Absolutt hjemme

, , , , ,

«Hvorfor er det så rotete her?» spurte han..

Dere som har det pinryddig hele tiden! Hvordan klarer dere det? Og vet dere hva deres barn sier når de kommer til sånne som oss som jeg vil si har et «levende» hjem? Ja for det forskjell på hverdagslig rot og direkte uhygieniske eksperimenter vil jeg si.

Det er faktisk enkelte jeg kvier meg får å ha på besøk fordi jeg vet de er vant til at deres eget hjem ser ut som tatt rett ut fra en møbelkatalog.

Vel, en gang var det et barn på besøk her og jeg tenkte «Phju, godt det var i dag  han stakk innom da, for nå er det jo kjemperyddig her til en forandring. Sånn flaks da gitt!»

Jeg bare latet som om dette var helt vanlig og satt og skrev litt på pc-en, for det var jo ikke noe mer å ordne og fikse rundt meg. Jeg kunne bare slappe av.

Men så kommer gjesten og sier: «Hvorfor ligger det så mange ting rundt omkring?»

«Gjør det det»!? Spurte jeg.

«Ja det er litt rotete her, det ligger noen ting rundt omkring. Hvorfor ber du ikke bare barna om å rydde opp før de spiller»?

Eeeeeee, jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere. «Var det virkelig rotete NÅ»? tenkte jeg. Nei, det var det da ikke. Kanskje 10 ting stod der de ikke skulle, da….eller kanskje 15 ting. Men en ball på gulvet er jo ikke rot, den er jo til å bruke. Og et flagg som lå litt under en kommode, det er vel ikke rot (2-åringen brukte det jo nettopp)? Eller to-tre bøker som ligger på bordet? De er jo nettopp blitt lest i! Og en genser som en som ble litt varm hang over en kjøkkenstol må da være lov? Og et glass som noen nettopp drakk av som står på benken.
Men ellers var det ikke oppvask som stod rundt omkring, og gulvet hadde jeg vasket den dagen, ikke var papirsøpla overfylt heller.

Jeg svarte ham at «jeg synes det er ganske koselig her nå jeg. » og smilte til ham.

Vi hadde til og med tente lys rundt omkring. Og det uten at vi viste at vi ville få en gjest på besøk. Det var rett og slett bare slik vi hadde det den dagen, og det hender faktisk innimellom.

Men hvor ryddig har enkelte det egentlig, som reagerte på det ryddige hjemmet vårt den dagen, som tydeligvis ikke var ryddig nok?

Jeg vil jo ikke at andre skal tenke at «Uff, hjemme hos Hagen er det jammen ekkelt og rotete», og derfor blir jeg litt småstressa når jeg får uventet besøk og det ikke er kjemperyddig overalt. For det er sjelden det er like ryddig overalt. Jeg skulle ønske det var det, men det er det ikke.

Noen ganger er det skikkelig rotete. Men vi er også 9 personer som bor her og jeg vet det ikke er noen unnskyldning for enkelte, men alle her er ikke like naturlige ordensmennesker. Jeg har en viss trivselsterskel og noen ganger synes jeg virkelig det er for ille, selv om vi kanskje ryddet dagen før. Men jeg tåler å se rot, det er ikke alltid jeg er i humør eller har energi til å gjøre noe med det der og da.

Så dere som har det så ryddig? Kan dere ikke ha det litt mer rotete av og til, så slipper barna deres å få sjokk når de kommer på besøk? (ikke seriøst ment altså).

Noen ganger når jentene har venner på besøk, spør jeg vennene om de har det like rotete på rommet sitt som jentener har (hvis de ikke har ryddet den dagen). Noen av dem har det akkurat slik som jentene, med andre ord normalt rotete, og noen sier at de aldri har det rotete, men de rydder aldri. Hvem er det som rydder da? Mor, far, ryddehjelp?

