Det finnes to typer mammadalter.
Her er den ene:
Gutten min er sånn mammadalt! Ha skal absolutt være hos meg heeeele tiden, og bare jeg drar til butikken begynner han å hyle! Jeg kan ikke engang gå på do alene, han står utenfor å hamrer på døra.
Han er umulig å få i seng. Jeg er nødt til å sitte ved siden av sengen hans helt til han sovner, hvis jeg prøver å snike meg ut, setter han igang med å sutre. Jeg håper han slutter å være så mammadalt snart og begynner å bli litt tryggere uten meg, for jeg trenger å gjøre mine egne ting også. Når jeg har vært borte en stund og han ser meg igjen, begynner han å grine, neste for å demonstrere at jeg har vært lenge borte.
Her er den andre mammadalten:
Gutten min er sånn mammadalt! Han vil være sammen med meg absolutt hele tiden, og det er så koselig. Han blir superglad når jeg endelig kommer hjem fra butikken og klamrer seg til meg!
Han elsker å ligge hos meg om natten og jeg synes det er så koselig. Hele natten er en eneste lang klem. Han er en så trygg og glad gutt. Jeg får ikke gjort så mye med hobbyting og sånne ting, men det gjør ingen ting, for nå har jeg jo han, og andre ting kan vente litt nå.
–
«Mammadalt» har litt negativt innhold føler jeg. Man kan si at et barn «eeeer så mammadalt fordi han gråter når han blir sendt i barnehagen og mor må gå». Man kan høre: «Send ungen i barnehagen så han slutter å være så mammadalt».
Jeg skjønner ikke hvorfor man skal motarbeide barnet på en sånn måte. Gi heller barnet masse tid og trygghet, tenker jeg.
Er ikke alle barn mammadalter? Til en viss grad? Og hva er galt med det?
Når er et barn for mye mammadalt?
Har det ikke også veldig mye med innstillingen til mor? Noen vil sikkert si at min 3-åring er mammadalt. Men jeg synes ikke han er det, iallefall ikke i negativ forstand, jeg synes han er en kjempekosegutt og av erfaring vet jeg at en gang tar den tiden slutt, så jeg nyter det så lenge som overhodet mulig.
«Mammadalt» er vanligvis negativt ladet. Det høres ut som en som er klengete og slitsom, slik som man er vant til å bruke ordet. Mens ord som hjemlengsel og tilhørighet, glad i mamma’n sin, kanskje til og med avhengig av mamma’n sin er ord som virker koselig og oppbyggende. Din lille sønn har sin trygge havn hjemme hos deg akkurat nå, og om det betyr at han liker seg aller best der hos deg og dilter etter deg overalt, så er det greit. Det er der han er i livet og hans trygghet og selvtillit er jo det du som mamma ønsker å fremme, ikke sant?
Jeg absolutt elsker ordet mammadalt. Jeg elsker å vite at jeg er den viktigste personen i et lite menneskes liv- selv om det bare er for noen få år. Det er vakkert, spesielt og en stor ære å ha noen som er så glad i deg. Så kan jeg kanskje snu det dithen at jeg er en dalt etter barna også. Jeg trenger dem like mye som de trenger meg. De og mannen min er mitt liv og min glede. ( Sammen med foreldrene mine og nær familie generelt… 😉 ). Men alt på en sunn måte selvfølgelig. Jeg foretrekker å gå alene å handle, eller ta meg noen timer på treningsstudio i løpet av uken. Det er nok av muligheter til å sette av alenetid. Dessuten legger disse årene mens barna er små grunnlaget for hvordan forholdet i familien skal bli på et senere tidspunkt. Tiden man tilbringer med barna kan ikke erstattes- så jatakk til mammadalter 🙂
Enig med deg!
Jeg vet ikke helt om det er jeg som er Arn-dalt eller om det er han som er mammadalt. Naar noen synes det er negativt, er det sikkert fordi de ikke har en koseklump selv og er kjempemisunnelige. Foer man aner ordet av det er de store og over alle hauger, og jeg kan ikke tenke meg noen viktigere ting aa gjoere naar man har smaattinger enn aa haa ansiktet tett inntil dem saa mye av doegnet som mulig. 😉
Hehe, ja kose så mye som overhodet mulig!
Min datter på 2 1/2 måned er skikkelig mammadalt. Det er jeg stolt over, fordi da vet jeg at hun er trygg hos meg! Det er ikke noe galt i å være mammadalt. Jeg håper hun er mammadalt resten av livet også 🙂
Jeg også har ei lita ei som er mammadalt, og det får meg på en måte til å føle at jeg virkelig har gjort noe riktig, når hun ønsker å være nær meg hele tiden! Men samtidig så kan det være vondt for andre når vesla er mammadalt. For eksempel for pappa`n som ikke bor sammen med oss lenger, og som opplever at hun hyler når jeg går og heller vil være hos meg…