Da jeg var på ultralyd tidligere, så jordmor at morkaka lå langt nede foran. Derfor måtte jeg til en sjekk til for å se om den ville flytte litt på seg, sånn at den ikke lå i veien for en normal fødsel.
Men den hadde flyttet på seg og babyen ligger fint til for en normal fødsel. Heldigvis!
Jeg har aldri hatt ultralyd så sent, så det var noe nytt. Babyen var kjempesøt! Hihi, ja han var det! Vi kunne se kjaker og hele ansiktet. Det var ikke 3D ultralyd, men jeg syntes han var kjempesøt og gleder meg til å se han!
Jordmor tok også noen mål for å finne ut hvor stor han er, jeg pleier jo å få store barn, så jeg var litt spent på dette.
Han veier 2200 gram nå, som er innenfor mormalen. Gjennomstnittet ved 33 uker er 2000 gram. Hodet lå akkuarat på grafen og vekten litt over. Så foreløbig er han ganske nært gjennomsnittet.
Men de vokser jo mest på slutten, så han har ennå noen uker på seg til å fete seg opp. Men jeg tviler på at han legger på seg hele 3 kg til og blir en 5 kg-baby slik som Eskil. Men man skal aldri si aldri.
Vekten har egentlig ikke så mye å si for fødselen. For det letteste barnet jeg har født, var større rundt hodet enn det tyngste barnet. Og et annet av barna kom med panna først, så den omkretsen blir meget stor. Og jeg klarte å presse ut det barnet også uten hjelp av sugekopp eller tang (selv om det lå klart). Å presse ut det barnet tok EN TIME OG 40 MINUTTER å presse ut! Jeg lå og skalv og hakket tenner i en time etterpå. Snakk om ekstremsport!
Vel, jeg tror magen min har sunket litt nå og den er ganske tung å bære. Men jeg er i god form og klarer det meste og har ikke nevneverdige smerter i bekken eller andre steder.
Jeg elsker magen og beundrer den i speilet! Jeg ser aldri så bra ut som med en stor mage, synes jeg! Jeg elsker å kjenne liv i magen, det er ingenting som kan slå det!
Men jeg må si at jeg gruer meg til fødselen. Men det kan jo bety at jeg ikke er klar ennå, for på slutten så vil man jo ikke annet enn å føde.