Det er ikke ofte jeg er syk, men denne helgen har jeg vært skikkelig dårlig. Jeg har hatt innfluensa i uken som var og trodde jeg var på bedringens vei på fredag. Men jeg var kjempelsiten og tenkte at det bare var fordi jeg endelig kunne slappe litt av og kjenne på kreftene, eller mangel på krefter.
Natt til lørdag tok det seg helt opp og jeg var kjempedårlig. Hele lørdagen var jeg totalt sengeliggende med høy feber og forbaskade hovne mandler. Jeg ynket meg som en liten unge og kunne ikke skjønne at det gikk av å være så syk. Det er svært sjelden jeg synes synd på meg selv, men det gjorde jeg da. Samtidig som jeg var takknemlig som tross alt er sjelden syk, samt at det kom i helgen og ikke i uka.

Mannen satte i sving ungene med sine huslige plikter, han handlet mat, og han lagde mat og på et tidspunkt trodde jeg han hadde sent barna bort fordi det var så stille her. Men neida, da hadde han fått dem i seng. Og alt hadde foregått uten at jeg registrerte noe som helst.

Vel, jeg registrerte jo litt da. Jeg registrerte at han fikk gå noen runder i mine sko, det vil si å prøve å få gjort noe her med Mika som må passes på hele tiden. Mika kaster ds-er i gulver, han kaster iPad-er i gulvet, han kaster Mia sin nye Furby i do. Akkurat den siste der gjorde ikke meg noe, for makan til mer slitsom leke skal du lete lenge etter. De slutter aldri opp med de irriterende lydene sine! Men denne sluttet etter en tur ned i doen da:) (Jippi)

Mika åpner også kjøleskapet hele tiden, og han elsker å dra ut alt mulig rart derfra, og hvis man glemmer å lukke dodøra, går han inne i dusjen og blir klissbløt og så må man hente nye klær til han. Han klatrer opp på bordet hele tiden. Han helte ut Yogurten min. Det var det eneste jeg klarte å få i meg, og jeg klarte så vidt det også.

Det var en ganske så frustrert pappa til tider for det er ikke lett å få gjort noe med en løs Mika rundt omkring. Men han er jo fryktelig fryktelig søt da!

Akkurat nå, er det søndag og pappaen og noen av barna i kirken. Siden jeg er syk er jeg hjemme. Mia, Eskil og Mika er også hjemme. Mia hjelper til med Mika. Hun har akkurat fått han til å sove.

Mia er rene sykepleieren. Hun henter alt til meg, varmeflasker, kald klut, papir, tabletter. Siden jeg ammer så kan jeg jo ikke ta noe sterkere enn paracet.
Mia ringte til bestemor som er akupunktør og spurte om det var noen punkter som jeg kunne trykke på for å helbrede mandlene mine.

Jeg tror jeg bare må få fjernet mandlene. Noen som vet hvordan det er å gjøre det i voksen alder?
Jeg har fått ned feberen og håper at den holder seg unna nå og at jeg får sove godt i natt og at mandlene går tilbake til normalen.