Kjedelig opplevelse på helsestasjonen

Helsestasjonen, 4-årskonsultasjon. Vise frem den fantastiske gutten som jeg er så stolt av. Han kan telle til 20! Han er kjærlig, og omsorgsfull overfor lillebroren sin. En aldeles super gutt!

I morges da vi kledde på oss, måtte han si meg noe viktig. «Mamma, mamma, mamma!» Jeg stoppet opp med å ta igjen jakken hans og så på han så han kunne si meg det som han ikke kunne vente med: «Mamma, vi to hører sammen». Ååååå! Smelt!

Vel fremme på helsestasjonen finner han frem biler som han liker å leke med. Men så må han veies og måles, og han forteller alle stolt at han er fire år! Men han rekker ikke å leke så mye, vi må inn til helsesøster. Hun har et «spennende» folder som de skal se på og snakke om for å se om han vet forskjell på størst og minst og om han kan telle til tre og hva som skjer om man ikke skrur av vannet når man fyller i et badekar.

Til å begynne med svarer han på alle spørsmålene. «Hva er det? Hva gjør han gutten? Hva er det som er under bordet? Hvor mange bord ser du? hvilket bord er størst? Hvilket bord er minst?» Men han vil helst bare se selv. Når hun spør hva som står på «det bordet», begynner han å lurer på om hun virkelig ikke forstår noen ting: «Det er en tv vel, vet du ikke det?».

Han synes ikke den folderen fenger noe særlig, han vil fortsette å leke med de bilene.Han føler seg ferdig med å se på den, han har mistet interessen.
Jeg prøver å oppmuntre han til å bare bli ferdig så kan vi leke etterpå. Han løper mot døra. Jeg stopper han og stiller meg foran døra. Han blir sint og sier at han hater meg. Jeg løfter han opp, prøver å kose han glad og sier «Du som er så glad i mamma!?»
Man nå er han sint. Han vil ikke være der.

Helsesøster sier at vi kan bare gjøre dette senere. Hun spør om han noen gang kan sitte i ro hjemme og gjøre noe. Og ja, det kan han vel! Når han driver med noe han velger selv kan han holde en god stund.

Jeg er skuffet. Skuffet over oppførselen hans. Skuffet over at vi ikke kunne gjennomføre en så enkel ting. Kanskje er det fordi han ikke går i barnehage? Kanskje vi ikke har vært flinke nok til å sørge for at han gjør som han får beskjed om? Kanskje han har en diagnose?

Eller…. kanskje han er så smart at han synes ting må ha en hensikt? Og hva var hensikten med å se på den uinteressante folderen? Det tok han jo tre sekunder å se alt som var på bildet! Hvorfor snakke om det i 10 minutter? Visste hun virkelig ikke at det var en TV på det bordet??
Kanskje han er så fritenkende og moden at han ikke trenger å bli sysselsatt? Han kan finne på ting selv. Han liker å gjøre det han holder på med. Han ville leke med de bilene, og så ble han avbrutt. Hvorfor kunne han ikke få leke med de kule bilene? Han hadde jo nettopp funnet de frem!

Vi gikk ut til de bilene. Jeg var irritert, men prøvde å holde maska, jeg var jo tross alt på helsestasjonen, der de skriver ned alt de ser.
Hva tenkte helsesøster? Tror hun at han hadde lært de ordene fra meg? Vi hun skrive i sine papirer: «Uregjerlig gutt, og en mor som ikke har kontroll»?

Hvorfor kunne hun ikke se hvor søt og god han var i morges? Hvorfor kunne hun ikke bare snakket med han om noe han var interessert i? Da hadde hun forstått hvor smart han var!

Vi dro derfra og jeg var fylt med mange forskjellig følelser.

Etter å ha landet litt, etter å ha følt meg som en håpløs mor en stund, etter å ha blitt venner med min fantastiske lille gutt, etter å ha grint litt, så tenker jeg at jeg skulle sagt til helsesøster:

«Jeg tror ikke han synes denne folderen er så interessant. Han er vant til at ting har en hensikt. Han skjønner ikke poenget med å se på ett bilde like lenge som det tar han å se igjennom en hel bok! Og i tillegg snakke om det som om han var en liten baby. Har du noen andre metoder du kan bruke, for akkurat dette fungerer ikke for han. Jeg har f.eks. en «Toget Tomas»-bok hjemme som han elsker å se i, har du noe sånt?»

Det var noe sånt jeg skulle sagt istedenfor å dra derfra med halen mellom beina.
Jeg trenger ikke å skamme meg fordi han hatet meg akkurat når vi var der. Jeg ga fra meg min stolthet og følte meg heller liten. Det var unødvendig. Jeg trenger ikke å beviser for noen hvor fantastisk han er. Det burde holde lenge for meg at jeg vet det. Jeg ble paranoid.

