Alle er liksom enige i at «det er slitsomt med barn». Det er ikke sjelden jeg får høre «Ja, du har nok å henge fingrene i» eller «Hvordan orker du?» – Med et tilhørende «Phu»!
«Men det er mest kos», pleier jeg å si. Og det mener jeg.

Hva er det som egentlig er såååå slitsomt? Hvis jeg hadde syntes det var sååå slitsomt hadde jeg vel ikke fått flere etter nr .4 kanskje?

Altså, ja, det ER slitsomt (også). Men ikke så slitsomt et jeg nesten ikke holder ut liksom. Det er jo ikke kun slit fra morgen til kveld hver eneste dag.
Det er mye mer enn bare slit. Og det er alt det andre som gjør alt så uendelig verdt alt slitet.

Men når vi først snakker om slit, her noe av det jeg synes er slitsomt:
Når 3 personer snakker til meg samtidig over lengre tid.
Når alle har omgangssyke samtidig.
Sutring.
Roping.
Unødvendig lyder som bare varer og varer.
Støy
Krangling i bilen
Ikke finne ting fordi det blir flyttet på hele tiden (f.eks. hårbørster)

Vel, alt dette er ikke like slitsomt hele tiden. Men når alt dette foregår samtidig er det ganske slitsomt. Særlig hvis jeg i tillegg ikke har hatt en god natts søvn. Da tåler jeg litt mindre.

Men hvor slitsomt det er med barn tror jeg også kommer litt an på hvordan man legger opp det hele. Hvis man fyller all tiden til randen med gjøremål og aktiviteter, tror jeg man blir sliten selv med 1-2 og 3 barn. Man da er det kanskje ikke selve barna som gjør at det er slitsomt, men hele kjøret?

For oss tar humor brodden av mange situasjoner. Av og til ser jeg og mannen på hverandre og bare rister på hodet og ler, mens folk løper rundt og leter etter genseren sin, babyen tømmer ut kattemat over hele kjøkkengulvet, et melkeglass velter, et barn skriker fordi han/hun snublet over noe som ikke skulle stått midt på gulvet. Man må bare se det komiske i det også.

Når det blir for slitsomt å ha barn og det bare føles som om de er i veien, da er det kanskje på tide å evaluere alt som fyller kalenderen? Kanskje det er på tide å rydde unna litt slik at barna får den plassen de fortjener og man ikke opplever dem som så slitsomme? De er jo bare barn!
Kanskje må man endre litt på hva man gjør og hvordan og hvor mye man gjør det?

Hvis barna føles som et ork må man omstrukturere slik at man har tid til å nyte barna, tid til bare være sammen, tid til å ha det morsomt sammen. De er tross alt de viktigste personene i ens liv. Og hvis man tar seg tid til å nyte samværet vil man se at det ikke kun er et slit og ork. Uansett hvor mange barn man har. Det er viktig å oppdage hvor morsom hver enkelt er, man trenger tid for å bli godt kjent og la kjærligheten vokse. Når man er mye sammen oppdager man hverandre og lærer å like hverandre og sette pris på hverandre, både barn og foreldre og søsken imellom. Man lærer å tåle hverandre mer, fordi man også opplever å ha glede av hverandre.

En annen grunn til at livet med barn kan oppfattes som slitsomt, er alt som må gjøres i huset, og det er jo ganske mye. Kanskje kan man få inn litt vaskehjelp, eller kanskje det er på tide å sette alle beboerne i sving med å ta i et tak for alt som må gjøres hjemme. Det siste, sette i gang alle sammen, synes jeg er kjempeviktig både for at barna skal lære seg å bidra og for å minske stressfaktoren i hjemmet. Når vi har mer eller mindre orden her hjemme har vi det mye koseligere og tilværelsen/barna oppleves ikke som så slitsom.

Når jeg føler at det er for mye slit, merker jeg at jeg må sette ned tempoet og nyte barna mer, kose meg med dem litt mer. Da blir både jeg og barna mye gladere. Og de oppleves ikke lenger som slitsomme.

–