11 ting jeg ikke vil savne med småbarnstiden

«Hahaha, i dag skal jeg lære deg noen nye rampestreker». Selv om jeg elsker livet med småbarn, så er det noen ting jeg tror at jeg ikke kommer til å savne.

Nå har jeg gjort det i så mange år, at jeg tenker det må være greit å føle at man er klar for å gå videre. Altså stoppe barneproduksjonen. Joda, som jeg har sagt 100 ganger så ER det fryktelig koselig med småbarn. Men dere, her kommer en liste med 10 ting jeg ser frem til å bli ferdig med!

1. Å ikke finne sko nr. 2. Dette skjer hele tiden! Jeg finne den ene skoen til ungen, og må lete etter den andre. Under sofaen, i hyller, på kjøkkenet, på soverommet, på badet.. Og ofte ender det med at jeg må ta på et større skopar som tilhører en av søsknene, eller jeg må opp på loftet og finne et passende par der. Og jeg gjentar; dette skjer OFTE!

2. Ta på småunger votter! Det er noe hærk! Dere skal ut og ungen må ha på votter. Tommelen skal inn i tommelen på votten. Dere er varme, ja for alle de andre klærne er på. Ungen står å hyler fordi han synes du er for treig og han vil ut! Og en annen ting med votter og litt større barn: Når de er ute å leke i hagen, kommer de in hvert 5 minutt og skal ha deg til å dra ermet over votten!! Hvert 5. minutt!! De minste har alltid veldig lang vott som jeg tar på hånden deres først for så å trykke den gjennom ermet, slik at den ikke skal falle av hele tiden, så akkurat det problemet med at de kommer hvert 5. minutt for hjelp, slipper jeg med de minste. Men de vokser jo, så kommer jo en ny runde med dem også.

3. Lære noen å sykle. Når noen først har fått det for seg at de skal lære seg å sykle og ikke stopper før det er oppnådd! Det er jo så kjedelig å løpe ved siden av og holde i den sykkelen! Jeg slapp det heldigvis med Mika, for han lærte seg å sykle som 3-åring på en ganske liten sykkel som han var trygg på. Plutselig bare syklet han. Jeg slapp billig unna der.

4. Nattevandring. Med de 6 første var det veldig lite nattevandring. Eller kanskje det bare er jeg som husker feil. Og at det er sånn at det virker mer nå fordi vi har fullt styr absolutt hele dagen. Men i allefall, jeg vet aldri hvordan natten kommer til å bli. I natt, for eksempel, ble det skikkelig dårlig med søvn. Ofte må jeg dandere alle som kommer til oss om natten. (Det er som regel bare 2, men det kan føles som 10 av og til). Jeg må legge meg motsatt vei, eller på skrå og oppføre meg som en fleksibel puslespillbrikke og plassere armer og bein på de mest hensiktsmessige stedene i senga, samtidig som alle får plass og jeg også skal klare å sovne. Det gjelder bare å ikke måtte på do! Men det måtte jeg i natt. Og hva tror dere skjer da? Jo 2-åringen får panikk hvis jeg går ut av senga, og da går han etter meg og står og sutrer til jeg er ferdig på do.
Etter 10 min, måtte 5-åringne på do. Og 2-åringen går etter og sutrer og klager for at mamma gikk ut av senga. Ja, dere skjønner greia. Gleder meg til dette er over.

5. Date med bakgrunnsstøy. Det er ikke sånn at vi har et nøye sovemøsnter på 2-åringen. Han sovner når han sovner på dagen, og når han sover så utnytter jeg tiden til fulle. Noen ganger sover han litt sent på dag, og da er han også oppe til sent. Jeg gidder ikke bruke to timer på å prøve å få han til å sove. For da risikerer vi bare at vi «kaster bort» den tiden og ikke får noe ut av den uansett. Så noen ganger, når mannen og jeg kobler av i sofaen med litt tv på kvelden, er 2-åringen med. For at han skal være litt i ro, låner han telefonen til en av oss og ser på merkelige videoer av f.eks supermann som kjører traktor ogsånn, eller barnesanger. Og da sitter vi og ser på en spennende episode av noe, med lystige barnesagner i bakgrunnen. Det gjør liksom noe med spenningen kan du si.