Jeg er i et evig prosjekt om å bedre alle rutiner og finne nye og bedre organiserings-løsninger og jeg synes vi har det ganske oversiktlig egentlig. Organisering er på en måte en hobby og en lidenskap for meg og jeg er ivrig etter å finne metoder som skal gjøre at barna er involvert i husarbeid og holde orden på tingene sine selv.

Det er ikke første gangen at et barn kommenterer «rot» hos oss altså. For noen skal det visst ingenting til før det er rotete. Men vårt hus blir brukt hele dagen lang og da blir det rot. Akkurat nå f.eks. har 2-åringen mistet en bolle med frokostblanding på gulvet. Så da må jeg fikse det i stedenfor å rydde bort aviser og sånt. Og sånn går det hele dagen. Det dukket alltid opp noe viktigere rot og klin å rydde opp i enn tørt rot som kan vente litt til.

Er det flere enn meg der ute som føler bittelitt stress over å ha personer på besøk som dere vet har et hjem som ser ut som en utstillings-modell?

Comments (

15

)

  1. latteandlullabies

    Jeg kjenner enormt på den følelsen av at vi ikke har det ryddig her hjemme selv om vi er bare 2 personer som bor her. Jeg har aldri vært et ordensmenneske, så det blir fort rotete her, men jeg prøver så godt jeg kan å få inn rutiner med å ta oppvasken om kvelden, rydde stua og soverommet ila dagen og ta badet grundig når Aaron bader. Noen dager går det fint og det ser greit ut her, men noen dager jeg kjempedårlig og ikke klarer å gjøre noe husarbeid, men så er livet 😉

  2. Aud Helene

    Vi er flere som har et levende hjem…. 😉
    Om jeg skulle hatt et utstillingshjem hadde jeg jo ikke hatt tid til å kose meg med ungene.
    Men som deg er jeg stadig vekk ute etter gode tips for organisering og prøver å «slanke» huset for antall ting…
    (har forresten litt babytøy som jeg tenkte du kanskje ville ha til den utsendingen du skrev om for en stund siden, men fant ikke innlegget i farten)

  3. linda hagen

    Hei Aud! Så bra at du vil bidra til den utsendingen til Zimbabwe 🙂 Det trengs altså! Vi kan jo avtale at du eller mannen din tar med til treninga til ungene en dag og så kan jeg eller mannen min overta det der?

  4. Drømmelykke

    Ja! Egentlig så vil jeg være en sånn person som bare sier: Velkommen inn! når det banker uventet på døren. Sannheten er likevel den at jeg går inn i en panisk fase med kaldsvette som renner nedover ryggen. Jeg blir raskt redusert til et vrak og ignorerer gjesten mens jeg rydder som i et forsøk på å kamuflere det verste rotet. » Haha… Jeg var midt i ryddingen her altså.. Du vet… Unger? Haha» Huff… Lurer på hvorfor vi ikke har oftere besøk 😛

  5. Aud Helene

    God ide 🙂 Jeg bør gå igjennom klærne til snuppa på 8 også, når er siste frist?

  6. linda hagen

    Det skal jeg sjekke opp, men den skal vel sendes i april eller mai var det. Så det begynner å nærme seg i allefall 🙂 Tusen takk for at du vil bidra 😀

  7. monicabj

    Dessverre presenterer de fleste bloggere rommene i huset som om det skulle vært bilder i en møbelkatalog. For all del, de gangene jeg har lagt ut bilder av romma i huset vårt, har jeg jo rydda over, men er det ikke viktigere å vise hvordan folk faktisk har det? Vanlige familier klarer seg fint uten hushjelp, det handler om prioriteringer, og helt perfekt blir aldri alle romme på en gang når man har barn!

