Styrkende familieledelse

En familie er som en liten bedrift. Man vil gjerne at bedriften skal vokse og ha suksess. Alle grûndere bruker mye tid på bedriften sin. I allefall om de vil at den skal lykkes.

Slik er det med familien også. Vi kan se på den som en liten grûnder-berdift som vi må bruke mye tid og ressurser på for å lykkes med.

Foreldrene
Familien består av foreldre (enten en eller to) og eventuelt barn (ett eller flere).
Det viktigste for at denne lille bedriften skal lykkes er at lederene (foreldrene) samarbeider godt.
-De må være glade i hverandre og prioritere hverandre.
-De må framsnakke hverandre sånn at barna vet at de jobber sammen og er enige om «strategien» i familien.
-Foreldrene burde gå sammen om familiestategiene, altså hvordan skal familien i fellesskap holde orden i huset, hvordan skal alle aktivitetene avvikles og hvordan man løser logistikken.
– Foreldrene bør ha et forelderåd ukentlig der de planlegger og går igjennom ting som skal skje den kommende uken og tar opp ting som f.eks. «når skal vi male gangen», «hvem skal kjøre poden i bursdag», eller «Jeg synes vi må gjøre leggingen av barna bedre, nå funker det litt dårlig». Dette føler jeg har blitt mer og mer viktig jo større familien vår er blitt. Dette kan også gjøres mens man kjører bil.
Foreldrene kan også ha med barna på et «rådsmøte» for å ta opp familieanliggender. På dette møtet kan foreldrene presentere den nye «ryddeplanen» for familien og planlegge en ferie, gå igjennom den kommende ukes aktiviteter; «er det noen som skal ha en prøve de trenger litt hjelp til å øve på?» osv. Dette er en passende tid å se igjennom ukebrevene til barna også.
Foreldrene vil at alle i familien skal ha en positiv utvikling. Barn har et godt grunnlag for positiv utvikling når de føler kjærlighet og tilhørighet til familien sin. De burde ikke måtte bekymre seg for foreldrene sine, eller for om foreldrene skulle bli skilt.
Det at foreldre skulle bli skilt er det barna er mest redde for. Det barna her i huset uttrykker gang på gang, er at de er så glade for at mamma og pappa er kjærester og at mamma og pappa aldri skal bli skilt. De fleste kjenner jo noen som har foreldre som er skilt og vil gjerne ikke at det skal skje med sine foreldre.
Det er en stor trygghet for barna å se at foreldrene prioriterer hverandre, støtter hverandre og elsker hverandre. Her er noen gode punkter foreldre kan gjøre og som barna vil elske å være vitne til:

* Foreldrene kan gi hverandre et «hadekyss» når en av dem drar ut.
* Foreldrene kan gi hverandre en spontan klem/kyss
* Foreldrene bruker tid med hverandre.
* Være positive til hverandre.
* Snakke høflig, respektfullt og med kjærlighet til hverandre.
* Ha det morsomt sammen, le og tulle.
* Aldri skrike til hverandre i sinne.
* Ikke klage på hverandre.
* Kalle hverandre for fine ting, som f.eks «Kjære, kjekken, elskling»

Den viktigste oppdragelsen foreldrene gjør er hvordan de behandler hverandre. Det viktigste de kan gjøre for barna er å elske hverandre.

Barna
Jeg skal ikke komme med en liste på hvordan man skal oppdra barn og hva man bør si og ikke si. Det tror jeg de fleste foreldre har god oppfatning av selv. Men jeg kan bare gi noen råd i forhold til min egen erfaring.
Som den lille enheten en familie er, ønsker man jo at ting skal fungere. Man ønsker å lykkes og at alle skal ha det bra og ha fremgang. Alle vil naturligvis ikke ha det bra hele tiden. En del av livet er å oppleve motgang og det er ikke alle ting vi som foreldre kan og bør skåne barna våre fra. Når de opplever vonde ting, enten selvforskyldt eller ved at andre har gjort dem noe vondt kan vi ikke alltid gjøre annet enn å trøste og plukke opp bitene etter et knust hjerte.