Jeg må huske på det til senere. Ikke tvile på meg selv. Ja, høre på hva andre har å si, ikke vær ignorant, men stole på meg selv. Jeg er ikke håpløs selv om han hatet meg på helsestasjonen. Han er en god gutt og jeg er ikke en håpløs mor.

Men neste gang tror jeg kanskje pappaen skal få være med 🙂

Linda

Lik Absolutt hjemme på Facebook

 

 

 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

25 Comments:

  1. Ronja var akkurat like dann på sin 4års-kontroll. Den folderen var for kjedelig, og selvfølgelig kunne hun telle til tre første gangen, til og med til 20. Men når hun damen satt med den folderen i evigheter nektet hun å snakke mer om den, hun sa vel rett ut at det var kjedelig og lett… Men å variere med en annen bok kunne dem ikke her, de hadde jo ett skjema å følge. Og jeg som alle andre måtte jo skjønne at dem bare følger rutine.
    Knurrer ofte inni meg på slike møter…

    • Så godt å høre at det ikke er bare meg <3 Ja der skjemaene og rutinene. Jeg håper de registrerte hvor utadvendt og livlig og glad han var (før han ble sur da). 🙂

  2. Kjære søte deg! Skjønner akkurat hvordan du tenker og føler…er det ikke rart at hver gang man er på helsestasjonen så føler man at man er oppe til eksamen! Og det er det kjæreste du har som står til test! Det kjæreste du har og det som er så perfekt! Helsestasjonen er et flott og viktig sted, men det er kjedelig når man føler at man «feiler» bare fordi barnet ditt ikke vil gjøre akkurat som de vil der og da! Men tipper du vet akkurat hvor flott gutten din er, og hvor bra mamma du er! KlemM

  3. Livet i Casa Didriksen

    hei.

    Som helsestasjonslege vil jeg bare fortelle deg at dette er noe vi ser kjempeofte 🙂 Nå kjenner jeg ikke din helsesøster, men jeg vil tro at hun på ingen måte tenkte uregjerlig gutt og dårlig mor. Jeg kan tenke meg at hun tenkte «normal fireåring med normal mor»
    De folderne er laget for å favne bredt. I en ideell verden skulle man hatt utstyr tilpasset alle kategorier av barn, men slik er det ikke. Den folderen kan for mange fireåringer by på store utfordringer og være for vanskelig da de rett og slett ikke vet forskjell på over og under, størst og minst. For andre, som for din gutt blir den for enkel og for kjedelig. Dette vet vi, og dette vet din helsesøster også. Og så kan man si at det hele kanskje burde vært avsluttet med en god samtale deg og henne imellom mens 4åringen fikk leke med bilene. Det er synd at du går fra helsestasjonen med så mange vonde følelser.

    Håper jeg ikke gjør deg mer frustrert med mitt svar og håper at neste besøk på helsestasjonen blir mye, mye bedre.

    • Tusen takk for ditt svar. Det var godt å lese:) Jeg må også få legge til at den helsesøsteren jeg har, hun er utrolig fin altså. Så jeg har ingenting vondt å si om henne. Jeg ble nok litt paranoid. Når det gjelder den folderen, så kan man igrunn bruke hvilken som helst bok nesten. Vi leser mye på den måten hjemme. «Hvor er toget? hvilken farge har helikopteret, hva gjør ditt og datt og hvorfor er apen lei seg?»
      Gutten min var jo så glad til å begynne med og hoppet og var flink til å veie og måle seg og alt. Men den foldere var gørr kjedelig. Biler var mye morsommere:) Neste gang tar jeg med pappaen, eller han kan ta seg av det han:)

  4. Jeg tror det er mange som kan kjenne seg veldig godt igjen i denne situasjonen. Det føles som en blir evaluert for hver minste ting som skjer (eller ikke skjer), og til og med babyene merker at mor/far blir litt annerledes (selv om man prøver å unngå nettopp det). Jeg har heldigvis klart å senke skuldrene (ikke så rart, med alle guttene renner vi jo ned dørene der inne), og føler at helsesøsteren og legen ser og kjenner oss. Skjønner godt at du reagerte som du gjorde, og særlig den etterpåklokskapen kjenner jeg meg veldig igjen i.. 🙂 Og bilere ruler alltid over kjedelige foldere… 😉

