Hva skal jeg med Facebook?

Jeg synes rett og slett det blir så mye, litt for mye. Det er info som skal leses, snutter som skal ses, artikler å lese, folk som skal gratuleres, bilder som skal likes, diskusjoner som skal tas osv.
Klarer jeg å prosessere alt dette? Det er jo så mye! Noen ganger har jeg mest lyst til å kutte ut hele Facebook. Jeg vil ikke si jeg er avhengig, det kan gå en hel dag uten at jeg har tid å gjøre noe særlig på pc-en. Men, allikevel er jeg avhengig av Facebook. Jeg er jo medlem av grupper som er er kjempeinteressert i, jeg er medlem av familiegrupper, skolegrupper, og så har jeg mange venner som jeg har masse kontakt med på Facebook. Så, jeg MÅ jo ha Facebook. Hvordan kan man klare seg uten? Er det noen som klarer seg uten? -Eller med ekstremt lite tid og «oppfølging» av Facebook?

Jeg synes spesielt at enkelte personer i min husstand er for mye på sosiale medier og det er irriterende. JEG vil ha deres selskap og oppmerksomhet. Når vi er her hjemme er det VI som skal være sammen!! Ikke hele verden. Ikke hele tiden i allefall. Jeg vil ikke bli avbrutt av et bilde som skal likes, eller en status som MÅ kommenteres! – Eller at det som skal spises må knipses og instagrameres først!

Facebook Facebook…så langt øyet kan se.

Jeg trenger ikke alle de vennene jeg har på Facebook, beklager hvis noen føler seg tråkket på, men jeg trenger ikke å være venn med ALLE jeg har gått på skole med opp gjennom livet. Endel er hyggelig å ha kontakt med, men jeg får meg ikke til å unfriende noen heller.

Jeg driver og ser på et foredrag som heter «Rasing Children in a digital world» av Gordon Neufeld som også har skrevet boken «Hold on to your kids», som jeg har skrevet om før. (Klikk på linken for å lese min anmeldelse av boken).
Dette foredraget er vel verdt å få med seg! Hadde det ikke vært for Facebook, så hadde jeg kanskje aldri oppdaget Neufeld selv, så Facebook må jeg jo liksom ha.

Av og til er også jeg litt hekta og okkupert av noe på Facebook som engasjerer meg, så jeg er ikke noe prakteksempel på å ikke la meg rive med. Og det er også veldig praktisk å kunne ha verden rett i lomma noen ganger, så man kan få og gi beskjeder og også ta bilder av ting som skjer. Det er bare at noen ganger blir det alt for mye av det! Enkelte legger ut bilder av hva de gjør og av barna sine flere ganger om dagen! Og det er enkelte statuser som er ganske intetsigende.

Ikke misforstå meg altså, jeg mener ikke at alt må være så veldig viktig for å postes, det er faktisk veldig deilig at ikke alt er nettopp det – kjempeviktig og høytidelig, men bare morsomt og lett underholdene. Men igjen, noen ganger blir det så mye!

Kan jeg klare meg uten Facebook? Jeg tror ikke det, for samtidig som det er mye der jeg med fordel kan skippe, så er det også mye som jeg VIL ha med meg og følge med på. Og hvordan skal jeg spre bloggen uten Facebook, eller følge andre blogger uten Facebook (ja jeg kan få mail om nye innlegg, men mange deler interessant stoff på Facebooksidene sine som jeg gjerne vil se også).

Noen ganger skulle jeg gjerne dratt til et litt mer øde sted, uten internett, for å koble av litt.

Men, det ER noe jeg kan gjøre for å minske strømmen av informasjon. Det jeg gjør er å «avmelde» eller «skjule varsler» fra personer og grupper/sider som jeg synes ikke kommer med ting jeg er nødt til å få med meg, og noen ganger tar jeg en liten gjennomgang av sider jeg liker og grupper jeg er med i, som kanskje ikke er å relevant som jeg først følte da jeg meldte meg inn, og så melder jeg meg ut.
Å rydde litt i Facebook-feeden min har virkelig hjulpet til at jeg bare får opp det som er mest interessant for meg.
Grupper jeg er med i som har over 40 000 medlemmer kan jeg også melde meg ut av. Ikke alle da, men noen. For når det er sååå mange medlemmer, blir det veldig mye å lese, for innleggene der får jo også gjerne flere hundre kommentarer, og når man begynner å lese kommentarene også, så kan det jo ta mye tid. For litt siden var det et innlegge i gruppen «Leve godt for lite penger» som handlet om dopapirtilbud. Det fikk mange hundre kommentarer. Jeg har da virkelig ikke tid til å lese så mye om dopapirtilbud!!!
Av og til må man bare prioritere. Hva trenger man egentlig å følge med på? Enkelte grupper med for mange medlemmer kutter jeg ut fordi det tar for mye tid. Man må prioritere tiden sin og da innbefatter det tiden som brukes på Facebook.