  8. Christina

    Ah! Dette blogginnlegget trengte jeg å lese. Jeg går konstant rundt med en følelse av at jeg burde hatt det ryddigere rundt meg fordi jeg tenker at «alle andre» har det sånn, samtidig som at jeg verken er et ordensmenneske eller spesielt ryddig av meg. I huset ligger det hauger av papirer, leker, bretta klesvask og diverse annet både her og der, og når det er ryddig haugene der fremdeles, de er bare konsentrert litt og flytta litt på. Jeg har bare to barn (riktignok en aktiv 2-åring med hundre prosjekter og en baby med spesielle behov som tar mye tid), men trenger virkelig å jobbe med meg selv og følelsen av at jeg burde hatt det ryddigere overalt. Ja til levende og pulserende hjem, der man ser at det lever både barn og voksne. 🙂

  9. Lisa

    Jeg blir faktisk litt flau når folk dukker opp uanmeldt på døra, for vi har det ofte rotete! Her ligger sportutstyr og kreative prosjekter ofte om hverandre. Jeg kaller det kreativt rot! For jeg holder som regel alltid på med noe og da går det bare ikke ann å ha det plettfritt. Min mamma er helt motsatt. Hjemme hos oss har det alltid vært strøkent og jeg fikk vær så god å holde lekene på rommet og klærne måtte ryddes opp med en gang, brukte glass og tallerkener måtte rett i oppvaskmaskinen og ikke settes på benken. Noen ganger er det deilig å bare «ta litt igjen» som å la en skapdør stå oppe, hive klær på gulvet og sette oppvasken på benken. Bare for å kjenne på at jeg bestemmer selv nå. Et lite opprør med andre ord. Hehe. Men jeg kjenner jeg har lært mye av mamma og jeg liker nok best å sette oppvasken rett inn og lukke skapdørene slik at det ikke ser værre ut enn det trenger å være. Men kreativt rot, det må det være. Jeg kan godt skjønne det blir vanskelig å holde det helt plettfritt alltid med så mange i familien! Du har virkelig litt annet å styre med da! 🙂

  10. Tina T

    Et stort HURRA for levende hjem! Vi er 8 i familien, og fler er noen skikkelige kreative sjeler (rotehuer med andre ord hehe), så her er det sjelden (eller aldri?) striglet. Og jada, jeg har hørt noen kommentarer fra kompiser av ungene en sjelden gang. Særlig nabogutten. Enebarn med hjemmeværende mamma. Litt lettere å holde det striglet da kanskje? Men, det er bedre med litt støv i krokene enn et rent helvete, mener nå jeg 🙂 vi skal leve, vi skal ha det hyggelig, og om det betyr at jeg bretter klærne i morgen i stedet for i dag – ja da er det slik jeg prioriterer livet mitt. Uhygienisk er det ikke, bare rett og slett et hjem 🙂

  11. Mari

    Hihi 🙂 kjempemorsomt og lese:) og kjenner meg igjen i det! Nabogutten kom på besøk her for noen dager siden, og det første han sa: oi! her var det mye rot! uffameg, men ungene hadde bygget hytte i stua + en del andre ting, så jeg er jo enig i at det var rotete. jaja 🙂

  12. Aina M

    Eg har vokse opp i ett rotete kaos, og har nok derfor eit ryddigare hus enn «normalen» 😉 Eg hugsar at nabojenta alltid spurde om kvifor det var så rotete heima hos oss, og dei spørsmåla har nok sett litt spor 🙂 Sjølv hugsar eg ei mor som brukte tid på oss born istadenfor rydding og vasking, og det er eg takknemlig for 🙂

  13. Jeanett

    Noen av oss er bare ordensmennesker, rett og slett. Jeg er et slikt et. Å holde huset ryddig koster meg faktisk ikke mye energi, da alt har sin plass og er noe brukt blir det ryddet på plass etterpå. Jeg har nok arvet denne egenskapen av min mor og jeg ser at barna mine har arvet den av meg. Jeg sier ikke at vi aldri har rot eller skitne gulv, men dersom lekerommet har vært i bruk, ryddes det (av meg og ungene) før vi går derifra, har vi spist mat rydder jeg bordet og putter alt i oppvaskemaskinen, har vi dusjet skal alle håndklær og skitne klær i skittentøyet etterpå. Det er rett og slett slik hodet mitt fungerer 🙂 Jeg hater rot! Hvordan andre har det hos seg får være opp til dem tenker jeg 🙂

