Samsoving er det mange som har meninger om. For noen er det utenkelig, for andre er det en selvfølge. For oss er det helt naturlig og usedvanlig koselig.
Vi har alltid hatt barn i senga. Det har aldri vært noe vanskelig å skulle flytte barnet over i egen seng, eller på et annet rom når tiden er inne for det.
Dersom barnet føler seg trygg på at han kan komme til oss hvis han har behov for det, så har vi opplevd mindre motstand mot å gå over til egen seng. Noen ganger ikke noe motstand i det hele tatt. Noen har sovet med oss lengre enn andre.
Noen har hatt sengen sin helt inntil vår seng.
Da det etterhvert ble trangt i senga fordi de to yngste ville sove hos oss, og det av og til kom enda et barn, utvidet vi senga. Men i utgangspunktet vil vi at de som har egen seng, legger seg der. Av og til kommer en til inn til oss, men det er veldig sjelden. Men de har muligheten.
Men jeg skjønner godt at noen ikke vil ha barn i sengen også. Det har jo hendt at vi har tenkt at det blir mye armer og bein noen ganger.
Nå for tiden er det altså to stk som sover fast hos oss. 2-åringen og 5-åringen. 5-åringen har egen seng i et annet rom også, med noen andre søsken. Og av og til ligger han der, men for det meste vil han ligge hos meg.
Det er kjempekoselig å ha barn i sengen. Jeg har en gutt på hver side av meg og det er så mange søte samtaler. Og det er som å våkne opp i en godteskål hver morgen med de beste godbitene jeg vet.
Men det funker ikke å legge disse to samtidig, det blir bare turning, så jeg skal innrømme at akkurat det har vært litt slitsomt noen ganger. Vi legger 5-åringen først fordi han VIL legge seg. Og 2-åringen har alltid vært litt vanskelig å legge. Han sover dessuten mye på dagen og er ikke så trøtt når 5-åringen er trøtt.
2-åringen legger seg med oss hvis han ikke sovner på armen før. Da kan vi i så fall bare legge ham i senga.
Jeg synes at dette funker for oss, selv om mange andre har en helt annen måte å gjøre det på.
Det er også veldig koselig å våkne opp sammen med to søte små som er superkosete. Nå som vi har en utvidet seng er ikke plassen noe problem. Vi får god plass alle sammen.
Snart når det kommer en ny baby til oss, om 4 mnd, kommer vi til å oppmuntre de to andre til å sove i egne senger. Magen min blir større og det blir etterhvert mer slitsomt å snu seg i sengen, så da vil jeg nok trenge litt mer plass rundt meg.
Men vi finner nok ut av det også, som vi alltid har gjort.
Her er litt informasjon om samsoving fra «Lykkelig barndom». Jeg anbefaler dere som lurer mer på dette om å lese hele innlegget som du kan finne HER.
Samsoving reduserer faren for krybbedød med 50 %
Det finnes mange studier som konkluderer med at samsoving reduserer faren for krybbedød. Noen av funnene er blant annet at:
«I land der det er vanlig at mor har barnet inntil kroppen sin dag og natt, forekommer krybbedød svært sjeldent.»
«I kulturer der mor deler seng med barnet, men praktisk talt ikke røyker, er det lavere forekomst av krybbedød. Det gjelder land som Japan, Hong Kong-Kinesere, folk fra Bangladesh og Sydhavsøyene.»
Den fremstående søvnforskeren, professor James McKenna, har flere studier som viser det samme. Han sier blant annet at «for at et spedbarn skal ha best mulig søvn, oppvåknings og pustemønster trenger det mors eller en annens kropp i nærheten. Han konkluderer med at barnet i søvne stimuleres av mors nærhet gjennom lyd, lukt, bevegelse og berøring.»
«Man vet at mageleie kan øke risikoen for krybbedød. Hos babyer som sover i foreldresengen forekommer mageleie nesten aldri. Babyen ligger med ansiktet vendt mot mor.»
Man kan jo si at vi har dratt den litt lenger siden vi samsover såpass lenge som vi har gjort denne gangen. Men for oss er i allefall 2-3 år ganske naturlig. Noen har flyttet over i egen seng ved 2 års alder eller litt før. En av dem kunne nok med fordel ligget hos oss litt lengre, da leggingen tok ganske lang tid.
