Du har helt sikkert opplevd å forstå barnet ditt når andre ikke forstod. Det er jo ikke så rart, det er helt naturlig. Du har jo vært med barnet helt fra starten av og kjenner alle rytmer, alle signaler og alle lyder. Du kjenner til hvordan barnet har lært ting og hvilke ord barnet bruker. Du er barnets tolk.
Ikke bare når det ikke kan snakke, men når det er litt større også.
Jeg hadde med min 4 år gamle gutt på helsestasjonen for noen måneder siden. Det gikk ikke noe bra. Ikke fordi han ikke var flink eller ikke samarbeidet.
Utifra min observasjon var det fordi helsesøster ikke kommuniserte med han sånn at han ble interessert.
Han fnyste av det dumme lille heftet som hun skulle snakke med han om for å sjekke at han kunne preposisjonene og at han kunne forutse hva som ville skje dersom vannet ikke ble skrudd av.
Og han syntes det var merkelig at hun ikke visste hva en tv var!!!
«Hva er det»? Spurte hun nesten på babyspråk,
Gutten min ble oppgitt av alle spørsmålene og sa» «Vet du ikke at det er en TV»?
Det var ikke noe galt i måten hun snakket med han på. Men hun er jo ikke vant til å snakke med han. Eller han med henne. Om jeg hadde gått igjennom det samme heftet med han, er jeg sikkert på at både hun og jeg hadde sett at han kunne alt det hun skulle sjekke at han kunne. Han bare var ikke med på hennes måte å snakke på. Det funket ikke. Han var ikke samareidsvillig, sa hun. Men det var ikke det egentlig. Han kunne i såfall tenke det samme, at hun ikke var samarbedisvillig. Men det er jo ikke så lett for henne, en som aldri er sammen med ham, å forstå hans måte å snakke og utforske på.
En annen gang vi var på besøk hos noen, skulle han bære en boks med biler ut fra et rom. Han hadde samlet alle bilene selv og var midt «i det». Så kom en for å hjelpe han. Hun tok boksen og bar den ut for ham. Men han hadde ikke bedt om hjelp og ble rasende. Han var nesten ferdig med sitt prosjekt, og så kommer noen å «ødelegger». Jeg forstod jo hva han følte. Men han ble den som måtte si unnskyld. Det må være frustrerende for en liten gutt. Han holdt jo på med noe.
Jeg har opplevd lignende episoder flere ganger. Barnet blir oppfattet som vanskelig og lite samarbeidsvillig. Men som mor og den som kjenner barnets reaksjon, ønsker, signaler og følelser ser jeg at det likegodt kan være den andre (voksne) som i barnets øyne er vanskelig og lite samarbeidsvillig.
Foreldrene er barnas tolk. De trenger bare å gi foreldrene et blikk og så vet foreldrene hva de mener. Fordi de kjenner barnet. Og de vet hva barnet har opplevd før, og det kan være grunnen til en måte de reagerer på i bestemte situasjoner. Dette vet ikke hvem som helst annen person, ikke engang lærere og barnehagepersonell, ikke alltid besteforeldre heller.
Jeg tror at mange barn ofte kan oppleve å bli misforstått spesielt av andre enn foreldrene. Det har jeg erfart mange ganger. Andre har misforstått, mens jeg har forstått.
Som forelder har man «inside information».
Men det gjelder ikke bare helt små barn, det gjelder langt opp i skolealder også, selv om barnet kan snakke for seg. Jeg kan veldig lett forstå mine barns reaksjon på bestemte episoder, fordi jeg kjenner deres historie.
Og fordi jeg kjenner deres historie og måten å respondere på f.eks. irettesetting på, kan jeg også metodene som når frem til dem, for alt fungerer ikke på alle. Jeg kjenner til hvordan de tenker og er blitt ekspert i å nå frem til den enkelte.
Jeg har opplevd det når vi gjør lekser også. Når det er noe de ikke forstår, så forklarer jeg på en måte så de skjønner det. En lærer har ikke kapasitet til å alltid møte hver eneste elev akkurat der de er, selv om de gjør en kjempejobb!
For litt siden skulle Mia gjøre et gange-ark, og hun satte igang og mye ble feil. Jeg la bort arket og tok frem kuleramma og viste henne med kuler hvordan 3*2 ser ut ved å sette opp 2 kuler på den øverste raden, og så 2 til fra raden under og så 2 til fra tredje rad. Da stod det 3 ganger 2 kuler. Vi satte opp 2-3 stykker på denne måten, og så forstod hun det, og gjorde det på samme måte med alle stykkene. Nå vil det bli litt lettere å lære gangetabellene når hun vet hvordan de ser ut.
Jeg tenker at vi som foreldre må fungere som tolker for barna våre. Når det oppstår en situasjon der barnet kanskje blir oppfattet som vanskelig eller lite samarbeidvillig, eller til og med slem, så kan vi si ifra og forklare situasjonen.
Som situasjonen der gutten min ble sint på vedkommende som i hennes øyne hjalp han å bære ut kassa med biler. Jeg fikk litt vondt inni meg for jeg så at han hverken var slem eller utakknemlig, men han ble motarbeidet (i sine øyne). Dette er kanskje en klassisk misforståelse. Ingen gjorde noe galt, det ble bare en misforståelse. Her kunne jeg ha vært hans tolk og forklart at: «Du skjønner, han har brukt lang tid på å samle alle de bilene og skulle til å bære ut kassa selv, han klarer det og han liker å greie ting på egen hånd. Derfor følte han seg veldig motarbeidet da du bar kassa for ham».
Det kunne jeg sagt, men det gjorde jeg ikke.
Jeg skulle bare ønske han ikke ble så sur, at han kunne oppføre seg pent. Jeg tror vi voksne kan ha lett for å forvente «pen» oppførsel av barna.
Men noen ganger (kanskje ofte) trenger barna at vi er deres tolk, at vi hjelper den å bli forstått.
Jeg har snakket med lærerne til barna noen ganger (utviklingssamtaler) og da har jeg kunnet fortelle om barnet slik at lærerne mye bedre kan forstå barnets oppførsel. Det er nyttig for en lærer å lytte til ting som foreldrene forteller, for da kan de bedre forstå eleven sin. Dette er en viktig del av skole/hjem-samarbeidet. Vi foreldrene hjelper til med lekser og samarbeider med læreren, og læreren tilegner seg kunnskap om eleven (på utviklingssamtaler med foreldrene) for å bedre kunne se og forstå eleven.
Jeg synes det er veldig koselig å forstå så mange små mennesker, altså barna mine. Jeg lærer så mye gjennom å være mor!
Har dere noen erfaring der dere var barnets tolk, eller burde ha vært det?
Nå er det ikke slik at all «avikende» oppførsel må forklares, noen ganger oppfører deg seg rett og slett litt dårlig, men av og til er det helt nødvenig med en tolk.