  14. nattine

    Hei, Og takk for at du tar opp denne problemstillingen. Jeg selv har en datter på 8år, og hun har alltid likt og samle på ting. Det samme har jeg. Jeg har satt det meste av mitt i esker og pakket det bort, inntil hun er ferdig med strø-alderen. Slik at kun de fineste tingene kan dekorere hyller og karmer. Også virker det ikke så massivt når hun begynner og leke med diverse leker.
    Men jeg har ME, og jeg må ha aktivitetsavpassing, slk at jeg lærer meg og ikke bruke opp alle kreftene unødig og på en gang. Da lar jeg heller litt rot ligge og bruker kreftene og tiden sammen med min datter etter skoletid istedenfor. Slike spørsmål du refererer til der er svært ubehagelig og få, jeg har også fått dem!! Da lurer jeg på hvordan de barna har det hjemme, og hvilken glede de faktisk har av at oppvasken er tatt før de leker med barbie/lego o.l 😉 Kan det virkelig bety mye for et barn? Jeg husker jo selv at når jeg var barn og lekte, så forsvant jeg jo helt inn i leken, og enset ikke noe rundt. Men når leken var ferdig så la man merke til hvor ille man hadde strødd, og først da sa mamma at plukk opp etter deg/dere. Men jeg fjernet jo aldri alt selv. Hun hjalp meg. 😉 Jeg unngår faktisk og ha særlig med besøk nettopp av denne grunn du tar opp i innlegget ditt. Spesielt før man er ferdig med et eller annet prosjekt man har startet på, for det kan jo mistolkes som rot av barna, også løper de hjem til mor/far og sier at DER var det rotete. Det er slitsomt og plagsomt, men prøver se det som at jeg gir min datter motvekt til et ellers stress og press samfunn hvor alt skal/må/burde være perfekt. Jeg bør bare bli tøffere til og ignorere rotet selv ifht barnets og mine egne venner. Det trenger jeg og trene på. Men det er skikkelig plagsomt.
    Jeg spurte min datter igår om dette temaet, om hun ikke plagdes ved og ha rot rundt. Da bare tittet hun på meg og sa at «Nei, hvorfor skulle det plage henne. For når det er rot rundt så ser det jo ihvertfall ut som at det bor noen der». Så sa jeg at vi voksne bruker mye tid på og rydde/vaske o.l for at vi tror det betyr noe for dere barn. Da tittet hun bare dumt på meg og sa «HÆ. Hvorfor skulle det bety noe». 🙂 Hun har jo vært hjemme hos venner, som har alt strøkent med alle flater rene, hvite flossede gulvtepper med et skinnende flygel i stuen. Bestemte rom som er lov og være i, og ikke lov og bevege seg fra spisebordet om du skal røre noe som er spiselig/drikkbart, og ingen leker utenfor lekerommet. Dette har hun ikke likt, og sier når hun er hjemme fra slikt besøk at «AH, det er godt og være hjemme».

  15. nattine

    <—-fortsettelse fra over: 🙂
    Mange foreldre er også alltid på jobb, og sjeldent hjemme. Det at folk aldri er hjemme betyr jo også mindre/ikke rot, eller at barna kanskje ikke får ha noe særlig med ting/leker fordi det skaper rot som rengjøringshjelp ikke kan rydde opp. Selv om jeg ikke er pinlig nøye, så kan jeg rydde og vaske altså, bare for og få det nevnt så er jeg temmelig vill med kokende salmiakkvann og sortering når jeg må. Jeg bare har lært meg og prioritere rett. Nemlig den tiden jeg er heldig og ha med barnet mitt før hun blir stor. Så opprydding kommer stort sett etter barnets leggetid, av det jeg har krefter til og ta. Tiden med barnet sitt er dyrbar og på lån. Et prikkfritt hjem kan jeg heller ha når jeg er gammel, om jeg ikke da heller reiser rundt eller har barnebarn og prioritere 🙂 Takk for et supert innlegg. Mvh Nattine (Bærum).