Jeg sover godt selv med barn tett inntil meg. Det er mye verre å sove med en som snorker enn med et varmt og nydelig lite nurk ved siden av seg i allefall. Nå har heldig vis ikke mannen min som vane å snorke, men han har vært litt forkjølet i det siste og da har det vært litt bråk derfra i søvne noen ganger. Heller ti barn i senga enn en som sorker:)
For en nydelig ting å si. «Som å våkne opp i en godteskål»!
Kjenner følelsen. Kjæresten min lurer på hva som er avslappende med å sove middag mens man blir klatret på av ettåringen og treåringen…
Som helt nybakt mamma var det helt utenkelig for meg å legge meg i sengen min uten babyen min. Den første diet ikke, og har alltid hatt litt behov for rom rundt seg, så hun lå i vognbagen sin ved siden av meg. Den neste var mye mere mammadalt allerede på fødestuen, og ville helst ha fri tilgang på mamma og mat hele døgnet. Men siden sengen min er litt høy, så har vi ikke turt å ha ungene i sengen vår når de begynnte å krabbe. Men det gikk overraskende lett å få begge to i egen seng. Begge to sov i sprinkelsengen på dagtid, og var vant til å sovne der selv før vi sluttet med samsoving da. Kanskje derfor det gikk så greit?
Massse masse lykke til med magen <3
Jeg tror nok det er lurt å legge barnet i egen seng på dagtid ja, og at det da vil gå lettere å sove i egen seng på natten også når det blir aktuelt. Jeg kommer til å gjøre det med nestemann. Han skal vennes til sengen sin også sånn at han kan legges der uten for mye protester når vi føler at tiden er inne. Han som er minst nå, trodde jeg alltid ville være den siste, så jeg ville bare ha han hos meg hele tiden. Han stritter imot egen seng. Hadde kanskje vært annerledes hvis han var litt mer vant til sprinkel seng. Eller kanskje ikke? Ikke lett å vite, kanskje det ikke hadde vært noe annerledes uansett 🙂
Jada her sammsoves det. Storebror på 4,5 har har egen seng på rommet sitt men det er som oftest at han er i vår seng, enten sovner han der om kvelden ellers så kommer han iløpet av natten. Lillebror på 21 måneder sammsov jo en del da han var baby men han trives best i egen seng inne på vårt soverom. men noen ganger våkner han og da får han sove i vår seng.Utrolig koselig med barn i senga. Er det ikke plass til far så har han inni mellom lagt seg i 4 åringen sin seng for han vill ikke vekke oss eller flytte på oss.Og 4 åringen sin seng er faktisk best og ligge i =)
Tror det er en trygghet for barna å vite at de ikke blir avvist dersom de har behov for å komme til foreldrene. Jeg husker at jeg også gjorde det som liten. Det kommer tidsnok en tid der det ikke kommer noen barn inn om natten lenger, så jeg vil baren nyte det så lenge det varer:)
Hvor stort har dere utvidet sengen deres?
Vi samsover i dag med 6åringen. Han har hele tiden hatt rom med storebroen og å legge de hver for seg har aldri funket – de bruker lang tid på å sovne. Derfor har vi liksom alltid hatt han i vår seng, selv om han har hatt sin egen også. Nå har han fått eget rom, og han er flink å legge seg, men våkner ofte når han ikke kjenner hudkontakt og kommer inn til oss for å krype inntill oss.
Da han var nyfødt hadde vi sprinkelseng ved siden av aengen vå husker jeg, men han har sovet i den to netter. Den ble alltid brukt til oppbevaring av rene klær etter vask, eller til storebroren hvis han kom inn til oss.
Når vi får nestemann i sommer kommer vi til å bygge ut den allerede utvidete sengen vår med ca 40cm, også lurer jeg på om vi skal skaffe babynest til babyen. Sprinkelseng tviler jeg på at vi gidder. Vi har den stående i boden i tilfelle, men der blir den nok.
Vår seng var 160, og så har vi utvidet den med en 90-madrass. Så nå er sengen 250. Da har vi veldig god plass. 🙂