Enkelte dager kjenner du at du kan klare å få gjort utrolig mye. Energinivået er på topp, så det er bare å sparke igang dagen!

For litt siden hadde jeg en slik dag. Det var lørdag, og jeg hadde alle odds med meg. Barna var rolige og syslet med sine ting for det meste inne. De eldste var på overnatting hos søskenbarn, og jeg var godt fornøyd med at barna var inne, for da fikke jeg gjort uhorvelig mye viktige ting!

Badet fikk et siste strøk med maling som jeg haddde utsatt i to uker.
Så fikk jeg endelig saget til og skrudd opp de to hyllene inne i skapet til lillemor som jeg skal lagre leker inni, med plass til lillebrors etage-garasje og tog-kasse under. Hele rommet ble også organisert og noen møbler ble båret opp på loftet eller et annet sted, slik at det var mulig å utfolde seg på gulvet. Rommet ble funksjonelt og jeg hadde hatt planer i dette rommet ganske lenge.

Jeg fikk også jobbet i den spede kjøkkenhagen, bundet opp noen planter som var blitt litt tunge og som hang litt, samt beskjært dem.

Vaskerommet fikk seg en gjennomgang også. Av og til må jeg ta et skikkelig dykk der inne, og klarere gulvet overalt og sorter alt på plass. Det rommet rommer også maling og verktøy, og også ting jeg holder på med å male. Man kan trygt si at det er mitt «kontor». Det er kanskje bare jeg som skjønner systemet der inne. En stor-rydding av dette rommet er kjempedeilig for meg å få gjort.
En storhadling ble også gjort med middager planlagt og kjøpt inn for en hel uke. Fantastisk!
Tenk å få gjort så mye på en og samme dag! Men det viktigste jeg gjorde var dette:

Det viktigste jeg gjorde var å samle snegler. Se for en fornøyd gutt! Å gå en tur i skogen med han er som terapi. Man får beina på jorda og man innser hva som virkelig betyr noe. Alt jeg fikk gjort denne dagen var viktige ting og jeg var kjempetakknemlig for at jeg fikk til så mye, men ingenting er viktigere enn den tiden jeg kan være sammen med barna.

Det hadde ikke vært noen krise om jeg ikke hadde fått samlet snegler denne dagen, for jeg gjør det jo nesten hver dag, men jeg tenker på det de dagene jeg ikke får gjort alt jeg hadde tenkt, at jeg da iallefall har fått gjort det viktigste, som nemlig er å samle snegler, eller å ha tid til barna mine, og da er det ikke så farlig med alt jeg ikke fikk gjort, for det kan jeg alltids få gjort senere. Men tiden med barna får jeg ikke igjen senere, den må jeg gripe nå når den er der.