I radiodebatten som jeg var med i går, var det selvsagt noe som de ikke fikk plass til. Jeg synes det er viktig å få med, så jeg vil skrive litt om det.

Hun jeg debbaterte mot, sa at selv om man jobber fullt, så har man jo all kvalitetstid sammen. Man har morgningene, etter jobb/barnehage og alle helger, så man har mye tid tross alt og viktigst av alt så har man kvalitetstiden sammen.

Jeg er helt enig i at kvalitetstid er viktig! Men jeg mener at kvantitesttiden også er veldig viktig.
For å kunne nyte kvalitetstiden må man ha hatt kvantitesttid. Det er i kvantitetstiden man lærer å fungere sammen og jobbe sammen. Det er da man legger grunnlaget for varig og god kvalitetstid. Uten kvantitetstid kan kvalitetstiden bli kunstig og krampeaktig. Man kan ikke basere et godt familieliv KUN på kvalitetstid.

Barn er som kjent veldig spontane. Du vet ikke når de gode øyeblikkene inntreffer, du vet ikke akkurat når den fantastisk samtale med betroelser og undringer finner sted. Et barn venter ikke til fredag kl. 1800 med å fortelle om sine tanker som kan oppstå på et øyeblikk. Du kan ikke forvente at fredag kl. 1800 er kvalitetstid.
For å få med mange av de spontane seriørse og morsomme og rare tingene som skjer med et barn i livet, trenger man å frigjøre litt tid.

Det er råttent gjort å dytte dårlig samvittighet på kvinner som jobber deltid eller som er helt hjemmeværende. Alle som velger seg mer tid med familien har overhode INGEN grunn til å føle dårlig samvittighet. Det er ikke de kvinnene det er noe galt med, det er heller samfunnet og visse personer og partier som ikke ser annet enn penger og matrielle goder. De har servert sin propaganda i flere tiår nå.
Alle kvinner burde kunne dyrke morsrollen slik de ser det gavnlig for sin familie. Og det UTEN motstand fra noen.
For meg er ikke min yrkesaktivitet viktigere enn barna. Jeg kan godt jobbe og ha karriere, men ikke samtidig som jeg småbarn, det blir nødt til å komme etter hverandre for min del. Det kommer jeg ALDRI til å unnskylde!