Det er ikke så ofte jeg skriver om svangerskapet, men for min egen del så kan vet være fint å lese om det senere, så her er en liten oppdatering:
Jeg er 26 uker på vei i morgen, og 14 uker gjenstår. Jeg er STOR! Noen tror jeg skal føde når som helst. Selv synes jeg jo ikke at jeg er såååå stor, da. Jeg er vant til at magen blir kjempediger.

Jeg merker nå at magen har begynt å gjøre seg gjeldene på den måten at jeg ikke får puste så veldig godt når jeg sitter lenge på en spisestol. Lungekapasiteten er mindre og blodet flyter saktere nå når jeg er så langt på vei.
Jeg har vondt i bekkenet når jeg anstrenger meg for mye ved for eksempel å bære en skittenrøyskurv ned eller opp trappa, så sånne ting må jeg nå få noen andre her til å gjøre. Det er også vondt å sitte på gulvet i indianerstilling, det er bedre å sitte på knærne, eller på en pute.
Ellers er jeg i veldig god form!
Jeg kjenner liv selvfølgelig, og det er absolutt det kuleste jeg vet i hele verden! Kulere enn Speedmonster på Tusenfryd og Mot i brystet på Sommarland i Bø! Det er bare helt fantastisk å kjenne liv i magen. Jeg kan aldri klare å beskrive hvor kult det er.
Jeg vet ikke hvor mye jeg har gått opp i vekt, for jeg veier meg ikke. Men jeg har aldri veid så mye før når jeg har blitt gravid som denne gangen. Jag har ikke klart å komme helt ned i vekt etter de to siste svangerskapene. Men etter dette må jeg gjøre en større innsats på det, for jeg har så masse klær på loftet som jeg gjerne vi bruke igjen. Ikke bare derfor da.
Det blir en gutt og jeg har kommet over et veldig fint navn, men det vil jeg ikke dele ennå, for erfaringsmessig så er det mange som har meninger om navn, og denne gangen vil jeg ikke ha så mye innblanding:)
Jeg gruer meg til fødselen, fordi det er så vondt!