-Tålmodighet. Noe jeg har erfart som er viktig, er at vi må oppmuntre og inspirere fremfor å tvinge.
Det tar kortere tid å være tålmodig enn utålmodig. Hvis man i utålmodighet sier noe dumt, kan man fort såre et lite hjerte, og da føler begge dårlig og man må bruke tid på å bli venner igjen. Det går fortere å være tålmodig.

-Ikke undervurder hva barn kan klare. De er små genier. La de holde på med tilsynelatende uviktige ting. Hvis de er oppslukt av noe, så bare la de holde på. (Da mener jeg ikke ukritisk bruk av dataspill, selv om endel dataspill faktisk kan være positive ting, men det er altså andre fiklerier jeg mener). La dem fordype seg i snegler og mark og edderkopper hvis de vil. De lærer hele tiden. All lek er læring!

-La dem ha husoppgaver. La dem få en tidlig vane med å bidra i huset fordi det er helt nødvendig, og det er en god ting at de føler det er bruk for dem. Jeg tror det bygger selvfølelse, pluss at ting og tang faktisk MÅ gjøres.

-Snakk masse med dem og bruk tid på dem.
Følg med på hva de spør om og er interessert i. Du kan ved å bruke deres naturlige interesser og nysgjerrighet, legge tilrette for at de lærer utrolig mye. De er som små svamper.
Du kan bruke deres interesser til å lære dem bokstavene og å lære dem å lese før de begynner på skolen. Da har de et stort fortrinn og kan nesten seile gjennom skolen. Hadde jeg visst tidligere hvor lett det er å lære et barn å lese, skulle jeg gjort mye annerledes helt fra da de store var små også. Det krever bare at du følger med og spiller videre på deres interesse.

La barna ha interessene sine så langt det er mulig, for det gjør dem lykkelige. De blir fort nok kastet ut i den store verden og må prioritere bort ting etterhvert.

-Lek med barna. Det er kjempeviktig! Det gjorde min familie mye av da jeg vokste opp. Vi lekte tampen brenner, blindebukk, gjemsel, dro på fisketur, fjelltur, spilte kort, spilte musikk, spilte brettspill o.l. Dette binder familien sammen og skaper gode minner!

-Jobb sammen. Forvent at barna er med å jobbe når noe skal gjøres i huset eller i hagen. Alle kan gjøre noe! De får da lært seg å samarbeide og å bidra og de lærer ferdigheter. Det er kjekt å kunne bytte hjul på en bil, eller stelle en grønnsakshage f.eks.

Familietradisjoner
Lag noen tradisjoner som bringer familien sammen.
I vår familie har vi «mammapizza» på fredager. Det er veldig populært og barna vil heller være hjemme enn noe annet sted på fredagene. Da spiser vi og ser på film eller noe på tv.
Hver lørdag har vi en ekstra god frokost med kakao og egg og annet godt pålegg. Da har vi god tid til å tulle og le. Vi bruker også denne anledningen til å rose ett eller flere av barna for noe de utmerket seg med i uken som gikk, f,eks et bra resultat på en prøve eller en tjeneste de gjorde for noen, eller trøstet lillebror som slo seg. Vi passer på at alle barna blir trukket frem jevnlig og får litt «ære og berømmelse».
Vi har også andre familietradisjoner. Det er fint å ha noe som alle kan glede seg til.

Konklusjon:
Familien ledes av foreldrene som elsker hverandre og som prøver så godt de kan å hjelpe og motiverer barna sine til positiv fremgang.
Familieråd er like viktige, faktisk viktigere, enn tilsvarende møter med jobben. Familieråd og foreldreråd hjelper ved at familiestrategiene ikke flyter ut og alt blir kaos og frustrasjon. Det er nødvendig å ha en jevnlig samtale om familieanliggender. Jeg har selv erfart hvordan ting sklir ut hvis vi ikke har disse familierådene.
Det er godt for mor og far å snakke sammen om bekymringer for barna og hva de skal gjøre og hvordan de kan hjelpe barnet. Det er ikke alltid det er ro for å gjøre det midt i uken. Da er det greit å ha en tid der man kan ha tid og ro til å ta opp ting.

Familien er det aller viktigste. Familien skulle være den trygge havnen man søker til for ro, hvile, kos, læring osv.