Jeg har fått en forespørsel om å skrive noe om hvorvidt det er slitsomt med 7 barn kontra to barn.
Jeg fikk jo ikke syv barn på en gang, så jeg vet hvordan det er å ha to, og tre og fire osv.

Da nr 2 ble født, var nr 1 19 mnd. Ting var ganske nytt. Men jeg trivdes i morsrollen og var veldig innstillt på å være i den, og hadde gledet meg til det. Jeg visste umiddelbart når nr 2 ble født at det ville komme en nr 3 også. Jeg syntes ikke det var slitsomt med to små barn. Vi hadde plass i bilen, jeg hadde tvillingvogn, og vi flyttet fra en liten leilighet på Grünerløkka til et hus i Moss. Der fikk jeg også dagbarn så vi var en liten flokk med småbarn på tur.
Dette var bare koselig, og på kveldene dro jeg og trente opptil 5 ganger i uken.

Men som tiden gikk, hadde vi etterhvert 5 barn og hadde flyttet til en mindre rekkehusleilighet, vårt første «eget sted» som vi eide. Her begynte nr 1 og nr 2 på skolen. Og her sluttet jeg å ha dagbarn.

Fortsatt var det ikke særlig slitsomt å ha barn, vi trente fortsatt 3-5 ganger i uken. Da hadde jeg med barna, alle 5, og de boltret seg i lekeapparater og var like svett som meg da vi var ferdige.
Men barna vokste til, vi flyttet til en enebolig litt lenger unna, og skolebarna med tilhørende skolearbeid ble mer krevende. Det ble litt mindre tid til tv og trening.

Det som ble mer krevende var den mentale biten. Det krever mye. Det å oppmuntre til lekser når det er vanskelig, få barna til å rydde siden de nå er så store og det er mye å gjøre i huset så alle må bidra. Lekser tar lengre tid med en 5. klassing enn med en 1. klassing. Og når det er flere barn som skal gjøre lekser tar det såklart mer tid enn når bare en eller to skal gjøre lekser. Men dette er viktig. Så at det går utover tv «fritid» er helt nødvendig og helt greit. Man må rydde vei underveis til det som trengs.

Jeg har blitt flinkere til å prioritere og planlegge. Jeg er mye mer effektiv nå enn da jeg hadde færre barn. Det er vel bare sånn det blir. Jeg kan bruke to timer på å shine hele kjøkkenet, men om jeg bare har 30 minutter til rådighet, så klarer jeg å gjøre samme jobben på den tiden. Sånn er det med mange ting.
Jeg har også en flott barnevakt i eldstemann, så mannen min og jeg er oftere ute på date nå enn da vi hadde færre barn. Hun klarer fint å ta seg av skuta her hjemme.

Det jeg savner er all tiden jeg hadde til å trene. Det krever veldig god planlegging å få til det nå. For det er alltid tøy som skal vaskes, legges på plass, noen trenger hjelp med en stor skoleoppgave, noen skal i bursdag. Det er alltid noe. Vi prøver også å ha ledig tid i kalenderen. Vi har erfart at det ikke er smart å være fullbooket med planer hele tiden. Derfor måtte barna ta en pause fra Taekwondo. Noen ønsker å ta det opp igjen, så vi må prøve å få en god plan på det. Vi har ventet på en ny jobbsituasjon for min mann, og det har vi nå fått, så da får vi vurdere Taekwondo igjen.

Ja, noen ganger er jeg trøtt og sliten, jeg har jo en liten baby også som krever sitt. Men jeg har likevel overskudd. Det er ikke noe stress å være trøtt iblandt, det er jo bare å få lagt seg tidlig neste dag, så går det over.
Jeg opplever det ikke som et ork å ha mange barn. De tapper meg for energi, men de fyller meg med energi også. Jeg hadde ikke orket å ha så mange barn om det ikke var for at jeg hadde så mange barn, for å si det sånn:)

Jeg ser ikke på dette som bare en haug med oppgaver og ting jeg må gjøre. Det er jo barna mine og jeg elsker å se dem vokse og utvikle seg både som personer og innen kunnskap og ferdigheter. Det gir meg veldig mye.

Men det er mye å gjøre i et hus med så mange mennesker, så det krever enormt mye av meg. Men dette er jeg innstilt på og jeg ville ikke byttet det bort. Jeg angrer ingenting og jeg er ikke skremt av tanken på kanskje ett eller to barn til.
Vi har det kjempemorsomt, og jeg har latterkrampe opptil flere ganger i uken, så vi har masse godt humør her. Det er supermorsomt med så mange forskjellige mennesker

Anbefales!