Vel, nå trer dagen kraftig til her, så da er det bare å logge av litt. Heldigvis har jeg Facebook på mobilen da, så jeg får fulgt med litt. En periode hadde jeg faktisk ikke Facebook på mobilen. Kanskje jeg skal gjøre det igjen. Det var jo faktisk ganske deilig.

Og hvis noen unfriender meg fordi de ikke er så interessert i mine oppdateringer, er det helt greit. Man trenger ikke alltid å ta det personlig hvis noen slutter å være venne på Facebook (av og til er det nok personlig, men ikke alltid), for det kan rett å slett bare ha med at det blir for mye. Det må være grenser for hva man må følge med på.

Så altså, det blir for mye å prosessere for meg at jeg må redusere hva som dukker opp i min feed. Det har hjulpet masse og jeg anbefaler alle å rydde litt i feeden sin og heller vie tiden til det som er av interesse, til utdanning og til livet utenom sosiale medier 🙂

Ha en nydelig dag dere!

Følg gjerne Facebooksiden min 🙂 

Linda

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

8 Comments:

  1. Digital opprydning!

    Jeg opplevde meg nesten kvalt av alt som rant inn, så med jevne mellomrom gjør jeg som deg. Jeg melder meg ut. Jeg skrur av varsler. Jeg trenger ikke få alt i fleisen og noe kan jeg søke opp en lørdag jeg har tid?

    Er dette resulatet av verden vi lever i, at vi skjermer oss mer og mer aktivt etter og ha blitt druknet over lang tid?

    • Jeg tror vi begynner å bli litt lei av all infoen vi skal ta inn over oss jeg. I allefall jeg. Det blir for mye, tar for mye tid, klarer ikke å prosessere alt, får ikke gjort alt jeg MÅ gjøre. Da må man bare kutte ned og nesten ut. For det ER jo mye intreressant og underholdende, men det må jo bare være grenser. Og de grensene må vi sette selv 🙂

  2. Hei ☺ jeg har ikke Facebook. Slettet den for fire år siden. Er veldig glad jeg ikke bruker så mye tid på varsler som egentlig ikke gjeldet meg. I hovedsak så slettet jeg Facebook da jeg fikk vite om dødsfall i familien der, noen som hadde lagt det ut før hele familien hadde blitt kontaktet. Det tok kaka, og jeg slettet alt samme dag. Eneste minuset er at man mister litt kontakten med venner i utlandet som jeg kun hadde kontakt med der. Er noe man går glipp av av informasjon, som aktiviteter barna er med på osv. Og så savner jeg litt kjøp og salg sidene. Heldigvis har jeg venner som varsler meg siden de vet at jeg ikke har Facebook. Mannen min har det, men er innom bare et par ganger i året.

  3. Jeg gjør også det – skjuler varsler, begrenser og rydder med jevne mellomrom. Og mobilkapasiteten min er så liten at jeg syns ikke Facebook er verdt plassen… foretrekker heller å ha Kindle, Storytel og slike ting der, som kan gi meg litt mer substans. Det eneste sosiale mediet jeg har beholdt på mobilen er Instagram, faktisk, men uten varsler.

  4. Jeg er litt som deg, avhengig av Facebook – samtidig ikke. Et veldig godt tips å rydde opp ordentlig i alt av varsler etc. Det jeg er intressert i å følge med på, søker jeg jo bare opp likevel, gjorde en runde for en stund siden, men det er helt skkkert på tide å gjøre det igjen.

    God helg til deg og dine Linda 🙂

  5. Pingback: Hva skal jeg med Facebook? – Absolutt hjemme – Avdelingholt

  6. Jeg rydder stadig i grupper. Og spesielt nå når ei venninne ble meldt til barnevernet pga en diskusjon i en av mammagruppene på FB. Etter det meldte jeg meg ut av de fleste slike grupper. Mulig jeg er paranoid, men jeg har vært i kontakt med dem som liten selv, og vil ikke ha de på nakken selv.

    Men jeg må ha den der, da mye av trafikken til bloggen er derfra. Men jeg har automatisert nå slik at innlegg kommer automatisk til fb siden og profilsiden min.

    Slik at jeg kan fokusere på familien og ikke måtte huske på å dele innleggene mine hele tiden,

Comments are closed