  5. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver ja. 🙂
    Jeg hadde det litt slik på 2 års kontrollen, og hadde det mye likt på 4 års kontrollen med eldste. 🙂
    Det er lett å tro det verste når ungene fullstendig slår seg vrang, og jeg er enig i at man kanskje kunne ha avbrutt litt og så gjort noe annet for så å komme tilbake til den foldern noen minutter etterpå. 🙂

    • Jeg, jeg foreslå å kanskje ta den synstesten og så prøve igjen etterpå med den «idiotiske» folderen. Han hadde kanskje syntes det var gøy med synstest:) Jeg prøvde å oppmuntre som best jeg kunne. Jeg vet jo hva som pleier å funke for å oppmuntre han. Men men, får prøve igjen senere. Da kan pappaen ta han med:)

  6. Uff, så synd at du fikk en slik opplevelse! Men jeg tror nok som fler her at de ikke tenkte eller skrev slik om hverken deg eller gutten din. Da tar de i tilfelle feil. Når det er sagt syns jeg det er synd at man skal bli så veldig vurdert overalt. Har hørt flere veninners opplevelser fra barnehager hvor de får beskjed om at barnet deres ligger sånn og slik an i forhold til hvor de «burde» være. Jeg kjenner at jeg forbereder meg allerede nå på hvordan jeg kan møte slikt på en klokest mulig måte. De kan prøve seg på å komme her og kommer her…
    Du er superflott, og en superkjærlig mor, Linda! Og man kan da se på alle barna dine at de har det godt? Jeg syns i hvertfall det. Selv om det sikkert går en kule varmt av og til hos dere også, som hos oss andre, syns jeg barna dine stråler av at de har et godt hjem og en god familie, de ser glade, selvsikre og trygge ut:)

    • Takk skal du ha Solveig! Det varmer å høre sånt fra en som faktisk kjenner meg og barna:) Jeg tror nesten ikke det er til å unngå å føle seg «overvåket» av og til. Det hører antagelig med til det å være forelder. Dessverre. Men det er jo også bra at man prøver å fange opp de barna som kunne trenge litt ekstra også. Jeg skjønner jo det liksom.
      Men det ble litt kipt i dag, det ble jo det. Men jeg kan jo si at jeg har aldri opplevd det på helsestasjonen med de andre barna. Jeg har tross alt flest gode opplevelser, og har opplevd å fått skryt fordi barna mine har vært så flinke til å rydde etter seg når de har vært der. Man får ta med seg det man kan:)
      Stor klem!

  7. Takk for at du delte dette! <3

  8. Søte du ! Søte søte søte du !
    Du må ikkje vere så streng mot deg sjøl.. Er ikkje noe kjekt å høre noe sånt fra våre små. Men titt og ofte sier Liam «eg vil ikkje ha en mamma. Eg vil ikkje ha en pappa. » Men de vet jo ikkje ka det vil bety sånn sett..
    Men skjønner att du ville att han skulle vise seg fra si beste side og 😀 Men helsesøstra vet nok godt om kordan 4åringer er :):)

    Klem

    • Ja, hun gjør nok det. Og jeg må jo legge til at denne helsesøsteren er av den beste sorten. Ingen ting vondt å si om henne altså:)

  9. Hei, den foldern har faktisk en funksjon. Så litt rart av deg å avvfeie den som sludder. Det er ikke alle fireåringer som kan forklare preposisjoner, telle, farger, tegne en forståelig tegning osv. Og det er jo noe en fireåring bør kunne. Derfor er den viktig for å få fatt i de som virkelig henger etter. Helsesøstre ser jo også på om barnet klarer å fokusere, oppfatte spørsmål og følge med. Gutten din hadde en dårlig dag på helsestasjonen, og det betyr jo ikke at han dum eller han har en dårlig mor. Men man vil jo gjerne få gjennomført en test som fagperson og således blir det sikkert anført at han ikke var så «samarbeidsvillig» i dag. Dette er jo den siste testen før skolestart, og for barn som ikke går i barnehage er derfor 4-årskontrollen veldig viktig. I barnehagen har man jo kontinuerlig oppfølging og tilbakemeldinger på utvikling eller eventuelle avvik. Hilsen en som utreder de som faller utenfor.

    • Hvis du oppfatter det slik at jeg avfeier den folderen som sludder så har du misforstått. Jeg forstår utmerket dens funksjon. Vi hadde bare en dårlig dag på helsestasjonen som du sikkert forstod. Gutten min samarbeidet helt fint han, helt til han syntes det ble for lenge. Det ble kjedelig for han. Han svarte rett på alle spørsmålene knyttet til folderen. Det ble rett og slett for kjedelig for han. Dessuten hadde han akkurat blitt avbrutt midt i noe han holdt på med. Jeg synes det var bra gjort å om stille seg så fort. Så sånn sett var han ganske samarbeidsvillig likevel. Hadde vi begynt med sysntesten først, så hadde vi kanskje fått gjennomført alt også. Det hjalp ikke akkurat for min del at jeg hadde vært oppe til langt på natt og hatt en peptalk med tenåringen min. Man blir trøtt av sånt, og da tåler man litt mindre. Hadde dette vært en annen dag, hadde jeg kanskje følt og reagert på en helt annen måte.

