Jeg leser med interesse ulike artikler ang. lekser. Noen sier at lekser er et overgrep, at det bryter med menneskerettighetene, og noen sier man kan droppe lekser med loven i hånd.
Noen skoler har leksefri.
Synes du at det blir mye lekser? Noen ganger kanskje? Eller?
Er det noen ganger mas og krangling pga. lekser hjemme, eller press på tid fordi man må forte seg å få gjort de leksene før treninga eller før man går ut med venner, eller før man kan gjøre noe annet hyggelig?
Hvor effektivt er egentlig lekser når man må nærmest tvinge barna gjennom det. Og hvis man ikke rakk det før treninga, så må man dra det frem kl 2030 eller før skolen starter om morgenen. For hvis du ikke har gjort det, får du anmerkning.
Det spiller ingen rolle om du fikk noe ut av det eller ikke. Har du ikke gjort det, får du anmerkning.
Man må prioritere tiden sin. Priorietere lekser.
Jeg er ikke imot lekser, og jeg er veldig for læring. Men kanskje ikke alltid lekser er til det beste? Kanskje det noen ganger er best med en pause, hvile, leke, spille, slappe av?
Jeg innrømmer glatt at noen ganger har jeg måtte finne på veldig smarte metoder for å få barna til å gjøre lekser, og noen ganger er det bare fordi jeg ikke vil at læreren skal tro at vi ikke føler opp barna. For det gjør vi jo.
Men egentlig er det ikke så sort hvitt som at dersom barnet ikke har gjort lekser, så følges de ikke opp. Her en dag kom Eskil hjem fra skolen, og Lilli spurte om han ville være med på sykkeltur, hvorpå han lyste opp. Han elsker å sykle.
Jeg lot han spise litt mat og så dro rett ut på sykkeltur. De hadde det superkoselig og syklet til bestemor og fikk mat og is, og syklet hjem litt senere. Da han kom hjem, var han sliten og glad og jeg syntes det var for sent å gjøre lekser når det var så sent. Jeg syntes det ville være best å avslutte denne deilige dagen med at han la seg glad og fornøyd og ikke å dra frem lekser. Jeg kunne fått han til å gjøre lekser før sykkelturen, men det stod kun «sykkeltur» i hodet hans, og jeg synes det var riktig prioritert. Han gjorde den dagens lekse dagen etter istedenfor.
Jeg får stort sett alltid barna til å gjøre lekser. For jeg vil jo at de skal henge med, og mye av leksene er gode oppgaver. Men ikke alltid. Noen ganger kan det by på mas og krangling. Og hva er poenget da? Hvor effektivt er det da egentlig, i de tilfellene det bare blir mas og krangling? Skal man gjennomføre da, for å ikke få anmerkning? Hva er motivasjonen da egentlig?
Foreløpig går leksene som en lek, for både 1 og 2 klassingen. De har enda så lite lekser at de gjøres på mandagen så har vi bare leseleksen resten av uken.
Lekser for småskolen er ikke så mye, men kan bli det. Bare å følge med 🙂
Enig med deg, i fjor skulle 1. Klassingen tegne ferdig en frosk i et rutenett, der halve frosken var tegnet fra før. Det endte med at jeg gjorde det, haha, og fikk kjempebra! som tilbakemelding av læreren. ?Men selvsagt gjør han 99% av leksene selv.
Ja, det må til noen ganger det altså 🙂