Hva om vi visste NÅR det ble liv? Har vi plass til alle?

Det er mange delte meninger om NÅR livet i magen begynner. Noen mener helt fra starten, noen mener fra hjertet begynner å slå, noen når hjernen viser aktivitet. Det er delte meninger om dette, og det er delte meninger om abort. Abort er jo et veldig ømt tema, men det er stadig oppe til debatt.

I dag leste jeg en artikkel hvor to australske leger uttalte at det måtte være åpent for mulihget til å abortere også ETTER at barnet er født. De kunne ikke finne det etisk problematisk å drepe nyfødte babyer dersom barnet blir en umulig byrde for foreldrene å bære. Altså hvis barnet viser seg å ha store funksjonshemninger.

De begrunner det med at det ikke er noen forskjell på et foster og en baby, ettersom de ikke har utviklet seg til personer. Begge deler er potensielle personer. Fosteret er altså like mye en baby i magen som utenfor.

Jeg tenker at de mener det er like mye liv. Så hvis man kan ta abort tidlig i svangerskapet, så hvorfor ikke sent, eller til og med etter fødselen?

For NÅR er det liv, eller en «potensiell person»?

I dag kan kvinner ta abort før uke 12 uten noen spesiell grunn. Etter det må det søkes om og ha gode grunner som f.eks. sykdom og risiko, utrygge omstendigheter, og årsak til graviditeten (voldtekt/overgrep).

«I artikkelen, som har tittelen «Etter fødsel-abort: hvorfor skal babyen leve?», hevder de at et foster og en nyfødt baby har samme «moralske status». Sagt på en annen måte: å ende livet til en nyfødt baby er ikke annerledes enn å ende livet til et foster i en kvinnes livmor.»

Det at legene mener at det burde åpnes for en etter fødsel-abort dersom barnet viser seg å bli en uutholdelig byrde for foreldrene, får abortmotstadnere til å se rødt, og det forstår jeg godt.

Men når de legger til grunn at det ikke er noen forskjell på et barn i magen (foster) og en nyfødt baby, fordi begge deler er liv og begge deler er «potensielle personer», kan jeg til dels skjønne argumentasjonene.

Men dette burde fortelle oss noe også. Hvis forskerene har kommet frem til at det er like mye liv i som utenfor magen (la oss gå utifra at det bare er sånn det er), burde alle som synes det er ok å ta abort sånn generelt, begynne å tenke.

Forslaget om å utføre etter fødsel-abort er horibelt! Men det er egentlig abort også. Tatt i betraktning at man går utifra at et foster på 12 uker har samme moralske status som en nyfødt baby.

Nylig har jeg lest noen myter om abort. Et av dem er at barnet i magen er en del av kvinnens kropp. Men det er en egen kropp der inne, med eget blodomløp og immunforsvar. Dette har jeg tenkte på hver gang noen sier; «Men det er MIN kropp, jeg bestemmer over MIN kropp». Da tenker jeg; Men det er ikke DIN kropp, det er en annens kropp. Hvis man ikke ønsker å bli gravid er det sikreste å ikke ha sex. Ingen prevansjon er 100% sikker.
(svangerskap som følge av voldtekt er for meg et annet tema)

HER er artikkelen om myter om abort, som kan fortelle at fosteret kan føle smerte allerede i uke 10!

Jeg blir oppriktig lei meg når jeg leser om foster som av ulike grunner blir valgt bort, for å si det pent. Hvem er vi mennesker til å bestemme hvem som har livets rett?

Jeg synes også litt synd på de legene som er imot abort, at de ikke kan velge å ikke henvise til abort. Det må være vanskelig for dem når de har en overbevisning om at det er et lite liv, et lite barn. Jeg forstår at de må forholde seg til helseloven og at vi pasientene har rett til det osv. Om jeg hadde vært lege, hadde jeg hatt store kvaler angående dette.

Hvis de legene som mener at det må åpnes for mulighet for etter fødsel-abort, mener dette er på lik linje som abort tidlig i svangerskapet, burde de som mener at etter føsdel-abort er drap også mene at abort tidlig i svagerskapet er drap også – tatt i betraktning at fakta er at det er like mye liv i magen som utenfor magen. Hva synes du?

Jeg opplevde en spontanabort i uke 14, jeg fikk se på og studere fosteret, som hadde negler og blodårer og hadde bare igjen å vokse. Bare to uker tidligere ville jeg kunne tatt abort uten å oppgi noen grunn. Hva er forskjellen på 12 og 14 uker? eller 16? I uke 18 er fosteret ca 20 cm langt. Det er like mye liv det, som når det akkurat har kommet ut av magen.

