50% av alle ekteskap ender i skilsmisse. Så dette er et stort tema, et 1000-kronersspørsmål: Hvordan holde liv i kjærligheten? Eller: Hvordan være kjærester selv etter at du har fått barn og lukter gulp og bæsj og ikke får skjønnhetssøvnen og du har blitt (små)feit og går oftere i joggebukse enn hotte jeans? Det er det store spørsmålet.

Jeg har det jo sånn. Jeg har syv barn og jeg ser overhodet ikke ut som da jeg var en fresh ung (19 år) vakker, veltrent, alltid sminket og nydusjet nygift kvinne. Jeg hadde kule klær, kule sko, kult hår osv. Sånn som folk normalt har før man ikke har det lenger kan du si…det skjer noe på veien et sted fra du blir mor og til du går over til å vektlegge komfort mer enn utseende. (ikke det at man ikke lenger bryr seg om hvordan man ser ut altså, men jeg sier bare at komfort blir lagt mer og mer vekt på, om du skjønner).

Jeg har fått spørsmålet: «Har dere det så bra som det ser ut som?» Ja, helt ærlig, noen har spurt meg om det. Jeg svarte «Ja vi har igrunn det».

For litt siden spurte jeg mannen min hvorfor han trodde vi hadde det så bra, hvorfor vi fortsatt er skikkelig kjærester etter så mange år. For det kan ikke være det at jeg ser like fresh ut som før i tiden. Hvorfor i alle dager er han fortsatt så forelsket i meg? Han svarte at «Jo for jeg har bestemt meg for at vi er kjærester».

Og der er svaret på 1000-kronerspørsmålet! Beslutsomhet og hard jobbing er det som kreves for å være like forelsket etter 16 år. Hvis du ikke er bestemt på å være kjærester, så er sjansen stor for at dere heller ikke er det sånn skikkelig.

En stor feil er å tvile på det når ikke alt er topp. Alt vil ikke være topp hele tiden. Hvis du har bestemt deg for at «det er kjæresten min» så spiller det ingen rolle om det kommer dansende inn en smellvakker person. Jeg husker som nygift at jeg syntes det var så utrolig rart at vakre mennesker i Hollywood ble dumpet. De var jo så pene og hadde alt en mann/kvinne kunne ønske seg (hvordan i alle dager kunne jeg føle meg trygg da, når de der borte ble dumpet!). Men det sier bare at det handler ikke om kropp og utseende. Det vet vi jo egenlig alle. Det finnes vakre og morsomme mennesker overalt, men man kan jo ikke la seg vippe av pinne av den grunn. Hvordan skal det gå med alle forhold da?

Det handler om å ta en fast beslutning. Og det handler også om å ta et grundig valg i forkant. Et grundig valg angående ektefelle. Noe av det jeg setter størst pris på med min kjærste er at han ser på meg hver dag på samme måte som han gjorde for 16 år siden; som sin kjæreste. Vi hadde det bra da, men enda bedre nå. Vi rakk egentlig ikke å bli ordentlig forelska engang før vi visste at det skulle være oss. Men den kom rimelig kjapt da, og har bare vedvart. Vel, jeg får ikke sommerfugler i magen hver gang jeg ser han og sånn, det hadde vært veldig slitsomt. Så akkurat de sommerfuglene kommer i bølger. Men jeg tviler aldri og hver dag er vi kjærster:)

Så greia er: Ikke vent på de rette følelsene eller rette øyeblikkene, du må selv skape de rette følelsene og de rette øyeblikkene. Du må bestemme deg for at «hun/han er kjærsten min – dermed basta».