En dokumentar om barns skolehverdag som gjorde meg tankefull

frabarntilborger1

Jeg så nylig på en dokumenter på nrk`s nettsider som heter «Fra barn til borger» der vi i ett år følger to barn i 1. trinn på Gamlebyen skole i Oslo.

Denne dokumentaren beveget meg, jeg ble både provosert og lei meg.
Det var ikke så fint å se at barn ikke kan få være barn i så lang tid som en skoledag er. Og selv etter endt skoledag måtte de gjøre lekser, selv om de gråt og ikke orket.
De måtte være stille, sitte i ro, ikke tulle og tøyse. Jeg syntes det så ut som om de måtte oppføre seg som voksne, og måtte dysse ned noe av sine naturlige tulleting og nysgjerrighet.

En jente samlet noen småstein og holdt i hånden sin. Disse ble hun bedt om å kaste fra seg når de skulle inn. Det er jo forståelig at man ikke kan ha med steiner inn, men de steinene ville hun ha, og smuglet dem inn i gangen og la dem i lommen på jakken sin som hang der.

Da de stod i en fin rekke og skulle til å gå på tur, var det et par jenter som hadde oppdaget en marihøne eller noe sånt, som de ble litt oppslukt av. Men de fikk beskjed om å slippe insektet, for nå skulle de på tur. Hvis det var foreldrene som var med barnet sitt, så ville de nok studert dette insektet med dem. Det vet jeg at jeg ville har gjort. Vi stopper for den minste larve og maur for å se på dem.
Men det kan man jo ikke gjøre når man har med en hel klasse på tur, da hadde man jo ikke kommet av flekken.

Jeg ble også lei meg fordi jeg vet hvordan det er å ha barn som ikke vil lese leksen sin og som gråter og hyler. Men lese må de, nærmest koste hva det koste vil. Jeg husker at både jeg og lærere presset på (vi trodde vi hjalp til) for å få et barn til å trene masse på lesing. Uten annet resultat enn gråt og krangling. Resultatene kom først da jeg ga opp. Det vil si, jeg ga ikke opp, jeg bare innså at denne masingen ikke hadde noen hensikt. DA kom leselysten. Den var der hele tiden, men vi voksen var i veien.

Jeg blir litt lei meg av tanken på at så mange barn må sitte stille så mye på en dag og jobbe med et ark fordi læreren sier det. Alle må jobbe med det samme arket. Mange får nok mye ut av det, men mange får nok ikke så mye ut av det. Det var ikke fint å se testing, og frykten for å svare feil.
Akkurat det svir skikkelig, for jeg har barn, og jeg har sett og erfart.

Ikke alt ved skolen er negativt, det er absolutt ikke det jeg sier. Men jeg reagerte på endel av det jeg så i denne dokumentaren. Visst er det fint å bryne seg på andre barn i samme alder og også litt ulik alder. Men er det udelt bra? Det tror jeg ikke. De barna blir nødt til å legge lokk på endel av sin naturlige utforskertrang fordi det går jo ikke hvis alle barna i en klasse skal utforske akkurat den marken eller pinnen, billen eller døde fugl eller hva de nå enn kommer over. Det går jo ikke, og det er helt forståelig.

Jeg tror vi voksne skal lytte mer til barna våre. Har de ofte vondt i hodet? Har de ofte vondt i magen? Hvis du vet at forholdene hjemme er bra, så kan det godt hende at det er noe annet som ikke er så bra, og med tanke på at de tilbringer mye av tiden på skolen, så kanskje det er noe der som gjør dem stresset og som fremkaller hodepine og magevondt? Det trenger ikke nødvendigvis være noe galt med læreren eller elevene, selv om det selvfølgelig kan være det, og sikkert ofte er det også. Men det kan også hende at det kan ha noe å gjøre med at de må opp tidlig, testing, konkurranse, drama på skolen etc.

Jeg ble glad for at jeg gjorde nettopp det, lyttet til barna mine. Jeg tok jentene ut av skolen. Jeg våget det fordi jeg hadde lest og undersøkt ang.  hjemmeundervisning. Etter at vi tok dem ut av skolen har de ikke klaget på hodepine eller vondt i magen en eneste dag.

Hjemmeundervisning er ikke nødvendigvis den eneste løsningen. Det er ikke en enkel løsning. Det er krevende, men det er faktisk også skole med tilhørende lekser også. Lekser kan noen ganger ta altfor mye tid. Enkelte ganger har jeg lurt på om de i det hele tatt har gått igjennom stoffet på skolen før de fikk lekse i det. Jeg har opplevd at jeg må lære dem utrolig mye som man skulle tro at de hadde lært på skolen. Det betyr ikke at ikke læreren har gjort jobben sin, for det tror jeg virkelig at de gjør. Det kan være masse annet som distraherer barna på skolen. Noen sitter hele timen og gruer seg til friminuttet og klarer ikke å fokusere på det som foregår på tavla i det hele tatt. Noen er bare ikke fokusert. Ikke fordi de er uforskammet og ikke gidder å følge med, eller at læreren er for kjedelig. Det kan bare rett og slett være at de ikke fatter interessen. Man kanskje gjør de det litt senere, kanskje neste år? Aller har vi vel hørt på et foredrag en gang som ikke var særlig givende eller interessant og bare drømte hjem til sofaen og avslapning?

Jeg ble veldig tankefull av denne dokumentaren, og anbefaler alle å se den selv.

Linda

For flere tanker og erfaringer om skole og hjemmeundervisning, følg bloggen på Facebook. 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Comments are closed.