Hvordan holde ut pms

Jeg sa jeg hadde pms. «Oj det har ikke jeg merket noe til, da har du vært flink»!
«Flink»??? – som har klart å kontrollere meg selv? Nei, det er ikke sånn. Jeg har vært flink til å takle pms. Utvendig.
Men innvendig har det stormet. Jeg blir så kritisk og endevender hver eneste avgjørelse jeg har tatt i livet mitt og lurer på om jeg har bomma? For hvordan kan ellers livet mitt være så miserabelt? Og jeg lurer på om jeg de 3 andre ukene der jeg ikke har pms, om det rett og slett er slik at jeg ser alle ting gjennom et filter de ukene, lar ting passere, lar ting gå gjennom fingrene litt. Ja, at jeg legger så mye godvilje til for å ha det bra, og at i pms-uka senker jeg filteret og ser ting slik de egentlig er.
Er det det som er realiteten? Akkurat de dagene er da jeg kan korrigere alt som er på hodet. For det hadde jo ikke gått om jeg følte slik hele tiden. Så for å takle livet, er jeg så heldig å ikke ha pms konstant liksom?

Jeg prøver å ikke bli monstermamma. Jeg prøver virkelig hardt! Jeg sa til barna at jeg har pms, så de må la meg være litt i fred. Da ble noen litt engstelige, og lurte på om pms er farlig.
Eh…..vel, jo…..neida….det går over. Så får jeg trøsteklemmer.

Men, det er uansett greit å vite at det kommer til å gå over. Pms er som om noen andre tar over styringa. Og jeg kan ikke stoppe det. Det er som å prøve å stoppe regnet.

Under pms er det viktig å ikke ha for mye å gjøre, for det meste vil gå galt. Det er lurt å gjøre noe som man liker. Jeg maler, med Chalk Paint. Da koser jeg meg. Og sjokolade. Det må jeg ha. Mørk sjokolade skal visst være bra når man har pms.

Jeg liker ikke pms. Det er så fælt å gå og føle seg som et monster for å ikke være like god og kjærlig som når man har eggløsning. Gå rundt å prøve å holde ut alle som maser slik de alltid normalt gjør, man er tappet for krefter og vil bare gå å subbe med haka ned i gulvet og slippe å forholde seg til alt som foregår.

Heldigvis er ikke pms like sterk hver gang. Og det er ikke slik at vi kvinner ser vårt snitt til å utnytte denne tilstanden til å være ekstra irriterende. Vi prøver jo bare å holde ut, takle det, overleve.
Det er ikke bare stakkars mann, eller familie. Det er like så mye stakkars meg! Stakkars kvinner!

Jeg hater pms!

Hva er dine opplevelser med pms og dine triks til å holde ut?

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

3 Comments:

  1. Jeg er en av de du hater. Jeg merker ikke PMS…. den eneste svingningen jeg kan merke er at jeg kan bli litt ekstra sår. Ingenting ikke en klem kan fikse. Eller noen fine ord.

    Men jeg hørte engang nattlysolje?

    Her er ett svar fra Lommelgen: http://www.lommelegen.no/legesvar/sliter-med-pms

  2. Mitt tips må være graviditet- eneste som hjelper her i huset (og nå er nr fire på tur-hurra). Tar heldigvis ett år for meg etter fødsel før mensen er tilbake, men når den kommer er det like fælt hver måned!

  3. Jeg kjenner også at jeg blir mer kritisk i dagene før mensen. Godtar ikke noe kødd og vil til bunns i tinga. Oppdager alt som ikke funker, og sier det høyt tilogmed. 😉

    Det jeg bruker denne fasen til er gjerne pirkejobber som regnskap, grave i mistenkelige ting, husrengjøring, hageopprydding og sånt. Gi dette potensielle monsteret noe å gjøre. Veldig fint å få utført noe litt destruktivt også, sånn som sortering, kasting og riving. Jeg samler faktisk opp sånne oppgaver til denne perioden, og da nailer jeg dem. 🙂

    Dette er en del av meg, et fast innslag i min personlighet så lenge jeg er i menstruerende alder. Jeg velger å eie den og samarbeide med den, og ta den alvorlig uten skam.

Comments are closed