 19, rett etter videregående. Jeg jobbet litt før jeg ble mor i en alder av 20. Etter det var jeg hjemme med barna i 23, samtidig som jeg har tatt brevutdanning (dette var før online utdanning). Først nå, har jeg begynt å studere (sykepleie). Dette har fungert for meg.
Jeg tror det er utrolig smart å følge prinsippet om å ikke låne maksimalt av det du/dere kan. Begynn i det små og hold mulighetene åpne! For du vet aldri helt hva du ønsker deg som mamma før du virkelig er der.
Finn en likesinnet
Finn en som har de samme verdiene som deg. Ta samtalen om barn og familie tidlig. Jeg spurte min mann, før vi giftet oss, rett ut om hva han syntes om at en mor er hjemme med barna sine. En jeg var sammen med før han igjen, var helt tydelig på at han skulle bare ha to barn og kona skulle jobbe 100 %, ferdig snakka.
Vel, han jeg da giftet meg med, syntes det var veldig fint om mor var hjemme. Ikke at det var noe krav han hadde, men jeg forstod at her var det en som hadde de samme verdiene som meg selv. Og sånn ble det. Dessuten ville jeg ha flere enn 2 barn.
Det å finne noen å dele livet med, handler ikke kun om kjærlighet, det er også en slags buisness. Man skal fungere sammen og jobbe sammen og gjerne ha et felles mål/visjon. Hvis en mann ønsker seg en stor barneflokk, er det jo litt dumt å gifte seg med noen som ikke vil ha barn i det hele tatt. Det handler ikke kun om forelskelse. Det må stemme på flere plan.
Har jeg vært heldig?
Ofte sier folk jeg møter, når det kommer frem at jeg har vært hjemme med barna, at jeg har vært heldig.
Men dette er også en mulighet jeg/vi skaffet oss. Det er et valg jeg har tatt sammen med min mann. Det har ikke alltid vært så lett økonomisk. Men det har alltid vært verdt det. Det er ikke sånn at jeg bare traff en rik mann og kunne være hjemme, det er bevisste valg som ligger bak. Når det er sagt, tror jeg det er ekstra utfordrende nå, med skyhøye priser på alt.
Og det som er så fint nå, er at ettersom vi hele veien har hatt lån basert på èn inntekt, så vil vi få mye bedre økonomi enn vi noen gang har hatt fordi jeg har hele tiden vært en ressurs som kan gå ut i jobb og tjene penger jeg også. Nå frigjøres den ressursen fordi barna har blitt større og jeg tar utdanning og jobber allerede litt ved siden av.
Jeg er så utrolig glad for å ha en mann som deler samme verdier som meg og for at jeg har kunnet gjøre ting etter hverandre og ikke samtidig. Det å jobbe og ha småbarn. For meg har det vært strålende å ta barn først og så utdanning og jobb.
