Jeg leste nettopp et innlegg av en mamma som ikke lenger orker styret med pakkekalender og hun tror at mange barn gruer seg hver dag fordi de ikke får like fine ting i pakkekalendere som vennene sine.
Det kan kanskje stemme, og forskjellene er nok enorme.
Denne mammaen har hoppet av denne karusellen og det forstår jeg veldig godt!
Hun er ikke alene. Jeg er heller ikke med på den karusellen. Jeg har laget pakkekalender i alle år, men ikke en sånn en der barna får ordentlige gaver hver dag, det har vært sjokolade, seigmenn, hårstrikker og slike småting. Jeg slutter med dette fordi det tar så mye tid (jeg har jo 7 barn) og fordi det blir dyrere enn enkle sjokoladekalendere.
Jeg har aldri engang tenkt tanken på at barna skulle ønske seg ordentilge pakker hver dag frem til jul. Jeg har hørt om barn som f.eks. får et PS-spill og andre litt dyre ting hver dag.
For oss er ikke det aktuelt. Det er da bare en nedtelling? Vi har ikke råd til det heller. I år har jeg bare kjøpt en sjokoladekalender til 10 kr til hver.

Og det at mange barn blir lei seg fordi de ikke får like mye som andre…
-Det gjør ikke noe. Slik er verden. Slik er livet. Det vil alltid være noen som kan dra på flotte ferier, som kan feire bursdag på et lekeland med alle vennene sine, som får dyre pakkekalendere, som får dyre bursdagsgaver.

Men det gjør ikke noe. Ingen har vondt av det at andre har mer. Det vil alltid være sånn.
Og så slitsomt det er å hele tiden skal holde tritt med de som har mest. Særlig når man faktisk ikke egentlig har råd. Jeg leste for litt siden at det er mange foreldre som fortsatt betaler for julegavene som de ga til barna sine SIST jul! Hallo!? Er det mulig!

Foreldre som ikke har råd til dette kjøret trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Og hvis barnet blir lei seg for at det ikke har det samme som de andre…så javel, da er det litt lei seg. Men det er ikke farlig. Det går over og mest sannsynlig lærer det barnet mer om livet enn om man hele tiden skal værne om og gjøre alt en kan for at barne ikke skal skille seg ut på noe vis.

For litt siden, så vi på filmen «Matilda» sammen som familie. Mot slutten er det en scene der Matilda leker sammen med sin nye mamma, hun som var den snille læreren hennes. Elias elsker denne scenen. Og han spoler tilbake for å se den flere ganger.
Han synes det er så fint å endelig få se Matilda få det hun trenger, en mor som er sammen med henne og som ser henne og som tar seg tid til å være sammen med henne.

Det er det barn trenger; foreldre som tar seg tid.

Dyre pakkekalendere eller merkeklær sier egentlig ikke noe om hvor høyt barna er elsket. Eller for å si det på en annen måte; Fravær av dyre pakkekalendere og dyre merkeklær betyr ikke at et barn ikke er elsket. Foreldre som ikke kan gi barna sine alt som vennene deres får kan ta det helt med ro. Det viktigste er å se barna sine, snakke, leke, kose og veilede og lære dem om livet som av og til virker svært urettferdig.

Det er verre å mangle oppmerksomhet fra sine omsorgspersoner enn å mangle en dyr jakke eller en dyr pakkekalender!