  10. Fru Jacobsen -Kone og mamma til tre

    Storebror her syntes heller ikke den folderen var noe 🙂 Og da begynte hun med noe vrøvl om at han hadde klart det i bhg. Og at han ikke snakket tydelig nok og at han var for rastløs. Jeg fikk vel liret av med noe om adekvat oppførsel og utdatert folder. 😉 Men det skal sies at vår helsesøster snakker til meg som om jeg er baby og ikke har hatt barn før.

    Feks: skulle hun vise meg hvordan et termometer ser ut på 6 ukerskontrollen til baby nr 3!!

    • Ikke noen god følelse når helsesøster snakker til deg som om du er en baby. Kanskje de er vant til at mange mødre er uerfarne selv om de har flere barn? Men man kan jo heller gjøre som min helsesøster gjør. Hun stiller bare noen helt enkel spørsmål og spør om det er noe jeg ønsker å spørre om. Det er litt nedlatende å antyde at barnet hadde klart seg bedre om det var i barnehage. Det vet hun da ikke? Antagelig hadde det vært det samme utfallet. Som du vet har ingen av mine gått i barnehage, og de alle har hatt hver sin utvikling. Ett av dem snakket fra 1, 5 år, og sa r før 3 år. Han var langt foran. Han ligger også langt foran i leseferdigheter i forhold til sitt trinn. Men jeg har også en som ligger litt bak. Barn utvikler seg i eget tempo nesten enten man vil det eller ikke. Men ja, noen har nytte av barnehage på forskjellig vis. Men om barnet følger en normal utvikling, tror ikke jeg at barnehage fra eller til spiller noen rolle. Spesielt ikke om barnet har søsken å bryne seg på. Har den ikke det, tror jeg barnehage kan være nyttig, men ikke med overdreven bruk. Kjernetiden mener jeg holder lenge for å dekke leke og sosialiseringsbehov. Kanskje ikke engang hver dag heller:)

  11. Å ja, jeg husker den folderen! Min gutt var heller ikke intressert. Men elsker bøker med handling i og sitter der trollbundet i tyve minutter. Rart man ikke kan ha et litt individuelt opplegg for barna, de har jo ulike interesser som voksne også har. Slike episoder tror jeg vi mødre kan huske mens barn og de rundt glemmer dem fort.

    • 😀 Hehe, gutten min er på bokstaver han nå. Siden han har eldre søsken så lærer han ganske fort. De dikker ikke med han slik en mamma lett kan gjøre. Til dem er han nødt til å uttrykke seg med korrekt. Han vil ha handling, og liker en utfordring. Han kjenner igjen «bokstaven sin» når han ser den i en overskrift i en avis for eksempel. Han kan også «mamma sin» bokstav. Hadde ikke forundret meg om jeg kunne ha klart å lære han å lese før han begynte på skolen, hvis jeg bare går inn for det.
      Han fortalte helsesøster om hvilken film han likte. Og han kunne ha fortalt hva den handler om hvilke figurer vi møter der. Han henger med på storebrødrene sine interesser og lærer fra dem. Han er veldig heldig:)

  12. Kjære deg, jeg skjønner godt hvordan du følte det etter timen på helsestasjon. Men det er jo bare fordi at du er en så god mor at du føler det sånn. Hadde du ikke vært så engasjert i barna dine som du er, hadde du nok heller ikke følt deg så nedstemt etterpå!

  13. Jeg har en 4-åring som absolutt ikke oppfører seg normalt verken på helsestasjon, hos tannlegen, hos frisøren eller andre slike steder. På 4-årskontrollen nektet han å veie og måle seg, det endte med at pappaen måtte veie seg mens han holdt gutten, og målinga måtte vi ta hjemme. Jeg synes det er litt flaut, spesielt når det står fagpersoner rundt og ser på at jeg ikke klarer å overtale min egen sønn til helt enkle oppgaver. Men men. Det går seg nok til 🙂 Tror helsesøster og leger er vant til litt av hvert, og de bør vel ikke ta det som skjer på en slik kontroll som et bevis på hvordan ungen vanligvis er, det er jo en ganske unaturlig situasjon.

Comments are closed