En ting jeg vet nå, er at alle barn har sin spesielle greie. Det nytter ikke å «dytte på» et barn en spesiell greie, det bare skjer av seg selv. Det gjelder tydeligvis alle barn.
Dette er noe av det jeg alltid er så spent på. Hva blir den spesielle greie til dette barnet?
Vi har sett mange spesielle greier hos barna våre. En måtte kose med håret til broren sin, en måtte kose med bleiesnippen. En gang da vi skulle kjøre et sted og dette barnet hadde vinterdress på seg og hadde ikke tilgang på bleiesnippen, måtte han holde en bleie i hendene sine, for å kunne kose med snippen på bleie.
Vi har en som elsket en spesiell type vaskelapp. Hun hepset alltid av dynetrekket på dynen sin og jeg satte det på igjen hver eneste dag. Helt til vi fant ut at hun lette jo bare etter vaskelappen. Ingen dynetrekk fra den dagen.
Vi har en som koser med kosedyret sitt «Gamlehesten».
En av dem måtte holde kanten på dyna si mellom to bestemte fingre.
Vel, vi har vært spent på hva som skulle være greie til nåværende minstemann. Og nå vet vi hva det er! Altså, foruten å være ekstremt søt og nydelig så har han funnet greia si: Han synes tydeligvis det er veldig behagelig å folde hendene sine.
Han har ofte hendene foldet. Når han skal sove, når han bare sitter, når han ligger i bilstolen i bilen. Når jeg bære ham rundt.
Hendene er foldet.
Det er så søtt! Når jeg skal skifte klær på ham er jeg nødt til å ta hendene hans fra hverandre for å få av bodyen. Når han har fått på ny, folder han hendene igjen.
Så søtt!
Yngste her driver med håret, tvinner det mellom fingrene, snurrer det osv. Dette har hun gjort siden hun var baby. Jeg pleide å bøye meg over henne i sprinkelsenga om kvelden når jeg sang for henne og da lå hun å dro fingrene forsiktig gjennom håret mitt mens jeg sang. Nå er det sitt eget hår hun koser mest. Men det er helt klart hennes greie.
Så utrolig sjønn!
Takk, ja han er til å spise opp!