2. verdenskrig krevde omkring 72 millioner mennekeliv, på verdensbasis blir det uført 26 millioner aborter hvert år, og det regnes at det utføres 20 millioner ilegale aborter i tillegg. Dette er bare på ETT år! Det blir 130 millioner aborter (når jeg bare regner med de lovelige) på samme tidsrom som 2. verdenskrig varte. Detter er bare til sammenlikning.

Et «sorteringssamfunn» hører man også om titt og ofte. Er det dit vi er på vei? Jeg vil ikke dit.

Hva mener du? Er det rom for oss alle? Eller er det noen vi helst ikke vil se blandt oss? I det siste har vi kunnet lese om at fostere med påvist down syndrom kan bli valgt bort.

Jeg legger ved en videosnutt av en 13 år gammel gutt som er venn med en som har sterk celebral parese. Han er beina til denne gutten. Se denne sterke videoen og fortell meg at gutten med celebral parese ikke har livets rett.

Videre tenker jeg at vi kan vokse som mennesker, vi kan utvikle vår gode egenskaper når vi ser og hjelper de trengende rundt oss. Hva blir det av oss hvis ingen trenger oss? Hvis vi ikke vier noe av vår tid til trengende? Det er plass til oss alle. De trengende trenger oss og vi trenger de trengende.

Linda

12 Comments:

  1. Jeg er så enig med deg i alt du skriver Linda….dette er trist:(

  2. Helt enig, jeg vil heller ikke inn i det sorteringssamfunnet. Og at det er MIN kropp som JEG bestemmer om noen skal komme levende ut av, -vel det kunne man jammen tenkt på før man hadde sex, synes jeg, og ikke begynne å mase om når konsekvensene av det melder seg. Denne artikkelen var helt opprørende. Når blir et menneske en person, liksom. Det er kanskje endel opprørske tenåringer rundt omkring i verden som lever farlig hvis det skal være mulig for foreldre å begå senabort bare fordi barna blir en byrde. Og om de er en byrde eller ikke kommer jo an på hva foreldrene prøver å gjøre samtidig også. Masse mygel her. Bare mygel! Uff!

  3. Takk for at du deler dine meninger så sterkt og direkte, Linda. Liker også den respekt du viser dem som har et annet syn på emnet. Du får frem din logikk og dine følelser på en fin måte.

  4. Ja, det er også et godt poeng, Gry; hva foreldrene prøver å gjøre samtidig. Det kan jo bli vrient å gjøre karriere samtidig som man skal ta seg av et utviklingshemmet barn. Det høres ut som et livsprosjekt og da må man prioritere utifra det.

  5. Vanskelig tema…..jeg er for abort, men ikke abort etter fødsel som de snakker om. Skjønn det den som kan!

  6. Jeg leste også den artiklene i går. Jeg tenkte at de og jeg på en måte bruker samme argumentasjon til å komme til helt ulik konklusjon. Jeg er enig i at nyfødte barn og fostre er likestilte, men min konklusjon blir da det motsatte av deres, nemlig at det er like GALT å drepe begge deler, ikke at det er like etisk forsvarlig. Jeg synes » når blir det et liv» er et viktig etisk spørsmål. I noen land har man jo mye høyere abortgrense enn i Norge. I Storbritannia kan du ta abort i uke28. Det er faktisk barn som blir født tidligere enn det som overlever. Jeg skulle faktisk ønske at det var et alternativ i Norge å adoptere bort et barn hvis man føler at man ikke kan ta vare på det. Det må være lettere å leve med vissheten om at du ga noen livet enn at du tok et liv.

    • Jeg er enig med deg, Linda. Det er akkurat den samme argumentasjonen vi bruker til å ikke synes det er riktig å ta abort, nemlig at livet i magen er like mye et liv når det kommer ut av magen.
      Jeg har hørt og lest at noen synes det er et dårlig forslag å adoptere bort barnet sitt, for det vil jo være traumatisk for moren. Hvem kan klare å gi fra seg barnet man har født?! Men jeg mener det er rettferdig overfor barnet. Moren kan også velge å beholde barnet. Men hvis du adppterer det bort, får iallefall barnet en mulighet for å leve. Er det ikke litt feil å ta så mye hensyn til mor og ikke til barnet?

  7. Veldig enig i teksten du har skrevet! Mange gode poeng.
    Er nysjerrig på dine meninger ang voldtekt. Denne videoen har inspirert meg når det kommer til temaet abort. Anbefaler også andre til å sette av tid til den.

  8. Tankevekkende og godt skrevet. Tallene er jo ikke til å holde ut…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.