6. Å stå opp når jeg vil. I utgangspunktet ønsker jeg å stå opp kl 06 om morgenen for å ha god tid, god stemning og tid til meg selv. Men, ettersom jeg aldri helt får fullt opp med søvn, så går ikke det. Dessuten, så kan jeg ikke bare reise meg fra senga. Nei, for der ligger jo 2-åringen og kanskje han dier. Da må jeg vente litt og lirke meg unna når jeg tror han er ferdig. Av og til går det, av og til ikke. Noen ganger, når jeg kommer ut i stua, hører jeg at døra går opp på soverommet. Da har han oppdaget meg og kommer etter meg og må sitte i fanget mitt og jeg får ikke gjort noe annet.

7. Å bli matet. Småunger elsker å mate andre. De synes det er så gøy! Og jeg vil jo ikke være uhøflig og ikke ta imot heller. Men ofte medfører det at de søler på meg og det liker jeg ikke.

8. Å ikke få spist i fred. Fra barna er født er de som en klokke som er innstilt på å forstyrre meg når jeg skal spise. Jeg kan sette med ned og så…»wææææææ»….så skal ungen ha pupp. Når de blir større er det også masse forstyrrelser. De heller vannet sitt i min tallerken, eller detter over meg, eller bråker eller ett eller annet. Spiseforstyrrelse får en ny betydning med barn.

9. Skriking. Skriking til alle døgnets timer, når som helst og hvor som helst. Det skal bli litt godt å bli ferdig med det.

10. Bilstolbelter. Det er så irriterende å feste ville barn i bilen. Det er en skikkelig kamp og av og til må man til og med ta i med kamprop! Ungen spreller og vrir seg og dytter deg vekk mens han skriker. Og dette er når du først har fått han i setet. Noen ganger er det en kamp å i det hele tatt få han inn i bilen.

11. Sove uten dyne. De to yngste barna hater å ha dyne på seg. Men jeg vil gjerne HA dyne på meg når jeg sover. Dette byr på litt problmer  når de sover under min dyne. De sparker av oss dyna. Jeg kan ikke spørre pent om vi ikke pleaaaase kan ha dyna over oss heller. Man kan kanskje si jeg har pådratt meg et eget problem her. Hvorfor sover de hos meg, og hvorfor har de ikke egen dyne? Jo, de har egen dyne også, men de vil jo ligge inntil meg etterhvert, og da blir den ekstra dyna i senga i veien altså. Men det hender at vi får hatt dyne over oss også altså, så det er ikke såååå ille. Men, gleder meg til å kunne ha dyna over meg når jeg vil det.

Det er 1000 ting jeg kommer til å savne ekstremt! Nå som vi har landet på å ikke få flere barn, fokuserer vi mest på å suge til oss alle de koselige og fine tingene som finnes med småbarn. Og det er ikke så rent lite. Men akkurat disse tingene tror jeg ikke at jeg kommer til å savne så veldig mye.
En annen ting er å lete etter smokker. Nå har vi kun hatt to smokkebarn, men jeg husker den evige letinga etter smokker. Det savner jeg ikke.

Hva med dere? Noe dere ikke vil savne med småbarnslivet? Eller dere som ER ferdig med småbarnslivet, hvilke ting er det godt å være ferdig med?

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

5 Comments:

  1. Det er vanskelig å si når jeg egentlig er midt oppi akkurat den perioden ?
    Men en ting jeg ser frem til, er å sove! Sove, sove, sove!
    Selv om det sikkert ikke blir om enda noen år ??

    • Linda C. Hagen

      Ja du har jo noen år til foran deg i småbarntiden 🙂 Bare kos deg! Du får sove når du blir gammel. kanskje 😀

  2. Jeg synes det er veldig greit at vi ikke lenger er så avhengig av klokka.

    Blir vi sent ute er det enkelt å stoppe og spise ett sted. Det er ikke sutring, i like stor grad, når de er trøtte på kvelden heller.

    Jeg savner små plagg, for vaskemaskinen går konstant når jentene er hjemme.

  3. Hehe, ja, mye av dette høres kjent ut! En ting jeg ikke savner, er å måtte rydde opp i barnerot selv. Nå er det bare «oida, mamma, jeg trenger en klut, hvor er den» når noe skjer. Og så dette styret om morgenen er over. Nå kler den på seg og steller seg helt selv, før den går ut til bussen helt selv. 🙂

  4. Åh jeg kjenner meg så godt igjen! Spesielt den med å finne sko nummer to. Vi har begynt å ha et ekstra par sko i bilen bare på grunn av det.

    Jeg gleder meg også veldig til å dusje alene, uten å ha noen som må underholdes, noen som må spørre om hvor ditt og datt er, og uten å måtte ha en liten 2 åring sammen med meg i dusjen/badekaret.

Comments are closed