Samsoving er det mange som har meninger om. For noen er det utenkelig, for andre er det en selvfølge. For oss er det helt naturlig og usedvanlig koselig.
Vi har alltid hatt barn i senga. Det har aldri vært noe vanskelig å skulle flytte  barnet over i egen seng, eller på et annet rom når tiden er inne for det.
Dersom barnet føler seg trygg på at han kan komme til oss hvis han har behov for det, så har vi opplevd mindre motstand mot å gå over til egen seng. Noen ganger ikke noe motstand i det hele tatt. Noen har sovet med oss lengre enn andre.
Noen har  hatt sengen sin helt inntil vår seng.

Da det etterhvert ble trangt i senga fordi de to yngste ville sove hos oss, og det av og til kom enda et barn, utvidet vi senga. Men i utgangspunktet vil vi at de som har egen seng, legger seg der. Av og til kommer en til inn til oss, men det er veldig sjelden. Men de har muligheten.

Men jeg skjønner godt at noen ikke vil ha barn i sengen også. Det har jo hendt at vi har tenkt at det blir mye armer og bein noen ganger.

Nå for tiden er det altså to stk som sover fast hos oss. 2-åringen og 5-åringen. 5-åringen har egen seng i et annet rom også, med noen andre søsken. Og av og til ligger han der, men for det meste vil han ligge hos meg.

Det er kjempekoselig å ha barn i sengen. Jeg har en gutt på hver side av meg og det er så mange søte samtaler. Og det er som å våkne opp i en godteskål hver morgen med de beste godbitene jeg vet.

Men det funker ikke å legge disse to samtidig, det  blir bare turning, så jeg skal innrømme at akkurat det har vært litt slitsomt noen ganger. Vi legger 5-åringen først fordi han VIL legge seg. Og 2-åringen har alltid vært litt vanskelig å legge. Han sover dessuten mye på dagen og er ikke så trøtt når 5-åringen er trøtt.
2-åringen legger seg med oss hvis han ikke sovner på armen før. Da kan vi i så fall bare legge ham i senga.
Jeg synes at dette funker for oss, selv om mange andre har en helt annen måte å gjøre det på.

Det er også veldig koselig å våkne opp sammen med to søte små som er superkosete. Nå som vi har en utvidet seng er ikke plassen noe problem. Vi får god plass alle sammen.

Snart når det kommer en ny baby til oss, om 4 mnd, kommer vi til å oppmuntre de to andre til å sove i egne senger. Magen min blir større og det blir etterhvert mer slitsomt å snu seg i sengen, så da vil jeg nok trenge litt mer plass rundt meg.
Men vi finner nok ut av det også, som vi alltid har gjort.

Her er litt informasjon om samsoving fra «Lykkelig barndom». Jeg anbefaler dere som lurer mer på dette om å lese hele innlegget som du kan finne HER. 

Samsoving reduserer faren for krybbedød med  50 %

Det finnes mange studier som konkluderer med at samsoving reduserer faren for krybbedød. Noen av funnene er blant annet at:

«I land der det er vanlig at mor har barnet inntil kroppen sin dag og natt, forekommer krybbedød svært sjeldent.»

«I kulturer der mor deler seng med barnet, men praktisk talt ikke røyker, er det lavere forekomst av krybbedød. Det gjelder land som Japan, Hong Kong-Kinesere, folk fra Bangladesh og Sydhavsøyene.»

Den fremstående søvnforskeren, professor James McKenna, har flere studier som viser det samme. Han sier blant annet at «for at et spedbarn skal ha best mulig søvn, oppvåknings og pustemønster trenger det mors eller en annens kropp i nærheten. Han konkluderer med at barnet i søvne stimuleres av mors nærhet gjennom lyd, lukt, bevegelse og berøring.»

«Man vet at mageleie kan øke risikoen for krybbedød. Hos babyer som sover i foreldresengen forekommer mageleie nesten aldri. Babyen ligger med ansiktet vendt mot mor.»

Man kan jo si at vi har dratt den litt lenger siden vi samsover såpass lenge som vi har gjort denne gangen. Men for oss er i allefall 2-3 år ganske naturlig. Noen har flyttet over i egen seng ved 2 års alder eller litt før. En av dem kunne nok med fordel ligget hos oss litt lengre, da leggingen tok ganske lang tid.
Jeg sover godt selv med barn tett inntil meg. Det er mye verre å sove med en som snorker enn med et varmt og nydelig lite nurk ved siden av seg i allefall. Nå har heldig vis ikke mannen min som vane å snorke, men han har vært litt forkjølet i det siste og da har det vært litt bråk derfra i søvne noen ganger. Heller ti barn i senga enn en som sorker:)