Jeg vet hva du mener når du sier du ikke får gjor stort når du har en liten baby.
Du legger den lille ned i senga, han sovnet akkurat, så nå skal du få tatt et tak i heimen. Trodde du. Du tar noen forsiktige skritt mot kjøkkenet, setter på litt tevann, og setter i gang. Men i det du åpner oppvaksmaskinen, begynner han å grynte. Kanskje han roer seg av seg selv tenker du mens du prøver å tømme oppvaskmaskinen uten å bråke for mye.
Gryntingen tar seg opp og du må bare innse at kjøkkenet må vente, igjen. Egentlig må du på do, men det haster ikke såå fælt ennå, så du tar opp poden.
Du vandrer rundt og kjenner at du måtte mer på do enn du trodde. Du heller vann i en kopp og putter te-posen oppi. Han sovner nok snart igjen.
Du har ennå ikke fått spist frokost, for det skulle du gjøre så snart skolebarna hadde kommet seg avgårde, men akkurat da du skulle til å ordne deg mat, ble du tilkalt med et «Wææææ».
Jeg vet hvordan du har det, jeg har det likedan. Kankskje vi kan innstallere utlagt tarm? Så slipper vi å tenke på det med å gå på do, som vi ikke alltid har tid til når det er aktuelt.
Og angående det med å ikke få spist; vi kunne jo bare fått intravenøst, hatt en eller annen innretning uten sånt stativ, for det er kanskje litt upraktisk.
Så hadde vi sluppet å stresse med både toalett OG mat!
Og når vi først skal være effektive, og spare oss for stress og bry, så hvorfor ikke feste på oss sånne elektrode-greier også, som trener musklene våre mens vi gjør hva som helst annet enn å trene! Det må jo være perfekt for travle mammaer!
Mens vi da lå og ammet, så fik vi næring, vær på do OG trent! Samtidig! Det spørs kanskje hvor lett det ville være å sove med de elektrisk sakene festet på kroppen bare.
Det hadde nok vært litt av et syn med alle de tingene kopblet på kroppen, men du verden så praktisk det hadde vært! Høres praktisk ut i allefall. Så når man våkner etter en blund, er man trent, man er mett og man har fått tømt tarmen. Så kjekt!
Jaja, men de er jo så skjønne også da, de nusslige små nurka:)